Magne Nylennas blogg

Kvalitativ kvalitet?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Magne Nylenna

Magne Nylenna er direktør for Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og redaktør for Helsebiblioteket.no. Han er professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Nybrottsarbeid om vurdering av kvalitativ forskning
Beskyldninger om å undervurdere all kunnskap som ikke bygger på randomiserte, kontrollerte forsøk rammer iblant Kunnskapssenteret og andre som oppsummerer forskning. «Både erfaringsbasert kunnskap og undersøkelser utført med annen metodologi, for eksempel pasientserier, kasuistikker og kvalitative studier, gir innsikt i virkeligheten», heter det i en slik kritikk.

Selvsagt er det både plass og behov for andre forskningsmetoder enn de kontrollerte intervensjonsstudiene. Dels finnes det mange områder det er umulig å gjennomføre slike studier på, dels får vi en annen type innsikt og forståelse gjennom andre tilnærminger, for eksempel gjennom kvalitativ forskning. Noen spørsmål lar seg simpelthen bare besvare ved kvalitative studier.

Utviklet ny metode
Mens vi etterhvert har utviklet gode metoder for å oppsummere og vurdere kvaliteten av kvantitativ forskning, har vi imidlertid manglet slike metoder for å vurdere kvalitativ forskning. Dette er nå ferd med å endre seg.

Med forskere fra Kunnskapssenteret i spissen har en internasjonal gruppe utviklet og nylig presentert en metode for vurdering av påliteligheten av oppsummeringer av kvalitativ forskning. Metoden kalles CERQual, som står for “Confidence in the Evidence from Reviews of Qualitative research”.

CERQual bygger på fire komponenter:
• Kvaliteten på de inkluderte studiene.
• Datamengden som støtter funnet.
• Relevansen av dataene
• Samsvaret mellom funnene

Les også: Nytt graderingssystem for kunnskapssammendrag

Enklere for beslutningstakere
Prosjektet er et godt eksempel på den metodeutvikling på høyt internasjonalt nivå som foregår i Kunnskapssenteret. Brukt på riktig måte vil denne vurderingsmetoden gjøre det enklere og sikrere for beslutningstakere å bruke kvalitative kunnskapsoppsummeringer. I neste omgang vil det kunne øke både betydningen og nytten av kvalitativ forskning.

Slik motbeviser vi også påstandene om «sneversyn» og «fundamentalisme» i systematisk kunnskapsarbeid. Det finnes egentlig bare to typer kunnskap: god eller dårlig. Metoder for å skille disse typene fra hverandre, er det alltid behov for.


Les også: Er kunnskap fra kvalitativ forskning til å stole på?
 

Powered by Labrador CMS