Ulike retningslinjer for barn med jernmangel

Kunnskapssenteret opplyser at det i dag anbefales målrettede undersøkelser blant ettåringer som ikke har fått ekstra jerntilskudd, som er påfallende bleke eller mer enn vanlig syke.
Videre anbefales at innvandrerbarn fra ikke-vestlige land screenes ved ettårsalderen – og ved andre aldre hos nyankomne ved førstegangsundersøkelse.
Arvelige anemier
Antallet nye innvandrere, og sammensetningen av innvandrerbefolkningen, har økt betraktelig de siste årene. Det er, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fagfeltet, grunn til å tro at forekomsten av jernmangel er høyere hos denne gruppen enn i befolkningen for øvrig.
I denne gruppen finnes også en del arvelige anemier som lett kan forveksles med jernmangel, i første rekke thalassemi. Dette kan være gode grunner for å gjennomføre screening av innvandrerbarn, eller spesielle grupper. 
Hva gjør andre land?
På den annen side kan det stilles spørsmålstegn ved nytten av å screene barn for anemi, både generelt og spesielle grupper. Verdien av screening er blant annet direkte knyttet til hvor vanlig tilstanden det letes etter er, og hvor gode tiltak som kan iverksettes når tilstanden oppdages.
Disse anbefalingene er omdiskutert. Helsedirektoratet har derfor bedt om en gjennomgang av hvordan andre land håndterer denne problemstillingen, og hva slags kunnskapsgrunnlag de baserer sine anbefalinger på.
Sprikende anbefalinger
Seksjonsleder Atle Fretheim i Kunnskapssenteret opplyser at de fant åtte retningslinjer der det gis anbefalinger om screening av småbarn for jernmangelanemi. Anbefalingene er til dels sprikende, og det er ikke utført kontrollerte studier der effekten av screening for jernmangelanemi har vært evaluert.
Kunnskapssenteret fastslår også at det er ingen bred konsensus om hvorvidt testegenskapene til analysene som kan benyttes ved screening, er tilstrekkelig gode
Skjønnsmessige vurderinger
Det er heller ingen enighet om hvorvidt det å iverksette behandling (jerntilskudd) ved positivt testresultat, er et hensiktsmessig tiltak.
Det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget gjør at skjønnsmessige vurderinger nødvendigvis blir avgjørende for hvordan forskningen blir fortolket og omsatt til praktiske anbefalinger.