Verre å bytte fastlege
Det er fremdeles vanskelig for mange å bytte fastlege. Nesten halvparten av fastlegene har stengt sin liste - og det er færre ledige plasser på åpne lister.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
45,2 prosent av listene er åpne mot 44,9 prosent ved utgangen av andre kvartal.
Andelen åpne fastlegelister varierer mye fra fylke til fylke. Buskerud har flest åpne fastlegelister, og 60,9 prosent av listene har ledig kapasitet. Sør-Trøndelag og Rogaland har færrest åpne fastlegelister - med henholdsvis 29,1 prosent og 29,3 prosent.
Dette kommer frem i NAVs statistikk, som ble lagt frem tirsdag denne uken.
Mindre åpent
Tallene viser også at det har blitt færre ledige plasser på åpne fastlegelister. Ved utgangen av tredje kvartal var det 341.0000 ledige plasser, noe som tilsvarer en andel på 6,7 prosent av samtlige listeplasser.
Selv om en kommune har én eller flere fastleger, betyr dette ikke nødvendigvis at innbyggerne har reell mulighet til å bytte fastlege. Ved utgangen av tredje kvartal var det 103 kommuner hvor færre enn to fastleger hadde åpen liste, mot 146 like etter at fastlegeordningen trådte i kraft. 83 av kommunene hadde én fastlege med åpen liste, mens 20 ikke hadde noen.
Ubemannet praksis
41.000 innbyggere er tilknyttet en ubemannet liste, og dette er det laveste antallet siden oppstarten av fastlegeordningen.
Ubemannede fastlegepraksiser i kommune ble redusert med én i tredje kvartal. I landet som helhet er det kun 0,9 prosent av deltakerne som er tilknyttet liste uten lege.
Bekymret for rekrutteringen
Også Nasjonalt Råd er opptatt av at befolkningen må få et reelt valg til å bytte lege.
På sitt siste møte diskuterte medlemmene den økende forskjellen mellom antallet legestillinger i kommunehelsetjenesten - sammenlignet med spesialisthelsetjenesten.
Trenger virkemidler
Nasjonalt Råd (NR) anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet ser på insentiver for at kommunene kan følge opp de normtallene for legetjenester i sykehjem som kommunen har foreslått - og styrke kommunens kapasitet til andre allmennmedisinske offentlige legeoppgaver.
Dessuten mener Rådet at kommunelegefunksjonen bør styr-kes, og at man må sørge for at
befolkningen gis en reell mulighet til å velge fastlege, sørge for akseptabel arbeids- og vaktbelastning for leger i kommunene. I tillegg tilrettelegge for nødvendig veiledning av turnuslege og leger som trenger tre års veiledet tjeneste slik EØS-direktivet pålegger Norge.
Mangler til besvær
Nasjonalt Råd mener problemet har vært manglende initiativ fra kommunehelsetjenesten til å søke om nye legehjemler. Økning i antallet fastlegehjemler/kommunale legestillinger er for lav, og det må iverksettes tiltak for å øke antall fastlegehjemler/kommunale legestillinger.
Særlig er Rådet bekymret over manglende vekst i antall leger i spesialisering. NR mener økningen er langt fra tilstrekkelig for å dekke fremtidig behov for spesialister.
Nye stillinger
Rådet foreslår konkret at det tildeles en kvote for 2009 på 40 nye stillinger, med fokus på utdanningsstillinger - fordelt med ti til hvert regionalt helseforetak.
I tillegg mener rådet at helseforetakenes innrapporterte ubesatte legestillinger pr. 31. desember 2007 skal søkes besatt før det tildeles nye stillingshjemler til helseforetakene. Det presiseres at de regionale helseforetakene har et overordnet ansvar for å påse at utdanningskapasiteten ikke svekkes vesentlig som følge av ubesatte legestillinger.
Dagens Medisin 30/08