NORSK STUDIE: Data fra undersøkelsen Ung i Norge viser at lettere psykiske plager ikke fører til mer fyll hos tenåringer, mens det var en sammeheng mellom mindre alvorlige psykiske plager og det å drikke seg beruset i tidlig voksenalder. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen sammenheng mellom tristhet og tenåringsfyll

I perioder hvor norske tenåringer opplever tristhet, engstelse eller uro, drikker de seg ikke oftere fulle enn ellers.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

IKKE HOS UNGE:– Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er trolig mer utbredt blant eldre folk og mer erfarne drikkere, sier forsker Hilde Pape ved Sirus. Foto: Sirus

Data fra undersøkelsen Ung i Norge viser at lettere psykiske plager hos tenåringer ikke fører til mer fyll.
Mens tidligere forskning har vist en sammenheng mellom tung depresjon og økt risiko for alvorlige alkoholproblemer, har det ifølge forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) manglet studier på lettere psykiske plager hos unge og alkoholinntak.
Først i ung voksenalder
Pape står sammen med forskerkollega Thor Norström ved Stockholms universitet bak studien som nylig er publisert i Drug & Alcohol Review.
– Vi fant ingen sammenheng i det hele tatt mellom lettere psykiske plager og det å drikke seg full i tenårene. I tidlig voksen alder, derimot, var depressivt stemningsleie forbundet med økt risiko for å drikke seg beruset, sier førsteforfatter Hilde Pape ved SIRUS til Dagens Medisin.

Hun påpeker at sammenhengen mellom alkoholinntak og psykisk helse ikke gjaldt for angst og uro, men for depressivitet.
– Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er trolig mer utbredt blant voksne mennesker, som er mer erfarne drikkere.Tenåringer nærmer seg alkohol med nysgjerrighet, og drikker som oftest for å være sosiale og for å ha det gøy, legger Pape til.
Forebygging viktig
Forskerne har sett på data fra unge som ble kartlagte i 1992 og fulgt dem opp to, syv og 13 år senere. Svarresponsen på undersøkelsen var 60 prosent, og studien omfatter svar fra 2171 personer som i 1992 var mellom 13 og 17 år gamle.
– I studien har vi brukt statistiske metoder som sannsynliggjør årsakssammenhenger. Når vi nå finner at det er en kobling mellom depressivitet og fyll, så handler det antakelig om et årsak-virkning-forhold, sier Pape.
Deltagerne oppga hvor ofte de hadde drukket seg beruset det siste året. I tillegg besvarte de en rekke spørsmål om depressivt stemningsleie og mindre alvorlige symptomer på angst.
Selv om forskerne ikke fant holdepunkter for at det å ha lettere psykiske plager som tenåring øker sannsynligheten for at de drikker mer, fant de altså en sammenheng i overgangen til voksenlivet, som Pape mener er viktig.
– Det er viktig at helsevesenet kartlegger alkoholbruken til unge voksne som har lettere psykiske plager for å unngå at de får et problemfylt forhold til alkohol, sier Hilde Pape.

Powered by Labrador CMS