Vil ha alderdoms- og demensregister

 - Beregninger viser at det i 2050 vil være en halv million personer over 80 år i Norge. I dag er antallet sykehjemssenger det tredobbelte av antallet sykehussenger. Vi har for liten kunnskap om blant annet hva disse eldre trenger, hva helsevesenet skal tilby, hvordan ulike sykdommer hos eldre skal behandles  - og bruk av medisiner. Vi vet altfor lite om forløpet hos de aller eldste. Et forskningssenter for sykehjemsmedisin og et alderdomsregister vil bidra til økt forskning og kunnskap.
Dette sier Bettina Husebø, avdelingsoverlege ved Bergen Røde Kors sykehjem og postdoc- stipendiat ved Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag.
Implementering i praksis
Tidligere i år fikk hun, sammen med ektemannen Stein Husebø, Livsvernprisen for deres årelange engasjement og arbeid for mennesker i livets siste fase. Nå synes hun det er på høy tid at det opprettes et forskningssenter for sykehjemsmedisin og eget register for alderdom og demens.
 - Tiden er moden for et forskningssenter, som i tillegg til å fremme forskning og kunnskap, også bør ha ansvar for å utdanne legene. I tillegg vil det være viktig å få implementert forskning i praksis.
Hun påpeker det faktum at Norge utmerker seg i verdenssammenheng med mange gode nasjonale registre, som har dannet grunnlag for forskning.  - Jeg mener det er mulig også å få til et eget alderdomsregister: Se bare hvordan den norske Mor -barnstudien bidrar med data i flere år fremover fra tiden før barnet blir født. Registre er forutsetningen for god forskning.
Manglende kunnskap
Mangel på kunnskap er den viktigste bakgrunnen for Husebøs innspill om et nasjonalt senter og register.
 - Ett eksempel på manglende kunnskap er kreft hos eldre. Omkring én av fire sykehjemspasienter har kreft som bi- eller hoveddiagnose. Denne gruppen er ikke synliggjort i forskning, jeg tror ikke det finnes en god studie på behandling av eldre kreftpasienter på sykehjem. Ekstra utsatt er pasienter med demens i tillegg, som har vanskeligheter med å formidle smerte  - og hvor økt uro ofte er forårsaket av problemer med å fortelle om dette, kommenterer Husebø.
Samhandlingsreformen
En av oppgavene til et nasjonalt senter vil være å utdanne legene. Husebø tror en kompetansepåbygging i sykehjemsmedisin vil heve statusen til både pasientene og legene som jobber på sykehjem samt bidra til økt rekruttering av leger.
 - I Nederland har de hatt spesialisering i sykehjemsmedisin i omkring 20 år og sliter ikke med å få leger til å jobbe på sykehjem. Et slikt senter vil også være viktig i forbindelse med samhandlingsreformen, hvor fastlegene også vil få et større ansvar. Jeg tror det kan gjøres mye i primærhelsetjenesten og i åpen omsorg, men vi vil aldri klare oss uten sykehjemmene, sier Husebø.
 - Hvilket tidsperspektiv ser du for deg når det gjelder et nasjonalt senter og et alderdomsregister?

- Et senter bør kunne være plass i løpet av to-fire år, og med ytterligere to -tre år for å få i stand et nasjonalt register. Jeg tror flere andre land også er på vei. Men alle er avhengige av ildsjeler som pådrivere  - og politikere og helsemyndigheter som må erkjenne behovet, svarer Bettina Husebø.

Må styrke alle arenaer
Eldreoverlege Terese Folgerø i Tromsø kommune er enig med Bettina Husebø i at det behøves mer kunnskap om eldre pasienter. Hun synes det er en spennende idé med et nasjonalt kompetansesenter og eget alderdomsregister.
 - Slik jeg ser det, er det behov for å styrke aldersmedisin på alle arenaer i helsetjenesten; i alle spesialiteter på sykehus og i allmennpraksis, i geriatrien og på rehabiliteringsfeltet. Sykehjemsmedisin har vokst frem som et fagområde som trolig trenger en annen kompetanse enn det som har vært tradisjonen og har forandret seg mye siden ordningen med fastleger som «tilsynsleger» ble innført. Nå er det behov for spesifikk kompetanse på dette feltet hos de legene som skal være sykehjemsleger. Forholdet mellom geriatri, allmennmedisin og sykehjemsmedisin bør utredes nøye, og det kan tenkes at et eventuelt kompetansesenter må omfatte hele dette kunnskapsfeltet, mener Terese Folgerø.
Dagens Medisin 10/10