Det nye graderingssystemet heter GRADE-CERQual. Med graderingssystemet prøver forskerne å standardisere fire komponenter, som skal brukes i vurderingen av kvalitative kunnskapssammendrag.
– Forskere som arbeider med kunnskapsoppsummering av kvalitativ forskning kan bruke CERQual til å vurdere, analysere og rapportere resultatene fra oppsummeringene, sier seniorforsker og førsteforfatter Simon Lewin på Kunnskapssenteret.

– Beslutningstakere og andre brukere av forskning lurer gjerne på om de kan ha tillit til et forskningsresultat. CERQual er utviklet nettopp for å gjøre det enklere å foreta slike vurderinger på en systematisk måte, sier han. 
Kunnskapssenteret har ledet det norske forskningsbidraget, som inkluderer forskere fra Oslo og Bergen.

– Ofte brede funn    
– I metanalyser av kvalitativ forskning, så er det ofte brede funn. Det kan være mange forskjellige sider av en problemstilling. Det er ofte mer enn ett svar, sier medforfatter Benedicte Carlsen, seniorforsker ved Uni Research Rokkansenteret til Dagens Medisin.
Hun sier at hensikten med å utvikle den nye graderingsmetoden er å estimere hvor sikker en er på et funn, i en kunnskapsoppsummering av kvalitative data. Oppsummeringer som ofte gjøres på bakgrunn av intervjuer, og andre ukvantifiserbare mål.
– Dette skiller rangeringsmetoden fra GRADE, som er en graderingsmetode for å gradere metaanalyser på studier av kvantifiserbare data, som eksempelvis randomiserte og kontrollerte studier, forklarer Carlsen.

Slik kontrolleres kunnskapen
Ifølge forskningsartikkelen brukes fire ulike komponenter (vurderingskriterier), for å vurdere hvor mye tillit en skal ha til funnene i kunnskapssammendraget.
Slik vurderes henholdsvis: Metodebegrensninger, relevans, datasamsvaret på tvers av studiene (koherensen) og dataomfanget.

Les også blogginnlegget: Kvalitativ kvalitet?

Oppdrag fra WHO
– Vi begynte med å utvikle graderingssystemet for å lage retningslinjer for Verdens helseorganisasjon (WHO), forteller medforfatter Claire Glenton, som vanligvis jobber på Kunnskapssenteret.
Hun lager Cochrane-oversikter og leder Cochrane i Norge.
Cochrane er en uavhengig internasjonal organisasjon, som lager kunnskapssammendrag av helseforskning.
Forskyvingserfaringer
– Den første oppgaven fra Verdens helseorganisasjon gikk ut på å utrede erfaringer når en forskyver oppgaver for kvinne- og barnehelse nedover i systemet.
 – Eksempelvis fra legespesialister til allmennleger, leger til jordmødre eller fra sykepleiere til lekfolk i helsetjenesten.

Ikke-profesjonelle helsearbeidere
Carlsen utdyper at arbeidet med å utvikle et nytt graderingssystem, begynte ved at WHO ønsket en oppsummering av kvalitativ forskning på erfaringer ved bruk av lekfolk i helsetjenesten.
– WHO hadde behov for en mal på å gradere kunnskapsgjennomganger, så de kunne sende graderingsretningslinjer rundt i verden.
– Dette var nyttig dersom fattige land skulle vurdere slike kunnskapsoppsummeringer som viser hva som er lurt, og hva de må passe på, dersom de tar i bruk lekfolk i helsetjenesten.  
Kvalitativ Cochrane-oversikt
Carlsen peker på et eksempel fra forskningsarbeidet for WHO, som ifølge henne er den første kvalitative kunnskapsoppsummeringen hos Cochrane.
Rapporten oppsummerer ikke-profesjonelle helsearbeideres erfaringer, som har jobbet med mor og barne-helsetiltak.
Les mer om graderingssystemet i PLOS Medicine-artikkelen: http://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1001895