Ett år i kø for LAR-hjelp

/ Lisbeth Nilsen

Fylkeslege Svein Lie i Vestfold har også tidligere tatt opp de lange ventetidene i Helse Sør-Øst: Innenfor foretaket varierer ventetidene på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) enormt. Mens det i Asker og Bærum er en maksimal ventetid på fem uker, er det oppgitt en ventetid på 30 uker i Vestfold, Buskerud og Østfold.
Ikke så lett
- Dette vil si at fra pasienten har fått rett til nødvendig helsehjelp, fått søknaden sendt og er klar til behandling, oppgis det altså at han eller hun må vente i 30 uker. Dette gjør det ikke lett å være «kunde» og benytte seg av fritt sykehusvalg. Man har for det første et problem som resten av samfunnet mener du ikke skulle ha hatt, fastslår Lie.
Han viser til at det er praktisk umulig å melde seg på det stedet med kortest estimert ventetid - fordi prosedyren med blant annet LAR-søknad og behandling krever et stort tverrfaglig samarbeid med hjemkommunen.
51 uker i Nord
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har rapportert om 51 ukers ventetid, og i nord har LAR-ordningen lenge mottatt massiv kritikk fra både brukere og fagfolk. I fjor åpnet helsetilsynene i de tre nordligste fylkene sak mot UNN og LARiNord for lange ventetider og fristbrudd.
Fylkeslege Henning Aanes i Nordland karakteriserer situasjonen for rusmiddelmisbrukerne i landsdelen som hjerteskjærende. Han oppfordrer pasienter og pårørende som tar kontakt, til å sende skriftlige klager.
Fotfølger LARiNord
- Vi fotfølger nå LARiNord, og vi mottar jevnlige rapporter, forteller Aanes.
- Hvordan er situasjonen for rus-middelmisbrukerne i nord?
- Slik vi erfarer det i Nordland, og ut fra de rapportene vi får fra LAR i Nord, er vi langt fra fornøyd med framgangen, sier Aanes til Dagens Medisin.
Han sier at eventuelle reaksjoner må komme fra Statens Helsetilsyn, og kan ikke gis av det enkelte fylkeshelsetilsyn. Aanes opplyser at saken så langt ikke er oversendt Statens Helsetilsyn for vurdering av eventuelle reaksjoner.

LARiNord

LARiNORD hører til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og er organisert som en egen enhet under Rusklinikken UNN HF.
- Tiltaket har utøvende team i Nordland, med kontortilhørighet ved Nordlandsklinikken og i Bodø Sentrum.
- LARiNORD har det overordnede faglige ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering i Helseregion Nord. Dette innebærer ansvar for inntak og utskriving fra tiltaket, i tillegg til å kvalitetssikre det pågående tiltaket for den enkelte.

Behandling i LAR halverer dødsrisiko

Heroinavhengige som behandles med metadon eller subutex, nær halverer risikoen for å dø - sammenlignet med å stå på venteliste for legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- Den reduserte risikoen for død under LAR-behandling er omtrent på nivå med hva man finner i andre land, hvor noen ligger høyere og andre lavere. Men vi hadde nok kanskje håpet på litt lavere dødelighet i LAR-gruppen, sier førsteforfatter Thomas Clausen, dr.med. og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.
Studien omfatter alle, 3789 personer i alt, som søkte og/eller ble inkludert i LAR fra det nasjonale behandlingstilbudet startet i 1998 og frem til og med 2003. Resultatene ble forhåndspublisert online i Drug and Alcohol Dependence i desember i fjor.
Stor risiko etter avbrudd
Risikoen for å dø mens en heroinavhengig behandles med metadon eller subutex, blir nesten halvert sammenlignet med dødeligheten mens vedkommende står på en venteliste for vedlikeholdsbehandling. Dødsrisikoen er beregnet til 2,4 pr. 100 personår hos dem på venteliste, mens den reduseres til 1,4 under behandling.
- Det går dårlig med personer som avbryter behandlingen. I denne gruppen stiger dødsrisikoen til 3,4 og er dermed høyere enn mens de ventet på behandling. Konsekvensen av dette funnet bør være to ting; en kortest mulig venteliste for LAR-behandling og en liberal praksis i forhold til utskriving, slik at færrest mulig skrives ut mot sin vilje, mener Clausen, som legger til: - Nå er nok praksisen i dag noe mer liberal enn den var i tidsrommet undersøkelsen pågikk.
Overdosedødsfall
Generelt er dødsrisikoen ved heroinavhengighet likt fordelt mellom kjønnene i denne studien, men mannlige heroinavhengige har - etter utskriving fra LAR - større risiko for å dø enn kvinnelige misbrukere. Clausen bemerker at de ennå ikke har sett på når i forløpene dødsfallene skjer.
- Hva vet dere om dødsårsakene?
- Under behandling kan cirka en fjerdedel av dødsfallene knyttes til overdose, mens overdosedødsfall før behandling står for nesten 80 prosent av tilfellene. Etter avbrutt behandling dominerer igjen overdosedødsfall bildet. Nå vil vi se nærmere på andre dødsårsaker, svarer Thomas Clausen.
Overbevisende tall
 - Dette er overbevisende tall som bør tilsi at LAR har kommet for å bli. Den reduserte dødeligheten er i tråd med hva som er sett internasjonalt, kommenterer overlege Øistein Kristensen ved Avdeling for rus og avhengighet, Sørlandet Sykehuset.
- Er det en grunn til å tro at vi burde oppnå enda bedre resultater i Norge?
- Nei, det er det vel ikke. Men samtidig kunne man tenke seg at LAR i Norge ville ha vist en noe større reduksjon i dødeligheten fordi det har vært uttalt at det skulle satses mye på selve rehabiliteringsbiten.
- Dødsrisikoen steg betraktelig for dem som avbrøt behandlingen. Hva er din holdning til en liberal behandlingspolitikk?
- I utgangspunktet er jeg opptatt av å være restriktiv, men individuelle hensyn må legges til grunn. I Kristiansand er dødeligheten generelt lav fordi mange som har måttet avbryte behandlingen, likevel har fått opiater hos fastlege, sier Øistein Kristensen.

Dagens Medisin 01/08