– Trenerne viktige i kampen mot spiseforstyrrelser

I en nylig publisert studie i Medicine and Science in Sports and Exercise har Marianne Martinsen og medforfattere sett på hvordan kunnskapen om spiseforstyrrelser kan økes blant trenerne ved landets toppidretts- og skigymnas.

Doktorgrad
Den er en del av Martinsens doktorgrad, som kartlegger forekomsten av spiseforstyrrelser i idretten og dernest ser på om nye tilfeller kan forebygges.

– Doktorgradsarbeidet viser at 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene i førsteklasse ved toppidretts– og skigymnas har spiseforstyrrelser, det er langt flere enn i normalbefolkningen, sier Martinsen, som tok doktorgraden ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøyskole.

Forebygging
I sin doktorgrad utviklet og innførte Martinsen og kollegene et forebyggingsprogram overfor både trenere og utøvere.

Programmet gikk over ett år. Halvparten av landets toppidretts- og skigymnas deltok, mens den andre halvparten utgjorde kontrollgruppen og fikk ingen tiltak. Alle skolene ble fulgt i tre år.

Ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser
Tiltakene som var rettet mot utøverne hadde fokus på blant annet selvfølelse, selvtillit, vekst og utvikling og ernæring, og er nærmere belyst i en tidligere publisert studie fra doktorgradsarbeidet.

- Det var ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser på skolene som mottok forebyggingsprogrammet, mens 14 prosent av utøverjentene ved de andre gymnasene utviklet spiseforstyrrelser i perioden, sier Martinsen.

Tiltak for trenerne
En egen tiltakspakke ble utviklet for trenerne. Den inneholdt blant annet seminarer hvor hensikten var å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser, hvilke tegn de bør være oppmerksomme på, hva de kan gjøre hvis de bekymrer seg for utøverne og hvordan de kan bidra i det forebyggende arbeidet.

Trenerne mottok også et hefte med informasjon om spiseforstyrrelser.

Må involveres
Martinsen mener det er svært viktig å involvere trenerne i forebyggingen.

– Trenerne er viktige rollemodeller i utøvernes liv og har stor innflytelse. Hvis de sier at en utøver skal gå ned tre kilo, så gjør vedkommende det. Det er derfor svært viktig at trenerne har nok kunnskap om problematikken, sier Martinsen.

Varig endring i kunnskap
Studien viser at kunnskapsnivået blant trenerne økte etter programmet.

– Ni måneder etterpå så vi at trenerne som mottok tiltakspakken hadde langt mer kunnskaper om vektregulering og spiseforstyrrelser enn kontrollgruppen.

Hun påpeker at dette kan tyde på at tiltakene har gitt en varig endring i kunnskapsnivå.

Tro på egne kunnskaper
– Dessuten opplevde trenerne som mottok programmet at deres kompetanse var blitt bedre. Kombinasjonen av økt kunnskap og tro på egne ferdigheter kan øke sannsynligheten for at trenerne gjør noe dersom de er bekymret for en av sine utøvere, og bidrar videre i det forebyggende arbeidet mot spiseforstyrrelser, sier hun.

Tiltak rettet mot forebygging av spiseforstyrrelser i idretten har lenge vært etterspurt. Martinsens studie viser viktigheten av at hele miljøet rundt utøveren involveres.