Vil fjerne medisin

Ifølge tall fra Reseptregisteret brukte 85.000 nordmenn Somadril (karisoprodol) i 2004. 32 prosent av dem fikk mer enn 15 definerte døgndoser (DDD), som er innenfor den anbefalte doseringen. 11 000 pasienter fikk mer en 75 DDD.

- Karisoprodol er en drittmedisin fordi den er sterk avhengighetsskapende og seiler under falskt flagg, provoserer lege Tomas Nordheim Alme i en kronikk i denne utgaven av Dagens Medisin.

Han støttes av både rusleger, forskere og Bivirkningsnemnda - et rådgivingsorgan for Legemiddelverket i bivirkningsspørsmål.

Vurderer godkjenning
- Nemnda råder Legemiddelverket til å avregistrere karisoprodol. Legemidlet kan gi alvorlige bivirkninger og det har et stort misbrukspotensial. Flere høringsinstanser i legemiljøet mener det ikke er behov for legemidlet - fordi det finnes alternative legemidler, skriver nemnda i sitt råd til Legemiddelverket.

- Vi er inne i en prosess der vi vurderer om karisoprodol bør være på markedet eller ikke, bekrefter avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

I løpet av mai vil resultatet foreligge. Samtidig er også europeiske legemiddelmyndigheter (Emea) i gang med den samme vurderingen, etter at Legemiddelverket i Norge tok opp saken med Emea.

Aldri forskrevet Somadril
- Jeg har aldri forskrevet karisoprodol til mine pasienter, sier Nordheim Alme, som i dag er stipendiat ved Pediatrisk Forskningsinstitutt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Han mener det er vanskelig å forsvare at legemidlet bør ha en plass i behandlingen av muskelsmerter. - Det finnes alternativer, påpeker han.

Alme får støtte fra en av de fremste ekspertene på karisoprodol, psykiater og forsker Jørgen G. Bramness, som har publisert flest artikler (åtte) om karisoprodol på verdensbasis.

- Alme har mange gode poenger, og karisoprodol er en problematisk medisin. For behandling av akutte ryggproblemer fines det antakelig gode alternativer til karisoprodol, både benzodiazepiner, opiater eller svakere smertestillende medikamenter som NSAID. Eventuelt ingen medikamenter, og aktivitet, som kan være like bra som alt annet, sier Bramness, som jobber ved Reseptregisteret ved Divisjon for epidemiologi på Folkehelseinstituttet.

Tvilsom bruk
- Jeg synes Legemiddelhåndbokens preparatomtale i seg selv er grunn nok til å holde seg unna, sier han. Her konkluderes det rett og slett med at «Bruksverdien er tvilsom».

Bramness har uttalt seg som ekspert om preparatet både til Legemiddelverket og Emea. - Min konklusjon har vært at man må spørre seg om ikke nytte- og risikoforholdet nå heller mest mot risiko, sier han i kraft av sin stilling på Folkehelseinstituttet.

På spørsmål om hva hans egen mening er, sier Bramness følgende: - Min faglige mening, som ikke nødvendigvis er Folkehelseinstituttets, er at preparatet har en for stor risiko i forhold til nytten.

Flere leger Dagens Medisin har vært i kontakt med, forteller om pasienter som har store problemer med å avvenne seg med preparatet.

- En blandingsmisbruker fortalte meg at han slet mer med å kutte ut karisoprodol enn kokain, sier Bramness.

Forkastelig
- Når det gjelder pasienter som går på det vi kaller «Den hellige triade»: benzodiazepin, opiat eller kodein og karisoprodol, kan karisoprodol i noen tilfeller være vanskelig å avvenne dem fra, sier overlege Reidar Høifødt ved Rusklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge.

- Å gi pasienter disse tre legemidlene, er en potent løsning for øyeblikkelig hjelp - og fungerer sikkert til akuttbehandling. Men til langvarig behandling er det både håpløst og forkastelig ettersom pasientene som regel blir avhengige. Dessuten er effekten tvilsom over tid, så jeg er enig i at legemidlet er en drittmedisin, sier Høifødt.

- Vi møter skepsis fra både allmennleger og spesialister om legemidlet, sier Madsen.
Legemiddelverket har fått med seg studien som Dagens Medisin (07/2007) presenterte, og som viser at en del pasienter oppsøker flere leger for å få karisoprodol. - Vi har også merket oss Bivirkningsnemndas råd og vil selvsagt legge vekt på dette i vår vurdering, legger Madsen til.

Bekrefter
Ettersom legemidlet er godkjent i nasjonal prosedyre, er det opp til hvert enkelt land i Europa eventuelt også å avregistrere det.

- Vi er i tett dialog med Legemiddelverket der vi diskuterer om Somadril skal avregistreres, bekrefter Odd Arne Marsreinstredet, country manager ved Actavis Norway, tidligere Alpharma, som markedsfører produktet. Han ønsker ikke å gå inn på problematikken før saken er endelig avgjort.

- Vi er klar over at det er flere land i Europa som også vurderer produktet på grunn av misbruk og feilbruk, og vi tar alle kritiske henvendelser om produktet seriøst, sier Marsteinstredet.

Se også kronikk: B-preparat under falsk flagg

Karisoprodol

Karisoprodol ble introdusert i 1959 som et alternativ til meprobamat, som medførte stor fare for misbruk og toksisitet.

- Indikasjon for kortvarig behandling av akutte ryggsmerter.

- Virkestoffet omdannes til meprobamat, men man vet lite om virkningsmekanismen. Stort misbrukspotensial.

- Lanseres som et sentralt virkende muskelrelakserende preparat, men ifølge Norsk legemiddelhåndbok har det ingen dokumentert muskelrelakserende effekt. Bruksverdien er tvilsom.

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok/Felleskatalogen