Vanskeligere å få ultralyd
Helsedepartementet legger opp til strengere bruk av ultralyd før 18. svangerskapsuke - og vil at bare godkjente institusjoner skal fortelle moren om eventuelle funn. Gynekologene reagerer voldsomt på innstrammingsforslaget.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Restriksjonene foreslås av Helsedepartementet i endring av bioteknologiloven:
- I den grad formålet med ultralydundersøkelse av foster eller gravid er å påvise eller utelukke alvorlig sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret, mener departementet at undersøkelsen bør omfattes av bioteknologilovens bestemmelser - uavhengig av når den skjer i svangerskapet. Slike undersøkelser bør bare foretas ved institusjon som har tilstrekkelig kompetanse innen ultralyd og genetikk, heter det i meldingen.
- Umulig å etterleve
Norsk gynekologisk forening stiller seg skeptisk til forslaget. Organisasjonen har liten forståelse for at ultralydundersøkelser skal inn i bioteknologiloven. - Denne loven blir umulig å etterleve i praksis, hevder vitenskapelig sekretær i Gynekologiforeningen, Kjell Å. Salvesen. Han arbeider som seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Hva skal indikasjonene for tidlig ultralyd være? - Vi vet at 30-40 prosent av dagens gravide får tidlig ultralyd. Det kan være fordi de har abortert tidligere, at de har små eller større blødninger, at det er mistanke om tvillinger, at livmoren er for stor eller for liten - eller at kvinnen rett og slett har vondt i magen. Alt dette er gode medisinske grunner for å utføre ultralyd i tidlig svangerskap. Den nye loven krever en slik medisinsk indikasjon for at en undersøkelse skal utføres. Men hvem kan kontrollere om det er sant at en kvinne har hatt en blødning eller ikke? Når er engstelse for et uheldig svangerskapsutfall en medisinsk indikasjon - og når er det «normal bekymring»? Tilstrekkelig kompetanse
Helsedepartementet foreslår at bare institusjoner som får konsesjon til å drive med fosterdiagnostikk, skal få utføre tidlig ultralyd hvis formålet er å se om alt er normalt med fosteret. I dag har to sykehus i Oslo og fire andre, i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, slik konsesjon. - Betyr dette at alle gravide må reise til ett av disse sykehusene for å få utført en slik undersøkelse, til tross for at privatpraktiserende gynekologer og mindre sykehus kan ha utstyr og kompetanse, spør Salvesen. I stortingsmeldingen ønsker ikke Helsedepartementet å røre retten til ultralyd i uke 18, men vil stille krav til hvem som skal fortelle foreldrene om eventuelle funn på fosteret. I meldingen står at det at den som utfører ultralydundersøkelsen som ledd i svangerskapskontroll, ikke vil kunne «overse» de funn som lett kan oppdages ved undersøkelsen. «Spørsmålet blir da hvorvidt kvinnen skal få informasjon om de funn som er gjort», står det ordrett i meldingen. Kan ikke si hva?
- Slik jeg tolker lovteksten, betyr det at om vi finner noe unormalt i vanlig rutineundersøkelse ved 18 ukers svangerskap, men ikke jobber ved et av de seks sykehusene i landet som har konsesjon til å drive fosterdiagnostikk, må vi si til kvinnen at vi har oppdaget at noe er galt, men ikke hva. Så må vi bestille time på ett av de seks sykehusene og la foreldrene leve i uvisshet til kvinnen blir undersøkt der. Dette vil skape kjempeproblemer for foreldrene, og for oss, sier Salvesen. Norsk gynekologisk forening tror at helseminister Dagfinn Høybråten er redd for tidlig ultralyd - fordi flere foreldre kan ønske å få utført abort hvis det blir funnet noe galt ved fosteret. - Tallene som er gjengitt i stortingsmeldingen, er imidlertid klare. Det er ikke utført flere aborter av eksempelvis Downs syndrom nå enn før. Hvert år blir 15-20 fostre med Downs syndrom abortert, mens det blir født 55-65 barn med Downs syndrom i Norge. Slik har det vært siden Medisinsk fødselsregister begynte sin registrering i 1968, står det i stortingsmeldingen. Tvillingfødsler
Salvesen mener at den viktigste grunnen til å utføre tidlig ultralyd, er i forbindelse med tvillingfødsler. Det er viktig for videre overvåking å bestemme hva slags type tvillingsvangerskap som foreligger. Dette gjør man best så tidlig som mulig i svangerskapet. Tallmessig er tvillingsvangerskap et mye større problem for gynekologer enn Downs syndrom. I 1999 var hvert 29. barn i Norge en tvilling, og vi setter nye rekorder hvert eneste år. - Det er tre hovedgrunner til at tvillingfødslene øker. Den ene er at kvinner utsetter barnefødsler og blir stadig eldre når de føder. Den andre er bruk av kunstig befruktning, den tredje er hormonbehandling. Jeg frykter at dersom bare noen få får utført tidlig ultralyd fordi de medisinske grunnene innskjerpes, går dette ut over overvåkingen av tvillingsvangerskap, sier Salvesen. Vil unngå sortering
- At vi vil stramme inn mulighetene til ultralyd, henger sammen med vår klare politikk med tanke på sorteringssamfunnet, sier Line Henriette Holten Hjemdal, politisk rådgiver for statsråd Dagfinn Høybråten. På spørsmål om hva som er en institusjon med tilstrekkelig kompetanse innen ultralyd og genetikk, svarer hun at det er opp til Sosial- og helsedirektoratet å avgjøre hvem som i fremtiden skal utføre ultralyd på medisinsk grunnlag på fostre yngre enn 18 uker. Ifølge Holten Hjemdal finnes det i dag gynekologer som utfører ultralyd - uten at de har god nok kompetanse i fosterdiagnostikk. - En lovregulering og innstramming vil alltid virke skremmende i starten. For KrF er det viktig med en politikk som tar vare på det spirende liv - og det skal gjøres på en best mulig måte. I dag kan vi få vite mye gjennom ultralyd. Utviklingen går raskt, og vi ønsker et samfunn som legger forholdene til rette også for funksjonshemmede barn, svarer Holten Hjemdal. - Norsk gynekologisk forening sier at 30-40 prosent av de gravide tar ultralyd tidlig i svangerskapet. Er dette tallet for høyt? - Dette er det vanskelig for meg å svare på. - Hvorfor vil KrF at bare sykehus med kompetanse til å gi tilstrekkelig informasjon skal få tolke ultralydfunn? - Det viser seg at kunnskap og erfaring er av stor betydning for tolkningen av ultralyd. Det er risiko for både for feilaktige positive og negative funn. Vi ønsker at de som skal gi kunnskap om dette, er de beste og at foreldrene føler seg godt ivaretatt, sier Line Henriette Holten Hjemdal. - Riktig å stramme inn
Bent Høie, Høyre-representant i sosialkomiteen på Stortinget, forstår Helsedepartementes behov for innskjerping når det gjelder utltralyd. - Vi vet at teknikken bare blir bedre og bedre - og at flere små og store avvik kan avdekkes. I kampen mot sorteringssamfunnet må vi tenke på hvordan vi kan unngå dette. Det er riktig med en innstramming på området. Høie støtter også departementets forslag om hvem som skal gi kvinnen informasjon. - Den som har best kompetanse, må gi kvinnen riktig informasjon. - Blir det ikke veldig vanskelig for kvinnen i mellomtiden, hun vet at noe kan være galt, men ikke hva? - Jeg tror ikke norske gynekologer vil forholde seg slik til pasientene sine, parerer stortingsrepresentant Bent Høie.
Åpner for lagring av ubefruktede egg Bioteknologiloven regulerer blant annet kunstig befruktning, forskning på befruktede egg, kloning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser etter fødselen, oppsøkende genetisk virksomhet og genterapi. Sosialkomiteen på Stortinget skal legge frem sin innstilling i slutten av mai. Meldingen drøfter de prinsipielle spørsmålene. Spørsmål av mer praktisk eller lovteknisk art vil forvaltningen komme tilbake til i et senere lovendringsforslag, på grunnlag av det Stortingets kommer frem til. Sæddonor
Politikerne må denne våren ta stilling til hva de mener sykehusene skal gjøre med overtallige befruktede egg - og om sæddonorer fortsatt skal få være anonyme. Dessuten må de mene noe om hvorvidt fosterdiagnostikk skal reguleres, om bruk av ultralyd på gravide til diagnostikk skal reguleres, og ikke minst bestemme seg for hva de mener om genetiske undersøkelser etter fødselen, og genterapi. I høringsutkastet fra Helsedepartementet presiseres det at Norge ikke kan ses isolert fra resten av verden, og at norske politikere må ha et reflektert syn på hvordan man ønsker å henge med i utviklingen. Kunstig befruktning
14 norske sykehus utfører kunstig befruktning i dag. Antall behandlinger med in vitro-fertilisering (IVF) er økt fra 1623 i 1988 til 3173 i 1997. Fødselsraten er stadig stigende. Etter 1. januar i år må par betale for behandlingen selv. I hvilken grad dette vil gi utslag i etterspørselen på sikt, er noe tidlig å si. Det er strenge retningslinjer for å få kjøpe slik behandling i Norge. Lesbiske
Helsedepartementet mener fremdeles at kvinnen skal være gift, eller leve i ekteskapslignende forhold med en mann, for å få tilbud om befruktning utenfor kroppen eller kunstig inseminasjon. Enslige og lesbisk-registrerte partnere eller samboere faller utenfor lovens ordning. Forvaltningen foreslår å opprettholde dette kravet. Dette begrunnes med at det ikke er en medisinsk årsak til at lesbiske eller enslige ikke kan få barn. Departementet vil opprettholde kravet om at begge parter må samtykke skriftlig før behandling iverksettes. Det innebærer blant annet at kunstig befruktning med sæd eller egg fra avdød giver er utelukket. Nei til eggdonasjon
Sæddonasjon er tillatt hvis mannen er befruktningsudyktig eller bærer av alvorlig sykdom. Dersom kvinnen er befruktningsudyktig, eller av andre årsaker ikke blir gravid, er det ikke lov å bruke andres egg. Departementet åpner ikke for at dette skal bli tillatt, og sier blant annet at endring på dette punktet kan medføre at det i fremtiden blir lettere å kombinere teknikker som hver for seg er tillatt. Eksempel på dette kan være sæd fra en mann, egg fra en kvinne som blir satt inn i en annen kvinnes livmor. Lagring av ubefruktede egg
I dag er det forbudt å lagre ubefruktede egg, men departementet foreslår å oppheve forbudet. Det er tillatt å lagre befruktede egg, og her foreslås ingen endringer. Det finnes teknikker for behandling av sæd før befruktningen - slik at man kan påvirke barnets kjønn dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom. Dette utføres ikke i Norge i dag, men departementet mener at dersom det blir aktuelt i fremtiden, må det søkes om godkjenning. Helsedepartementet foreslår at det innføres et krav om godkjenning av teknikker for behandling av sæd før befruktning, for å påvirke valg av barnets kjønn hvis kvinnen bærer alvorlig kjønnsbundet sykdom. Generisk screening
Helsedepartementet vil forenkle godkjenningsordningen for genetiske undersøkelser slik at det ikke lenger skal være nødvendig å godkjenne ulike teknologiske metoder. De mener også at det bør finnes adgang til å unnta bestemte typer undersøkelser fra bestemmelsen. Det foreslås at grensen mellom genetiske undersøkelser som omfattes, og ikke omfattes av lovens bestemmelse, trekkes mellom undersøkelser som har til hensikt å gi informasjon om arvelige egenskaper, og undersøkelser som ikke har denne hensikten. I dag gjennomføres screening for Føllings sykdom, og det lar seg ikke gjøre uten en slik unntaksbestemmelse. Opphav:
Norsk gynekologisk forening stiller seg skeptisk til forslaget. Organisasjonen har liten forståelse for at ultralydundersøkelser skal inn i bioteknologiloven. - Denne loven blir umulig å etterleve i praksis, hevder vitenskapelig sekretær i Gynekologiforeningen, Kjell Å. Salvesen. Han arbeider som seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Hva skal indikasjonene for tidlig ultralyd være? - Vi vet at 30-40 prosent av dagens gravide får tidlig ultralyd. Det kan være fordi de har abortert tidligere, at de har små eller større blødninger, at det er mistanke om tvillinger, at livmoren er for stor eller for liten - eller at kvinnen rett og slett har vondt i magen. Alt dette er gode medisinske grunner for å utføre ultralyd i tidlig svangerskap. Den nye loven krever en slik medisinsk indikasjon for at en undersøkelse skal utføres. Men hvem kan kontrollere om det er sant at en kvinne har hatt en blødning eller ikke? Når er engstelse for et uheldig svangerskapsutfall en medisinsk indikasjon - og når er det «normal bekymring»? Tilstrekkelig kompetanse
Helsedepartementet foreslår at bare institusjoner som får konsesjon til å drive med fosterdiagnostikk, skal få utføre tidlig ultralyd hvis formålet er å se om alt er normalt med fosteret. I dag har to sykehus i Oslo og fire andre, i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, slik konsesjon. - Betyr dette at alle gravide må reise til ett av disse sykehusene for å få utført en slik undersøkelse, til tross for at privatpraktiserende gynekologer og mindre sykehus kan ha utstyr og kompetanse, spør Salvesen. I stortingsmeldingen ønsker ikke Helsedepartementet å røre retten til ultralyd i uke 18, men vil stille krav til hvem som skal fortelle foreldrene om eventuelle funn på fosteret. I meldingen står at det at den som utfører ultralydundersøkelsen som ledd i svangerskapskontroll, ikke vil kunne «overse» de funn som lett kan oppdages ved undersøkelsen. «Spørsmålet blir da hvorvidt kvinnen skal få informasjon om de funn som er gjort», står det ordrett i meldingen. Kan ikke si hva?
- Slik jeg tolker lovteksten, betyr det at om vi finner noe unormalt i vanlig rutineundersøkelse ved 18 ukers svangerskap, men ikke jobber ved et av de seks sykehusene i landet som har konsesjon til å drive fosterdiagnostikk, må vi si til kvinnen at vi har oppdaget at noe er galt, men ikke hva. Så må vi bestille time på ett av de seks sykehusene og la foreldrene leve i uvisshet til kvinnen blir undersøkt der. Dette vil skape kjempeproblemer for foreldrene, og for oss, sier Salvesen. Norsk gynekologisk forening tror at helseminister Dagfinn Høybråten er redd for tidlig ultralyd - fordi flere foreldre kan ønske å få utført abort hvis det blir funnet noe galt ved fosteret. - Tallene som er gjengitt i stortingsmeldingen, er imidlertid klare. Det er ikke utført flere aborter av eksempelvis Downs syndrom nå enn før. Hvert år blir 15-20 fostre med Downs syndrom abortert, mens det blir født 55-65 barn med Downs syndrom i Norge. Slik har det vært siden Medisinsk fødselsregister begynte sin registrering i 1968, står det i stortingsmeldingen. Tvillingfødsler
Salvesen mener at den viktigste grunnen til å utføre tidlig ultralyd, er i forbindelse med tvillingfødsler. Det er viktig for videre overvåking å bestemme hva slags type tvillingsvangerskap som foreligger. Dette gjør man best så tidlig som mulig i svangerskapet. Tallmessig er tvillingsvangerskap et mye større problem for gynekologer enn Downs syndrom. I 1999 var hvert 29. barn i Norge en tvilling, og vi setter nye rekorder hvert eneste år. - Det er tre hovedgrunner til at tvillingfødslene øker. Den ene er at kvinner utsetter barnefødsler og blir stadig eldre når de føder. Den andre er bruk av kunstig befruktning, den tredje er hormonbehandling. Jeg frykter at dersom bare noen få får utført tidlig ultralyd fordi de medisinske grunnene innskjerpes, går dette ut over overvåkingen av tvillingsvangerskap, sier Salvesen. Vil unngå sortering
- At vi vil stramme inn mulighetene til ultralyd, henger sammen med vår klare politikk med tanke på sorteringssamfunnet, sier Line Henriette Holten Hjemdal, politisk rådgiver for statsråd Dagfinn Høybråten. På spørsmål om hva som er en institusjon med tilstrekkelig kompetanse innen ultralyd og genetikk, svarer hun at det er opp til Sosial- og helsedirektoratet å avgjøre hvem som i fremtiden skal utføre ultralyd på medisinsk grunnlag på fostre yngre enn 18 uker. Ifølge Holten Hjemdal finnes det i dag gynekologer som utfører ultralyd - uten at de har god nok kompetanse i fosterdiagnostikk. - En lovregulering og innstramming vil alltid virke skremmende i starten. For KrF er det viktig med en politikk som tar vare på det spirende liv - og det skal gjøres på en best mulig måte. I dag kan vi få vite mye gjennom ultralyd. Utviklingen går raskt, og vi ønsker et samfunn som legger forholdene til rette også for funksjonshemmede barn, svarer Holten Hjemdal. - Norsk gynekologisk forening sier at 30-40 prosent av de gravide tar ultralyd tidlig i svangerskapet. Er dette tallet for høyt? - Dette er det vanskelig for meg å svare på. - Hvorfor vil KrF at bare sykehus med kompetanse til å gi tilstrekkelig informasjon skal få tolke ultralydfunn? - Det viser seg at kunnskap og erfaring er av stor betydning for tolkningen av ultralyd. Det er risiko for både for feilaktige positive og negative funn. Vi ønsker at de som skal gi kunnskap om dette, er de beste og at foreldrene føler seg godt ivaretatt, sier Line Henriette Holten Hjemdal. - Riktig å stramme inn
Bent Høie, Høyre-representant i sosialkomiteen på Stortinget, forstår Helsedepartementes behov for innskjerping når det gjelder utltralyd. - Vi vet at teknikken bare blir bedre og bedre - og at flere små og store avvik kan avdekkes. I kampen mot sorteringssamfunnet må vi tenke på hvordan vi kan unngå dette. Det er riktig med en innstramming på området. Høie støtter også departementets forslag om hvem som skal gi kvinnen informasjon. - Den som har best kompetanse, må gi kvinnen riktig informasjon. - Blir det ikke veldig vanskelig for kvinnen i mellomtiden, hun vet at noe kan være galt, men ikke hva? - Jeg tror ikke norske gynekologer vil forholde seg slik til pasientene sine, parerer stortingsrepresentant Bent Høie.
Åpner for lagring av ubefruktede egg Bioteknologiloven regulerer blant annet kunstig befruktning, forskning på befruktede egg, kloning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser etter fødselen, oppsøkende genetisk virksomhet og genterapi. Sosialkomiteen på Stortinget skal legge frem sin innstilling i slutten av mai. Meldingen drøfter de prinsipielle spørsmålene. Spørsmål av mer praktisk eller lovteknisk art vil forvaltningen komme tilbake til i et senere lovendringsforslag, på grunnlag av det Stortingets kommer frem til. Sæddonor
Politikerne må denne våren ta stilling til hva de mener sykehusene skal gjøre med overtallige befruktede egg - og om sæddonorer fortsatt skal få være anonyme. Dessuten må de mene noe om hvorvidt fosterdiagnostikk skal reguleres, om bruk av ultralyd på gravide til diagnostikk skal reguleres, og ikke minst bestemme seg for hva de mener om genetiske undersøkelser etter fødselen, og genterapi. I høringsutkastet fra Helsedepartementet presiseres det at Norge ikke kan ses isolert fra resten av verden, og at norske politikere må ha et reflektert syn på hvordan man ønsker å henge med i utviklingen. Kunstig befruktning
14 norske sykehus utfører kunstig befruktning i dag. Antall behandlinger med in vitro-fertilisering (IVF) er økt fra 1623 i 1988 til 3173 i 1997. Fødselsraten er stadig stigende. Etter 1. januar i år må par betale for behandlingen selv. I hvilken grad dette vil gi utslag i etterspørselen på sikt, er noe tidlig å si. Det er strenge retningslinjer for å få kjøpe slik behandling i Norge. Lesbiske
Helsedepartementet mener fremdeles at kvinnen skal være gift, eller leve i ekteskapslignende forhold med en mann, for å få tilbud om befruktning utenfor kroppen eller kunstig inseminasjon. Enslige og lesbisk-registrerte partnere eller samboere faller utenfor lovens ordning. Forvaltningen foreslår å opprettholde dette kravet. Dette begrunnes med at det ikke er en medisinsk årsak til at lesbiske eller enslige ikke kan få barn. Departementet vil opprettholde kravet om at begge parter må samtykke skriftlig før behandling iverksettes. Det innebærer blant annet at kunstig befruktning med sæd eller egg fra avdød giver er utelukket. Nei til eggdonasjon
Sæddonasjon er tillatt hvis mannen er befruktningsudyktig eller bærer av alvorlig sykdom. Dersom kvinnen er befruktningsudyktig, eller av andre årsaker ikke blir gravid, er det ikke lov å bruke andres egg. Departementet åpner ikke for at dette skal bli tillatt, og sier blant annet at endring på dette punktet kan medføre at det i fremtiden blir lettere å kombinere teknikker som hver for seg er tillatt. Eksempel på dette kan være sæd fra en mann, egg fra en kvinne som blir satt inn i en annen kvinnes livmor. Lagring av ubefruktede egg
I dag er det forbudt å lagre ubefruktede egg, men departementet foreslår å oppheve forbudet. Det er tillatt å lagre befruktede egg, og her foreslås ingen endringer. Det finnes teknikker for behandling av sæd før befruktningen - slik at man kan påvirke barnets kjønn dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom. Dette utføres ikke i Norge i dag, men departementet mener at dersom det blir aktuelt i fremtiden, må det søkes om godkjenning. Helsedepartementet foreslår at det innføres et krav om godkjenning av teknikker for behandling av sæd før befruktning, for å påvirke valg av barnets kjønn hvis kvinnen bærer alvorlig kjønnsbundet sykdom. Generisk screening
Helsedepartementet vil forenkle godkjenningsordningen for genetiske undersøkelser slik at det ikke lenger skal være nødvendig å godkjenne ulike teknologiske metoder. De mener også at det bør finnes adgang til å unnta bestemte typer undersøkelser fra bestemmelsen. Det foreslås at grensen mellom genetiske undersøkelser som omfattes, og ikke omfattes av lovens bestemmelse, trekkes mellom undersøkelser som har til hensikt å gi informasjon om arvelige egenskaper, og undersøkelser som ikke har denne hensikten. I dag gjennomføres screening for Føllings sykdom, og det lar seg ikke gjøre uten en slik unntaksbestemmelse. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 08/02
Tine Dommerud
