VARIASJONER: Det er ulike kriterier for å bruke ambulansehelikopter ved de forskjellige helikopterbasene, og det finnes ingen felles, nasjonale kriterier. / Arkivfoto Foto:

– For få alvorlig skadde hentes med helikopter

Drøyt halvparten av alvorlig skadde pasienter i 2013 ble transportert med legebil eller helikopter med anestesilege om bord. – Overraskende lav bruk, mener traumeprofessor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

PÅPEKER: – For få alvorlig skadde hentes med helikopter, sier Torben Wisborg, leder av Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål. Foto: Foto: Ivar Greiner, Helse Finnmark

Førsteforfatter av studien, som ble lagt frem under Kirurgisk høstmøte forrige uke, er UiT-professor Torben Wisborg, leder av Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi, Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.
I 2013 rykket helikopter eller legebil med anestesilegebemanning ut til drøyt halvparten av alle alvorlig skadde pasienter. Wisborg hadde forventet at en større andel av disse pasientene hadde fått behandling av anestesilege før de kom til sykehus.
Ble overrasket
Studien viser at 604 pasienter, av i alt 3535 registrerte traumealarmer, var alvorlig skadet. Av disse fikk bare 51 prosent prehospital behandling av anestesiolog.
– Vi ble overrasket over at dette gjaldt bare drøyt halvparten. For få alvorlig skadde hentes med helikopter, sier Torben Wisborg til Dagens Medisin.
Forskerne gjennomgikk tall fra 2013 som omfattet komplette data fra tre traumesentre og 17 akuttsykehus. 75 prosent av traumesentrene, og 53 prosent av alle akuttsykehus, hadde komplette data. Pasientene ble klassifisert som alvorlig skadde hvis de hadde en skår på over 15 ut ifra det internasjonale systemet Injury Severity Score (ISS) for fysiske skader.
Seks av ti alvorlig skadde pasienter som ble transport med anestesilege i helikopter eller bil, ble brakt direkte til traumesenter. For pasienter som primært ble innlagt på akuttsykehus, utgjorde denne andelen 37 prosent.
– Det prehospitale systemet med anestesiologer og helikoptre ble introdusert i 1978, og 37 år senere er bruken lav, sier Wisborg.
Etterlyser nasjonale kriterier
– Hva tror du er årsaken til at andelen ikke er høyere?
– Det er ulike kriterier for å bruke ambulansehelikopter ved de forskjellige helikopterbasene. Vi har ingen felles, nasjonale kriterier, svarer Wisborg.
– Er dette noe dere jobber for å få til?
– Ja, vi har kommet med innspill til dette i den nye traumeplanen som nylig er overlevert fagdirektørene. Her har vi også innspill til en ny indeks for medisinsk nødhjelp, sier Wisborg.
– Kan det være gode forklaringer på hvorfor halvparten ikke fikk prehospital behandling med anestesilege?
– Noen kan ha skadet seg nærmere sykehuset. Men selv i for eksempel Oslo, som har to anestesilegebemannede biler, kan dette ikke forklare den lave andelen, svarer Wisborg.
Han forteller at dødeligheten hos alvorlig skadde traumepasienter er på cirka 20 prosent. Studien var ikke designet for å kunne se på dødelighet.
Medisinsk indeks
Fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid, er enig med Wisborg i at bruken er for lav.
– AMK, som tilkaller luftambulanse, bruker medisinsk indeks. Denne indeksen er nok for dårlig til å si noe om når luftambulansen bør brukes og trolig for dårlig til å kunne forutsi når det er behov luftambulanselege, sier Sollid, som legger til:
– Når bare 51 prosent av hardt skadde fikk legebemannet prehospital behandling, kan det også være et tegn på manglende ressurser. Dekningsgraden på papiret er ganske bra, men når et helikopter er på oppdrag, er det jo ikke tilgjengelig for alvorlig skadde. Kanskje burde noen flere baser enn Akershus ha to helikoptre, ikke minst med tanke på at luftambulansen også har en del oppdrag om overflytting av pasienter.
«Indeksen må styrkes»
Sollid mener flere tiltak kan bidra til at den lave prosentandelen kan økes:
– Indeksen må styrkes, og vi må ha klare retningslinjer for utrykning. I dag er det litt for mye opp til hver enkelt AMK, noe som gir store variasjoner i bruk. I Helse Sør-Øst er det nå en egen AMK-koordinator som kun er ansvarlig for å kalle ut luftambulansen. I tillegg trengs et nasjonalt register. I Finland har de det, og de har brukt dette til å dimensjonere tjenesten, sier Sollid, som er lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Powered by Labrador CMS