Forsvarer bruken av omdiskutert plan

Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, har uttrykt stor bekymring for bruken av Liverpool Care Pathway (LCP), en tiltaksplan for pasienter i livets sluttfase.
Hun mener blant annet at det mangler kompetanse på sykehjemmene til at sjekklisten er forsvarlig å brukes.
Forutsetninger
Seksjonsoverlege og UiB-professor Dagny Faksvåg Haugen er leder av Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, som bistår de i Norge som ønsker å innføre LCP.

Hun forsvarer bruken.

– Vi mener at dette er en trygg og god plan og sjekkliste. Men det er en del forutsetninger som må være til stede for at planen kan brukes, som for eksempel at personalet må ha kompetanse i lindrende behandling, de må kunne vurdere når en pasient er døende, må kunne kommunisere med de pårørende og må kunne gi god symptomlindring. Planen forutsetter at de som skal bruke LCP, har kompetanse i lindrende behandling, sier Faksvåg Haugen til Dagens Medisin.
«Ikke uoppnåelig krav»
– Er det ikke risikabelt å bruke en metode som forutsetter svært høy kompetanse, noe som ofte er en mangelvare ved sykehjemmene?
– LCP forutsetter ikke svært høy kompetanse, men forutsetter at personalet har en grunnleggende kompetanse i å ivareta døende og deres pårørende, og dette bør jo alle sykehjem ha. Dette er ikke uoppnåelige krav, mener Faksvåg Haugen.
Hun legger til at kritikken som er fremkommet, handler om andre ting enn selve innholdet i LCP.
– Store deler av kritikken av LCP, handler egentlig om for dårlig kompetanse og for dårlige beslutningsprosesser, understreker Faksvåg Haugen, som legger til at LCP har vært brukt i Norge i nær ti år.
Mener var en politisk beslutning
– Storbritannia utfaser bruken av LCP. Hvorfor mener du at Norge likevel skal bruke den?
– Det ble gjort en granskningsrapport i England ut fra medieoppslag om uheldige hendelser knyttet til LCP. Rapporten viste at det var situasjoner hvor LCP var brukt, og hvor omsorgen ikke hadde vært god. Dette var ved engelske akuttsykehus, og det kom frem at bruken av planen ikke alltid var godt kvalitetssikret og implementert.
– Men selve planen ble også vurdert av granskingskommisjonen, og konklusjonen var at det ikke er noe galt med planen i seg selv. Når den brukes etter intensjonen, bidrar den til en god død. I rapporten var det mange som viste god bruk. Vi var overrasket over at en av konklusjonene var at LCP skulle fases ut. Vi ser på det som en politisk beslutning.
Sykehjem brøt loven
Ifølge Sandefjords blad har Fylkesmannen i Vestfold konkludert med at et sykehjem brøt loven i forbindelse med at LCP ble benyttet hos en sykehjemspasient. Det var pårørende som meldte saken til Fylkesmannen, etter at pasienten var død.
Lovbruddene er i følge avisen, som har skrevet flere saker om LCP i juni, blant annet knyttet til de pårørendes rett til informasjon samt at det var uklart hvorfor medisinsk behandling ble avsluttet.
– Kjenner du til at der er flere tilfeller som er meldt til Fylkeslegen?
– Jeg kjenner ikke til noen tilfeller i Norge, utover det som er sitert i mediene, svarer Faksvåg Haugen.
Leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, Bettina Husebø, som mener bruken av LCP ved norske sykehjem bør stoppes, sier hun kjenner til flere lignende tilfeller.
– Men her har de pårørende ikke orket den store belastningen med å gå videre med saken, sier Husebø.
Dagny Faksvåg Haugen sier hun er glad for at Helsedirektoratet nå har bestemt seg for å gjøre en gjennomgang av hele det palliative tilbudet, inkludert LCP.
– Det er vi selvfølgelig positive til. Vi ønsker best mulig kvalitetssikring av arbeidet med alvorlig syke og døende, sier Faksvåg Haugen.