Vil stoppe gravides vektøkning

32 prosent av gravide i Oslo økte vekten med over 16 kilo under graviditet. En studie på Norges idrettshøgskole skal se om trening kan holde kiloene i sjakk og samtidig sørge for lav fødselsvekt hos barnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


20 kvinner med barn i magen puster og peser mens de beveger seg i takt med instruktøren og musikken. Opp og ned av «step-kassen». Rundt og opp igjen mens armene løftes samtidig som høyrebenet sparker bak. Magene disser i takt mens kvinnene svetter seg videre i programmet.
– Målet med studien er å se om gravide kvinner kan stabilisere vektøkningen ved hjelp av tilrettelagt trening, sier prosjektleder og dr. gradsstipendiat Lene Haakstad ved Norges idrettshøgskole.
Men det er ikke bare mors vekt som ønskes holdt på et medisinsk anbefalt nivå. Prosjektet ønsker også å undersøke sammenhengen mellom mors fysiske aktivitetsnivå under svangerskapet og barnets fødselsvekt samt grad av svangerskaps- og fødselskomplikasjoner.
For stor vektøkning
I en studie publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica i 2007 viste Haakstad at gravide kvinner hadde en gjennomsnittlig vektøkning på 13,8 kilo. 32 prosent av de normalvektige og 51 prosent av de overvektige kvinnene økte vekten med mer enn anbefalt under svangerskapet.
467 friske gravide fra Oslo-området deltok i den omfattende spørreskjemaundersøkelsen om fysisk aktivitet i forhold til transport til jobb/utdanning, hjem/nærmiljø. Her fant Haakstad at 19 prosent definerte seg som ikke-trenende før svangerskapet, 30 prosent gjorde det samme i første trimester, 36 prosent i andre trimester og 53 prosent i tredje trimester. Kvinner som trente regelmessig, hadde en signifikant lavere vektøkning sammenlignet med inaktive kvinner i tredje trimester.
Aktivitetsnivå
For å få sikrere data på om fysisk aktivitetsnivå blant gravide og fysisk aktive har en mer gunstig vektøkning i svangerskapet, har Haakstad nå rekruttert 105 gravide, som er randomisert enten i en treningsgruppe eller en kontrollgruppe. Begge gruppene har vært gjennom et omfattende intervju med kartlegging av helsen og det fysiske aktivitetsnivået: Høyde, vekt, hudfold-tykkelse på triceps, subscapular (ved skulderbladet) og lår er målt. De er testet i forhold til arbeidsbelastning, laktatproduksjon, hjertefrekvens, VO2 og blodtrykksrespons.
Intervensjonsgruppen har fått tilbud om et spesielt tilrettelagt treningsprogram som omfatter utholdenhets- og styrketrening med instruktør på Idrettshøgskolen. Samtidig er deltakerne oppfordret til å drive fysisk aktivitet hjemme de dagene uten organisert trening.
Utrent
– Vi vet at kvinner som går mye opp i vekt under svangerskapet, har vanskeligere for å gå ned igjen etter fødselen. For stor vektøkning er ikke bra for mor: Det går blant annet ut over skjelettet og hun har økt risiko for svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk og diabetes. Det er heller ikke bra for barnet i og med at det blir stort, noe som kan føre til komplikasjoner under fødselen. De har også større fare for å få diabetes og bli overvektige senere i livet, sier professor Kari Bø ved Idrettshøgskolen.
Kravet for å bli inkludert i studien, var at kvinnene ikke hadde trent regelmessig de siste seks månedene.
– Vi ser at en del av deltakerne har trent regelmessig tidligere, men av en eller annen grunn har de falt av lasset de siste årene. Det er derfor ikke er de verste sofasitterne vi har fått tak i, fortsetter Haakstad.
Ressurssterke kvinner
– Dessuten har nesten alle god utdanning. De er svært bevisst på egen helse, trening og kosthold, supplerer Bø.
Studien har rekruttert noen minoritetskvinner, men alle bor i Oslo vest.
Samtlige kvinner skal gjennom tre tester, en gang tidlig i svangerskapet, en i slutten av tredje trimester og en seks til åtte uker etter fødselen. Alle 105 har nå vært gjennom den første testen, og rundt 40 har blitt testet for andre gang. Flere kvinner har født og er testet for tredje gang.
Så langt har ingen kvinner gått opp mer enn 16 kilo, men det gjenstår ennå mye før Haakstad og Bø kan fastslå at de som trener regelmessig, i større grad klarer å stabilisere vekten under svangerskapet.

Gravide og vektøkning/fødselsvekt

Gjennomsnittlig vekt for levende fødte norske barn er på rundt 3500 gram.
* En økende andel store barn førte til økt gjennomsnittlig fødselsvekt i 1990-årene. Men fra 2000 snudde utviklingen, og i 2005 var gjennomsnittsvekten på 3521 gram.
* Gjennomsnittlig vektøkning hos mor er på rundt 12–15 kilo under graviditet. Anbefalt vektøkning er på 10–12 kilo, mens overvektige ikke bør legge på seg mer enn 11,2 kilo.
* Dette består vektøkningen av: Foster 3500 gram, morkake 600 gram, fostervann 800 gram, livmoren 1000 gram, brystene 400 gram, blodvolum 1200 gram, vevsvæske 1200 gram og fett 3500 gram.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Sundhedsstyrelsen, Idrettshøgskolen og mammanett.no 

Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 11/08

Powered by Labrador CMS