Geriatriske sykehus

Boken er redigert av førsteamanuensene Hans Olav Melberg og Lars Erik Kjekshus ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO.
Eldre pasienter har som regel en lang sykdomshistorie, en rekke leger og en enda lengre liste med medisiner. Ikke alltid har noen tatt seg tid til å seponere den geriatriske pasienten. Geriaterens jobb vil derfor ofte være å sette seg ned sammen med pasienten, få en god og grundig oversikt over vedkommendes sykdomshistorie og hvilke medisiner vedkommende har benyttet. Deretter består arbeidet i å vurdere hvilke medisiner pasienten bør gå på nå, og hvilke medisiner som utligner hverandre.
PASIENTEN kan ha fått nye medisiner for å redusere bivirkningene av en gammel medisin som hun eller han fikk for en sykdom vedkommende ikke har lenger.
Slik også med sykehusene: Nye organisasjonsløsninger innføres, men har man vært gode nok til å evaluere det systemet man allerede har - og sett på hva som bør legges til side før endringene inntreffer? Vet man hvilke løsninger som eventuelt vil arbeide mot hverandre, og således redusere effekten av det nye systemet?
HELT SIKKERT er det at en organisasjon som styres av gamle og nye løsninger i en salig lapskaus, ikke oppnår optimale resultater. Hvis ansatte nærmest kan «shoppe» mellom løsninger fra det nye og gamle systemet, vil mange velge løsningen man føler seg mest trygg på - eller som kanskje virker mest gunstig for ens egen arbeidshverdag. Brukerne av ordninger som styrer med flere parallelle modeller, vil neppe oppleve systemet som effektivt og brukervennlig.
Parallellen mellom sykehusene og den geriatriske pasienten er interessant. Løsninger i både helsevesenet og andre offentlige og private virksomheter er ikke sjelden styrt etter flere og til dels motstridende mål.
SPESIALISTHELSETJENESTEN har betydelige problemer med å tilpasse seg en ny, høyteknologisk virkelighet. Innen nukleærmedisin/radiologi er situasjonen prekær. I 2009 ba Rådet for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten de regionale helseforetakene om å melde om bemanningsbehov for PET-CT-undersøkelser. Året etter skulle de lage en nasjonal utdannings- og rekrutteringsplan. Den er fortsatt ikke endelig godkjent.
Legemangelen er det største problemet. Ved Radiumhospitalet - landets ledende onkologiske miljø - ble det utført 25 prosent færre undersøkelser i 2011, sammenlignet med 2010.
KREFTPASIENTER blir lidende. I verste fall dør mennesker i køen. Samtidig har det private tilbudet Aleris ledig kapasitet innen PET/CT, ifølge fagansvarlig overlege Frode Willoch. Det er ikke en populistisk påstand at dette ikke er Helse-Norge verdig. Problemet for den rødgrønne regjeringen er at systemsvikten er så kritisk at konsekvensen blir et stadig større privat helsetilbud på siden av det offentlige.
Vi snakker ikke om en marginal elite med lommeboken til Stein-Erik Hagen, men nordmenn som kutter ut ferieturen for å slippe å vente på kreftdiagnostisering. Både Stoltenberg og HOD-ledelsen har stilt krav om behandlingsfrister og løftet problemstillingen. Garantiene er lite verdt når man står i en kø som man ikke vet om man kommer levende ut av.
Leder, Dagens Medisin 09/2012