Foreslår barnevaksine mot hepatitt B

I en ny rapport om anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine som er sendt ut til blant andre alle kommuneleger, foreslår en arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet at vaksinen skal inngå som en del av det allmenne barnevaksinasjonsprogrammet.
Kun risikogrupper
I dag tilbys vaksinen bare til risikogrupper.
Antallet tilfeller av akutt hepatitt B viser nedgang de siste årene. I 2004 ble det ifølge MSIS rapportert inn 204 tilfeller. I fjor var antallet på 94 tilfeller, året før på 120. Antallet tilfeller av kronisk hepatitt B var på 674 i fjor, og 510 året før. I 2003 ble 803 tilfeller rapportert til MSIS.
- Er dette mange nok til at det gir grunnlag for vaksinering av alle spedbarn?
- Vi mener det. Ikke alle i risikogruppene lar seg vaksinere, og i perioder har det vært utbrudd av hepatitt B blant stoffmisbrukere i Norge, uttaler overlege Synne Sandbu ved Avdeling for vaksine i Folkehelseinstituttet.
Hun legger til at hos mange forløper sykdommen uten symptomer, men at de likevel kan bli kroniske smittebærere: - Vi regner med at risikoen for smitte etter hvert vil øke.
Få syke barn
I fjor ble det meldt ett tilfelle av akutt hepatitt B hos barn under ti år. De to foregående årene var det ingen. For samme aldersgruppe ble det i fjor rapportert fire tilfeller av kronisk hepatitt B. I 2006 og 2007 var tallene fra MSIS henholdsvis på 17 og 12.
- Hvorfor anbefaler dere vaksinasjon av spedbarn når få barn blir smittet?
- Arbeidsgruppen har foreslått to alternative strategier for vaksinasjon; enten vaksinasjon av spedbarn eller vaksinasjon i skolealder. En fordel med spedbarnsvaksinasjon er at det ikke blir nødvendig å vaksinere barn i barnehager dersom ett barn der er smittebærer. Vaksinasjon av kontakter til smitteførende barnehagebarn er også en utfordring for personvernet, sier Sandbu.
Screening av gravide viktigst
Barnevaksinering er ett av flere forslag i rapporten. Det viktigste tiltaket er, ifølge arbeidsgruppen, å screene alle gravide. I dag er det bare risikogrupper av gravide, som innvandrere og kjente stoffmisbrukere, som tilbys hepatitt B-screening.
- Dette er det aller viktigste tiltaket, understreker Sandbu. Ved å fange opp gravide smittebærere, kan vi hindre smitte av nyfødte.
Rapporten anbefaler også utvidelse av vaksinering til nye risikogrupper og redusert bruk av immunglobulin etter stikkskader.
Kost-nytteberegning
Arbeidsgruppen har ikke beregnet den helseøkonomiske effekten av utvidet vaksinering for hepatitt B.
- Generelt bør det gjøres kost-nytteberegninger, og vaksiner ligger vanligvis vel til rette for å finne ut om tiltaket er kostnadseffektivt. Det faktum at en vaksine ikke er kostbar, betyr ikke nødvendigvis at innføring av barnevaksinasjon er kostnadseffektiv, mener professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helse-økonomi ved Universitetet i Oslo. 
Gamle tall
De fleste land i verden har innført hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogram, men ingen i Norden. Synne Sandbu vedgår at på sikt vil nok den verdensomfattende vaksineringen føre til færre tilfeller av hepatitt B også i Norge: - Men det vil trolig gå nærmere 100 år enn ti år før vi ser de store utslagene.
Dataene som Folkehelseinstituttet bygger anbefalingene på, slutter med 2006. Rapporten ble levert i 2007, og arbeidet hadde da pågått i cirka to år.
- Synes du det er godt nok å bruke en gammel rapport som underlag for anbefalinger?
- Anbefalingene ble jo gitt i 2007, og jeg tror ikke at de ville ha blitt annerledes med oppdaterte tall, svarer Sandbu.
Dagens Medisin 06/09