Vil ha unntak fra taushetsplikten

/ Håvard Dahle

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil ha unntak fra helsepersonells taushetsplikt. Dette skjer i forbindelse med at en utredningsgruppe skal evaluere om det nye regelverket om strafferettslig utilregnelighet, forvaring og særreaksjoner fungerer etter intensjonen.

Tilgang nødvendig
- I denne forbindelsen vil det være helt nødvendig for gruppen å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger, spesielt for dem som er overført til tvunget psykisk helsevern, sier avdelingsdirektør Elisabeth Salvesen i HOD.

- Utredningsgruppen har lagt opp til at en ekstern psykiater, via et spørreskjema, skal innhente konkrete helseopplysninger fra den legen, som på det aktuelle tidspunktet har pasienten til behandling. Dette skal belyse om personene har havnet på riktig behandlingsnivå ut fra diagnose og risikoadferd, sier Salvesen.

Lovendring
Legen har generelt sett ikke lov til å gå ut og uttale seg om pasientene uten å spørre pasientene om tillatelse. - Vi ønsker en lovendring slik at det skal være mulig å gjøre unntak fra kravet om samtykke, sier Salvesen.

Årsaken til at man ønsker å kunne gjøre unntak fra samtykkekravet, er ifølge Salvesen at det kan være vanskelig å finne pasienten, som kan være overført eller utskrevet.

Det fremgår ikke av dommen eller noe register hvilken institusjon som tildeles behandlingsansvaret, og i utgangspunktet er det også taushetsbelagt hvorvidt pasienten er flyttet. - En psykiater vil samle inn alle spørreskjemaene og sammenstille svarene fra legene. Kun denne psykiateren vil se pasientenes navn. For dem som er i utredningsgruppen, vil pasientene være anonyme, sier Salvesen.

Rett nivå?
87 personer er dømt til særreaksjonen tvungent psykisk helsevern etter at den nye loven ble vedtatt i 2002. Da ble det psykiske helsevernet pålagt å ta ansvar for gjennomføringen av særreaksjoner for utilregnelige. Utredningsgruppen skal vurdere om de dømte har havnet på rett behandlingsnivå, og om bruk av medisinsk sakkyndige erklæringer er egnet som grunnlag for hvor den dømte skal overføres.

Gruppen er satt ned av Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 

Hensikten helliger
Departementets forslag har nå vært ute på høring. Leder Bjørn Østberg ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Øst og Helseregion Sør, sier det er meget viktig at denne gjennomgangen blir gjort.

Han legger til at en begrenset lovendring er akseptabelt. - Det er viktig, både for helsevesenet og rettsapparatet, å følge med på hvordan det går med disse personene under gjennomføringen av særreaksjonen. Og når man først gjør denne etterkontrollen, er det viktig at det ikke er tvil om at det er gjennomført på en juridisk riktig måte, sier han.

Støtter forslaget under tvil
Legeforeningen har, under tvil, besluttet å støtte forslaget om unntak fra taushetsplikten.

- Taushetsplikten er avgjørende for tilliten mellom behandler og pasient. Vi er opptatt av at det skal være svært gode grunner for unntak. Det er allerede en del unntak fra taushetsplikten, som er med på å uthule den. Vi har likevel, under tvil, kommet til at vi støtter departementets forslag, sier generalsekretær Terje Vigen i Legeforeningen.

Han mener at evaluering av ordningen er så viktig at det kan være anledning til å gi unntak fra taushetsplikten. - Vi er pliktige til å vurdere om reaksjonen tvungent psykisk helsevern er hensiktsmessig. Det er viktig for de personene det gjelder, og for samfunnet, sier Vigen.

Helst samtykke
Han understreker likevel at man i første rekke må forsøke å få samtykke fra pasientene.
- Vedkommende må være involvert i saken. Hvis pasienten nekter, har vi altså gått med på å støtte et unntak fra taushetsplikten, sier Vigen.

Legeforeningen er opptatt av at lovhjemmel for unntaket skal være midlertidig, at kun de opplysningene som er nødvendige, skal gis - og at alle opplysninger skal bli destruert senest 31. desember 2009.

Skeptisk til samtykke
Østberg er skeptisk at det vil være mulig å involvere pasienten.

- Jeg vil tro dette er praktisk meget vanskelig. Sannsynligvis vil det være omtrent umulig å få til, fordi mange av disse pasientene også er for dårlige til å ha samtykkekompetanse, sier han - og anfører at han med dette mener full forståelse av hva det samtykkes til.

Mer katolsk enn paven
Østberg konstaterer at det i praksis er en stadig interessekonflikt mellom taushetsplikten og informasjonsplikten, og at dette er særlig tydelig for denne pasientgruppen.

- Dette dreier seg om mennesker som har begått alvorlige forbrytelser, og det er en balansegang mellom hva som er til det beste for beskyttelse av samfunnet og hva som er til det beste for vedkommendes egne interesser. Min vurdering er at det i dag er en overdrevet opptatthet av «juristeri» på enkelte områder - noen ganger kan man bli mer katolsk enn paven, sier han.

Dagens Medisin 08/07