Undervurderer normal lungefunksjon
Leger som bruker et spirometer med de vanligst brukte referanseverdiene, risikerer å overse bronkial obstruksjon hos personer med astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
VERDAL: De mest brukte referanseverdiene for spirometri fra Europeisk Kull og Stål Union (ECCS), underestimerer normal lungefunksjon hos nordmenn med mellom 6-8 prosent sammenlignet med verdier beregnet ut fra norske pasienter.
Dette viser en norsk studie med førsteforfatter Arnulf Langhammer, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Studien er publisert i Eur Respir J 2001 Nov;18 (5):770-9.
Fanger opp bedre
Forskerne har beregnet normalverdier for parametre som viser lungevolum (FVC) og luftstrømshastighet (FEV1, PEF, FEF). Mange spirometre som brukes i utredning av astma og andre lungesykdommer, benytter utenlandske referanseverdier. I den norske studien har forskerne sammenlignet egne verdier med referanseverdiene fra ECCS og nyere referanseverdier fra Europa, Australia og USA. Norske beregninger ser altså ut til å fange bedre opp obstruktiv lungesykdom hos nordmenn enn det utenlandske verdier gjør. Beregnes for lavt
- I samsvar med andre nyere studier viser denne studien at normalverdier beregnes for lavt i materialet fra ECCS, som ikke bare er mindre følsomt for oppdage lungeobstruksjon, men som også har betydning for angivelse av alvorlighetsgrad, sier Arnulf Langhammer. - Hvorfor er det forskjeller mellom forskjellige referansematerialer? - De faktorer som har størst betydning for lungefunksjon, er rase, kjønn, alder og høyde. Det er ikke usannsynlig at lungefunksjonen kan endres over tid. For eksempel har gjennomsnittshøyden økt betydelig i befolkningen de siste årtier. Det vil også være forskjeller i ulike befolkningsgrupper. Bør gjentas
Normalverdiene påvirkes imidlertid også av de utvalg som er brukt for beregningene, av måleutstyret og hvilken type matematiske formler som er benyttet. Målinger som gir referansematerialer, bør gjentas med visse mellomrom i ulike befolkningsgrupper. - I Norge har noen spirometre hatt referansemateriale som ble utviklet av Amund Gulsvik etter undersøkelser i Oslo på 1970-tallet, ellers har vi ikke hatt norske materialer tilgjengelig, sier Langhammer. - Hva kan legene gjøre for å kunne sikre at spirometeret har norske referanseverdier? - Jeg vil tro at norske leverandører av spirometer bidrar med nødvendig oppdatering av spirometriprogrammet. Det er ikke mulig å justere de utenlandske verdier sånn uten videre - de nye prediksjonsligningene må være programmert i spirometeret. Har ekskludert røykere
Den norske undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg på fem prosent av alle som deltok i HUNT. Tidligere og nåværende røykere samt personer med pusteproblemer og/eller hjerte-/lungesykdom ble ekskludert blant de 2792 personene over 20 år. I alt 546 kvinner og 362 menn tilfredsstilte inklusjonskriteriene for studien. Opphav:
Forskerne har beregnet normalverdier for parametre som viser lungevolum (FVC) og luftstrømshastighet (FEV1, PEF, FEF). Mange spirometre som brukes i utredning av astma og andre lungesykdommer, benytter utenlandske referanseverdier. I den norske studien har forskerne sammenlignet egne verdier med referanseverdiene fra ECCS og nyere referanseverdier fra Europa, Australia og USA. Norske beregninger ser altså ut til å fange bedre opp obstruktiv lungesykdom hos nordmenn enn det utenlandske verdier gjør. Beregnes for lavt
- I samsvar med andre nyere studier viser denne studien at normalverdier beregnes for lavt i materialet fra ECCS, som ikke bare er mindre følsomt for oppdage lungeobstruksjon, men som også har betydning for angivelse av alvorlighetsgrad, sier Arnulf Langhammer. - Hvorfor er det forskjeller mellom forskjellige referansematerialer? - De faktorer som har størst betydning for lungefunksjon, er rase, kjønn, alder og høyde. Det er ikke usannsynlig at lungefunksjonen kan endres over tid. For eksempel har gjennomsnittshøyden økt betydelig i befolkningen de siste årtier. Det vil også være forskjeller i ulike befolkningsgrupper. Bør gjentas
Normalverdiene påvirkes imidlertid også av de utvalg som er brukt for beregningene, av måleutstyret og hvilken type matematiske formler som er benyttet. Målinger som gir referansematerialer, bør gjentas med visse mellomrom i ulike befolkningsgrupper. - I Norge har noen spirometre hatt referansemateriale som ble utviklet av Amund Gulsvik etter undersøkelser i Oslo på 1970-tallet, ellers har vi ikke hatt norske materialer tilgjengelig, sier Langhammer. - Hva kan legene gjøre for å kunne sikre at spirometeret har norske referanseverdier? - Jeg vil tro at norske leverandører av spirometer bidrar med nødvendig oppdatering av spirometriprogrammet. Det er ikke mulig å justere de utenlandske verdier sånn uten videre - de nye prediksjonsligningene må være programmert i spirometeret. Har ekskludert røykere
Den norske undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg på fem prosent av alle som deltok i HUNT. Tidligere og nåværende røykere samt personer med pusteproblemer og/eller hjerte-/lungesykdom ble ekskludert blant de 2792 personene over 20 år. I alt 546 kvinner og 362 menn tilfredsstilte inklusjonskriteriene for studien. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Lisbeth Nilsen
