Tomt fond stopper spesialistutdanning
Yngre leger forening (Ylf) har pålagt medlemmene om ikke å ta et eneste kurs som ledd i spesialistutdanningen fra 1. januar neste år. Det er usikkert om Sentralstyret stiller seg bak aksjonen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vi er svært bekymret for den sviktende nasjonale finansieringen av spesialistutdanningen for leger. Det er et nasjonalt ansvar å sørge for denne finansieringen og innholdet, sier påtroppende Ylf-leder Bente Kristin Johansen. Årsmøtet i Ylf påla derfor enstemmig sine medlemmer om ikke å ta ett eneste kurs som ledd i spesialistutdanningen fra 1. januar neste år.
- Samtidig som staten ønsker seg flere spesialister, kveler den utdanningen økonomisk. Det betyr dårligere kvalitet på spesialistutdanningen og en svekkelse av kunnskapsnivået blant allerede etablerte spesialister ved at de blant annet ikke får reist til viktige konferanser i utlandet, sier Bente Kristin Johansen.
- Vi får problemer med å spesialisere oss. Overlegene, våre læremestre, får ikke mulighet til å etterutdanne seg. Overleger som ikke er oppdatert, kan ikke utdanne nye generasjoner spesialister, og de vil også etter hvert få problemer med å tilby pasientene den til enhver tid beste behandlingen. Hvis utdanningsfondet går tomt, kan det hende at andre, for eksempel legemiddelindustrien, overtar. Slik vil ikke Ylf ha det. Dette er, og bør være, et nasjonalt ansvar.
Dersom legene ikke får dekket sin etterutdanning og spesialisering, vil det i stor grad gå utover distriktene. Leger i utkantstrøk vil rett og slett ikke ha råd til å pendle til de store byene eller ut av landet der utdanningen tilbys, fastslår Bente Kristin Johansen .
Spesialistutdanningen er finansiert gjennom utdanningsfond III. De senere årene er imidlertid tilskuddene til dette fondet kraftig redusert, og nå er reservene så små at fondet står i fare for å gå helt tomt. Årsmøtet i Ylf anmoder derfor sterkt Sentralstyret i Den norske lægeforening om å støtte aksjonen. Dette mener de bør skje blant annet ved å oppfordre medlemmene i Overlegeforeningen (Of) og leger i vitenskapelige stillinger (LVS) om ikke å undervise på spesialistkurs og ved at Legeforeningens informasjonsarbeid rundt denne saken prioriteres.
Landsstyremøtet i Legeforeningen påla enstemmig sentralstyret å utarbeide strategi for det politiske arbeidet med formål å gjenopprette utdanningsøkonomien. Tiltaksplanen må inneholde definisjon av mål, tiltak og tidsfrister for tiltak, og strategien skal inkludere forslag til alternative aksjonsformer og forslag til alternative finansieringsordninger.
Tiltaksplan skal foreligge innen årsskiftet. Sentralstyret er pålagt å etablere kontakt med staten, Oslo Kommune og KS for å drøfte eksisterende og alternative finansieringsformer. Målet er å forhandle frem avtaler. Denne kontakten skal også være etablert i løpet av året.Ikke alle er derfor like lykkelige over Ylfs aksjon, all den tid saken er til behandling i Legeforeningens høyeste organ. Dette er en av legeforeningens vanskeligste interne saker.
Sentralstyret i Legeforeningen skal på møte fredag ta stilling til denne saken. President Hans Petter Aarseth vil ikke forskuttere Sentralstyrets behandling, men han forstår at det er uro omkring de nye vedtektene for fond III. Aarseth sier til Dagens Medisin at man er enig om målet, og at det viktige nå blir å finne en riktig strategi og handlingsplan. Aarseth vil ikke si om Sentralstyret vil støtte aksjonen til Yngre legers forening.
- Men vi er enige at ordningen må være kollektivt basert, sier presidenten.
Bunnen skimtes i fond III
Legeforeningene har tre utdanningsfond. Utdanningsfond I ble opprettet i 1967, og har til formål å fremme grunn-, videre- og etterutdanning av leger. Fondet ble opprettet med basis i en utsettelse av tarifforhøyelse på tre måneder. Disse pengene ble da satt av til et fond, den gangen på 4,5 millioner kroner. Dette fondet har vokst langsomt.
Utdanningsfond II er til fremme av allmennpraktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning. Det ble etablert i 1984 i forbindelse med etablering av den nye kommunehelseloven. Fondet hadde 8 millioner kroner da det ble etablert.
Utdanningsfond III ble etablert i 1988, til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning. Fondet startet med 80 millioner kroner, og økte raskt. I 1992 inneholdt fondet nesten 120 millioner kroner, men så begynte økningen i utgiftene. Økonomien for dette fondet er nå svært bekymringsfull for Legeforeningen. Om det ikke er tomt, kan man snart skimte bunnen. Det er særlig de siste fem årene fondet i stor grad er tappet for midler. Dette skyldes blant annet den store andelen med underordnede leger som kom ut på markedet etter det gode lønnsoppgjøret i 1996, og som raskt begynte på sin spesialistutdanning.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 21/99
Tine Dommerud
