RIKTIG TANKE: – Dette er ikke et tilfeldig valgt sted. Dette botilbudet er kjernen av det som er det viktigste av i denne opptrappingsplanen, uttalte Bent Høie (H), da han la frem opptrappingsplanen på boenheten for rusomsorg i Østerdalsgata i Gamle Oslo.
Her avbildet på boligens takterasse, med Kari Kjønaas Kjos (Frp) og Sveinung Stensland (H). Foto: Lasse Moe
Flertall for milliardløft til rusomsorg
Regjeringen gir 2,4 milliarder de neste fem årene til opptrappingsplan for rusfeltet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Opptrappingsplanen for rusfeltet ble godkjent i dag av kongen i statsråd.
– Dette er et historisk dokument. Dette er første gang at vi vedtar å opptrappe midler til rusomsorgen med 2,4 milliarder kroner i løpet av fem år, sa helseminister Bent Høie (H) da han la frem planen.
Forpliktelsen er et samarbeid mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.
– Opptrappingsplanen har blitt sånn som jeg ønsket, i det at den er konkret. Den er en proposisjon og et beslutningsdokument som nå fremmes for Stortinget. Det betyr at den er forpliktende i den femårsperioden og planen inneholder konkrete satsinger og beløp. Det er helt i tråd med det jeg har lovet tidligere. Nemlig en opptrappingsplan for rusfeltet, modellert etter opptrappingsplanen for psykisk helse, sier Høie til Dagens Medisin.
Kommunene får midler
– Vi starter godt allerede i 2016. Stortinget behandler nå et budsjettforslag på 495 millioner kroner som første start, sa Høie under presentasjonen av planen.
Fortrinnsvis er det kommunene som vil få mer penger i opptrappingsplanen.
– 400 millioner kroner går direkte til kommunene. I tillegg er det øremerkede midler til kompetanseordninger, nasjonal domstolskontroll og en rekke andre tiltak på arbeidsmarkedssiden. Dette bidrar til en god start på opptrappingsplanen, sier Høie.
Helseministeren presiserer at de så vil følge opp bruken av midlene i kommunene.
Disse forpliktelsene får kommunene
Høie mener at opptrappingsplanen løfter de rusavhengige tydelig inn i samhandlingsreformens virkemidler.
– Fra 2017 får kommunen betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Rusavhengige og mennesker med psykisk helseproblem vil også få rettigheter til de kommunale akuttsengene. I tillegg skal vi jobbe med å etablere pakkeforløp for ruspasientene. Det vil involvere kommunene. Samtidig som vi gir kommunene penger til å løse oppgaven, klarer vi etter min oppfatning, å få økt oppmerksomhet på denne pasientgruppen i kommunene.
Hvordan blir pakkeforløpet for den enkelte pasient?
– Vi lager gode samarbeidsordninger og gode forløp, så vil det alltid være individuell tilpasning i etterkant, i den praktiske gjennomføringen av pakkeforløpet.
Vil ha brukererfaringer
Høie pekte også på at et av hovedpunktene i planen er å skal sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg. Samtidig skal den prioritere kvalitet i behandlingstilbudet, sysselsetting, bolig, sosialfaglig oppfølging og meningsfulle aktiviteter.
Han fremholder at brukermedvirkningen er ivaretatt og skal ivaretas videre, i opptrappingsplanen.
– Vi bruker jo brukermedvirkning på nasjonalt nivå når vi lager opptrappingsplaner. I tillegg skal det ansettes flere med brukererfaring i spesialisthelsetjenesten. Vi mener også at kommunene bør bruke folk med brukererfaringer inn i sine tjenester, sier Høie.
Må snu «pyramiden»
– Dette betyr økte muligheter til en sammenhengende behandling. For mange glipper det fordi det ikke er et botilbud, og tilbud for aktivitet eller jobb. Dette fører til at flere kommuner kan tilby bolig først, og ikke sist som en premie til de som har blitt avruset, sier stortingspolitiker Ketil Kjenseth (V) som understreker at det er viktig å snu denne «pyramiden» på hodet.
Kjenseth forteller at han er fornøyd med øremerkingen, slik den er foreslått i planen.
– Bo-midlene går gjennom husbanken. Det betyr at kommunene ikke kan bruke dette til noe annet. Dette er veldig viktig. Når det kommer til aktivitet og jobbtilbud så er kommunene ulikt stilt. Derfor er det bra at det frigjøres midler på disse områdene, sier han.
