Uambisiøst om persontilpasset medisin
Regjeringens velkomne satsing på persontilpasset medisin må følges opp med konkrete tiltak og økte ressurser – hvis vi skal nå visjonen som er satt.
VISJONEN I DEN reviderte strategien for persontilpasset medisin som nylig ble lagt frem, er god: Persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten – gjennom hele forløpet og på alle fag- og teknologiområder. Men jeg leter forgjeves etter de forpliktende grepene.
For eksempel vektlegges kampen mot sosial ulikhet. Retten til likeverdig behandling anses som så viktig at ordet «likeverdig» er brukt 20 ganger i strategidokumentet. Dette er supert. Men jeg finner dessverre ingen nye, målrettede tiltak som skal løse problemet.
LIKEVERDIG TILGANG? Hva menes egentlig med likeverdig tilgang? Det er flott at store genpanel som TSO500 endelig har blitt en del av det offentlige tilbudet, og at medisinske vurderinger, ikke geografi eller økonomi, skal avgjøre om pasienten tilbys slike tester. Likevel varierer bruken stort mellom helseforetakene. Det betyr i praksis at det er ulik tilgang til virkelig persontilpasset medisin.
Hva skal vi i Kreftforeningen si til pasientene som nå ringer oss og spør om hvorfor sykehuset ikke har råd til å gi dem den gentesten som kreves for å få plass i en klinisk behandlingsstudie?
Dette finner jeg ikke svar på i den reviderte strategien.
Det hjelper ikke med presis diagnostikk dersom den ikke kan følges opp med et tilbud om persontilpasset medisin og behandling
PRESIS OPPFØLGING. Videre hjelper det ikke med presis diagnostikk dersom den ikke kan følges opp med et tilbud om persontilpasset medisin og behandling. I den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier er visjonen at slike studier skal integreres i all pasientbehandling. Men ferske tall fra Statens legemiddelverk viser at antallet kreftstudier faktisk gikk ned i fjor.
Strategien omhandler offentlige tiltak som departementet «rår over». Dette er jo naturlig, men dersom visjonen skal nås, må også andre aktører få gode rammebetingelser og tas med i arbeidet. Vi har nok liten mulighet til å lykkes med flere kliniske studier og mer persontilpasset medisin uten å ha med helsenæringen på laget.
Det skal også etableres et nasjonalt genomsenter som kan legge til rette for morgendagens diagnostikk, behandling og forskning. Det er fantastisk, men slett ikke ambisiøst når det ikke engang er satt en frist for når dette skal være på plass.
Hva skal vi si til pasientene som spør om hvorfor sykehuset ikke har råd til å gi dem den gentesten som kreves for å få plass i en klinisk behandlingsstudie?
HANDLING LØNNER SEG. Jeg savner også en satsing på persontilpasset informasjon. Det er ikke bare den avanserte, komplekse behandlingen som må skreddersys – det samme må kommunikasjonen med pasienter og pårørende. Kreftforeningen har mye kompetanse på å informere personer i livskrise. Kanskje er dette et område der vi kan bistå det offentlige?
Vår bekymring for at satsingen på persontilpasset medisin – alle fagre ord til tross – nedprioriteres, har selvfølgelig ikke blitt mindre etter de varslede budsjettinnstrammingene ved norske sykehus.
Jeg håper inderlig at jeg tar feil, og at regjeringen lar sine gode visjoner følges av faktisk handling. Dette vil betale seg for oss alle.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 03-utgaven.
