Tok sine liv etter feilbehandling

Fra 2001 til 2006 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandlet cirka 14000 saker.
Psykiatrisakene utgjør bare 320 av dem, kun to prosent. 70 prosent av dem som klagde, lider av schizofreni eller affektive lidelser (bipolare lidelser).
Systematisering
Seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen har sett på og systematisert saker innen psykiatrien som har vært behandlet de siste fem årene. Funnene presenteres i en artikkel som i dag publiseres på NPEs nettsider. Hun har sett på utbetalingene - fordelt på syv forskjellige diagnosegrupper.
Willumstad Thomsen fastslår at psykiatrien utgjør en liten del av sakene, men at de ofte er svært krevende og avdekker mye menneskelig tragedie.
88 av de 320 som klagde innen psykiatrien, fikk medhold i NPE. I de 88 sakene har det så langt blitt utbetalt 26 millioner kroner i erstatning til pasienter eller pårørende.
40 millioner kroner
Fremdeles er ikke alle erstatningsberegningene avsluttet, og Willumstad Thomsen anslår at det endelige beløpet kan nå opp i cirka 40 millioner kroner. I seks av sakene er det utbetalt over én million kroner, og den største utbetalingen er på 4,5 millioner kroner.
De største utbetalingene er tilknyttet saker etter selvmordsforsøk - eller selvmord som har ført til forsørgertap for etterlatte.
- Når vi splitter opp psykiatrisakene etter diagnosegrupper, ser vi at medholdsandelen varierer, sier Willumstad Thomsen.
Mangler i behandlingen
Innen gruppen psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser, som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, rømte to av pasientene ut av vinduet, hvorav en døde. En pasient utviklet hjerneskade etter fall ut av sengen - grunnet manglende overvåking.
Pårørende til åtte pasienter, som var diagnostisert som schizofrene eller paranoide og begikk selvmord, fikk medhold i sine klager. 11 pasienter fikk medhold etter å ha klaget. Medholdvedtakene er i disse tilfellene begrunnet med mangelfull utredning, behandling eller tilsyn, eventuelt at ytterligere tiltak eller forholdsregler burde vært iverksatt. Innenfor diagnosegruppen affektiv lidelse fikk 43 av klagerne medhold. 27 av klagene omfattet pasienter som begikk selvmord.
Mangelfull eller feil diagnostikk, mangelfull oppfølging og utilstrekkelig tilsyn og sikringstiltak, eller at selvmordsfaren ikke har vært korrekt vurdert, er begrunnelsene i medholdvedtakene som omhandler selvmord eller selvmordsforsøk. To pasienter fikk medhold i sin klage på elektrosjokk, som medførte hukommelsessvikt.
Omfattende saker
Frode Hafner, som er spesialist i psykiatri og farmakologi og rådgivende lege i NPE, sier i en kommentar at mange av sakene han har arbeidet med og avgitt sakkyndig uttalelse i, er svært omfattende: - På opptil 1200 sider med dokumentasjon - i form av brev fra pasienter og pårørende samt journaler og epikriser fra pasientens behandlere på flere nivåer.
Involverte fagpersoner kan være skolens psykologer innen PP-tjenesten, fastlegen, psykiatriske overleger, kliniske psykologer, psykiatriske sykepleiere i psykiatriske avdelinger på sykehus og i distriktspsykiatriske sentre. Flere psykiatriske institusjoner kan være involvert samt sideløpende innleggelser i somatiske avdelinger, ofte ved flere sykehus.
Forløpet kan omfatte tidsrom på opptil 40 år.
Annerledes
- De fleste sakene involverer samtidig vurdering av både diagnose og behandling, sier Hafner. Han mener diagnosene innenfor psykiatri er noe annerledes fundert enn de somatiske diagnosene.
- Psykiatridiagnosene var tidligere basert på erfaringsgrunnlag, empiri. Symptomer som ikke kunne måles med biologiske eller tekniske metoder, ble observert og beskrevet. Dette dannet grunnlag for diagnosegrupper. Siden har disse gruppene blitt utvidet - og til dels forandret - i takt med kunnskap til biologiske og biokjemiske faktorer som har blitt tilgjengelige de siste tiårene, og som nå kan defineres med et helt annet teknisk presisjonsnivå, sier Hafner.

Vurderinger fra NPE

Svikt ved ytelse av helsehjelp er konklusjonen i en rekke av sakene der Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) ga klageren medhold.
Under følger to av medholdvedtakene og NPEs vurderinger.
Den ene saken gjaldt en 20-årig kvinne, som ble innlagt for øyeblikkelig hjelp ved psykiatrisk avdeling ettersom hun anså seg selv som suicidal. Ved undersøkelse ble det konkludert med at hun var moderat deprimert, men ikke suicidal.
Utilstrekkelig
Det ble igangsatt medisinering med antidepressiva. Etter samtale med psykolog konkluderte man med at hun kunne ta ansvar for sin egen situasjon, og at hun ikke hadde behov for kontinuerlig tilsyn.
Det ble overlatt til pasienten å be om tettere oppfølging hvis hun følte behov for det. Kvinnen gikk tur ut alene og hoppet fra en bru. Hun pådro seg bruddskader i blant annet ryggen.
NPEs vurdering: - Det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp da diagnostiseringen og oppfølgingen av pasienten ikke var tilstrekkelig grundig. Det er årsakssammenheng mellom sykehusets håndtering og pasientens skader. Pasienten har krav på erstatning.
Ikke nødvendig forståelse
En 32 år gammel mann hadde vært innlagt ved psykiatrisk avdeling flere ganger på grunn av schizofreni, men sluttet på eget initiativ med medisineringen.
Mannen ble tvangsinnlagt med ønske om medisinering på grunn av uro og tankekjør. Han ble medisinert med Vival og Trilafon 4 mg. Han gikk ut alene, og ble funnet død som følge av selvmord.
NPEs vurdering: - Ut fra pasientens alvorlige tilstand var ikke medisineringen tilstrekkelig. Sykehuset har ikke hatt nødvendig forståelse for pasientens alvorlige sykdomstilstand eller styring med behandlingen. Ved tvangsinnleggelse har sykehuset ansvaret for både sikkerhet og behandling. Med en annen oppfølging og mer aktiv medisinering ville selvmordet mest sannsynlig ha vært unngått. Pasientens etterlatte har krav på erstatning.
Dagens Medisin 13/07