Teknisk intelligens - hjelp mot demens
Sensorer registrerer når beboeren står opp om natten. Lyset dimmes sakte opp mens lyset på badet slås på. Hvis vedkommende ikke er tilbake i sengen innen 15 minutter, går alarmen direkte til personalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Teknologien er på full fart inn i eldreomsorgen, og mulighetene er mange der de mest moderne hjelpemidlene tas systematisk i bruk. I disse dager ferdigstiller Hjelmeland kommune et topp moderne sykehjem. Det inneholder alle tenkelige og utenkelige tekniske muligheter.
- Vi har ingen klokker som ringer. Varsling skjer direkte til den som har ansvaret for beboeren. Vedkommende tar oppdraget og er ikke tilgjengelig for nye oppdrag før det første er avsluttet. Slik får vi mer tid til pasienten og unngår unødvendige stressmomenter, sier pleie- og omsorgsleder Kristian Hausken.
Elektronisk sikkerhet
Vandrealarm er en mulighet. For demente pasienter kan man koble en alarm til dørlåsen, som utløses når pasienten forlater rommer. I sengene fins sensorer som registrerer om det ligger noen i dem eller ikke. Hvis det på nattestid registreres at noen forlater sengen, og ikke returnerer, alarmeres personalet. Slik kan fallulykker oppdages tidlig. I tillegg har sykehjemmet et intrikat system for å styre strøm og unngå farlige situasjoner. Når vinduet åpnes, slås oppvarmingen av. Når nattbordslampen slukkes om kvelden, kuttes også strømmen til kaffetrakter, fjernsyn og komfyr. En overopphetet kokeplate fører til at strømmen kuttes til komfyren. Hele sykehjemmet har sprinkelanlegg. Når brannalarmen går, har personalet noen minutter å sjekke før det slås full alarm til brannvesenet. Hvis vannet blir stående og renne, går det en alarm. I tillegg finnes det opplegg som kan gjøre hele leiligheten stemmestyrt. Dører kan åpnes ved å snakke til dem. Kontraktfestet
- Ingen av de teknologiske mulighetene kan brukes hvis beboeren eller pårørende ikke gir samtykke til det, forteller Kristian Hausken. Så langt har heller ingen motsatt seg at teknologien tas i bruk. Han forteller at vedtaket om å ta i bruk teknologien på denne måten, ikke er på grunn av et ønske om å spare penger. Pleie- og omsorgslederen er likevel ikke fremmed for at dette kan bli en diskusjon i fremtiden. - Da må vi argumentere ut fra faglige hensyn hvorfor man ikke bør kutte i personalet, sier han. Datalogg
Alle alarmer og varslinger lagres i en omfattende datalogg. Det betyr at man i ettertid kan gå inn og se hvilke bevegelser som beboeren har foretatt seg. Også personalets bevegelser registreres. En datamaskin registrerer når en alarm går og hvor lang tid det tar før personalet reagerer. - Dette er en side vi er oppmerksomme på. Loggen er ikke tilgjengelig for alle. Dessuten bruker vi ikke dataene til noe spesielt, men vi ser tydelig at disse dataene kan skape problemer og misnøye hos personalet dersom de brukes feil, mener Hausken. Etikken må bestemme
Føsteamanuensis Liv Wergeland Sørbye ved Diakonhjemmets sykehus mener at innføringen av smarthusteknologi må baseres på etiske vurderinger, og ikke økonomiske. Hun ser både fordeler og ulemper med teknologien. - For menneskers autonomi, selvbestemmelsesrett, kan det komme til å skade pasienten. Det helsepersonell og pårørende opplever som et gode for pasienten, kan redusere pasientens livskvalitet. På den andre siden er Wergeland Sørbye positiv. - Trygghetsalarm er et gode hvis pasienten er i stand til å bruke den. Det kan spare pasientene for smerte og ensomhet, sier Wergeland Sørbye. Ulike tiltak som utføres overfor omsorgstrengende, skal skje etter informert samtykke. - Det blir et paradoks at det er de brukerne som er kognitivt redusert, som oftest har behov for «overvåking». En trygghetsalarm kan ikke betjenes av en dement, sier hun. - Ensomhet, angst og depresjon er et større problem i eldreomsorgen enn aldersdemens. Disse problemene kan ikke løses med moderne teknologi, slår hun fast. Opphav:
Vandrealarm er en mulighet. For demente pasienter kan man koble en alarm til dørlåsen, som utløses når pasienten forlater rommer. I sengene fins sensorer som registrerer om det ligger noen i dem eller ikke. Hvis det på nattestid registreres at noen forlater sengen, og ikke returnerer, alarmeres personalet. Slik kan fallulykker oppdages tidlig. I tillegg har sykehjemmet et intrikat system for å styre strøm og unngå farlige situasjoner. Når vinduet åpnes, slås oppvarmingen av. Når nattbordslampen slukkes om kvelden, kuttes også strømmen til kaffetrakter, fjernsyn og komfyr. En overopphetet kokeplate fører til at strømmen kuttes til komfyren. Hele sykehjemmet har sprinkelanlegg. Når brannalarmen går, har personalet noen minutter å sjekke før det slås full alarm til brannvesenet. Hvis vannet blir stående og renne, går det en alarm. I tillegg finnes det opplegg som kan gjøre hele leiligheten stemmestyrt. Dører kan åpnes ved å snakke til dem. Kontraktfestet
- Ingen av de teknologiske mulighetene kan brukes hvis beboeren eller pårørende ikke gir samtykke til det, forteller Kristian Hausken. Så langt har heller ingen motsatt seg at teknologien tas i bruk. Han forteller at vedtaket om å ta i bruk teknologien på denne måten, ikke er på grunn av et ønske om å spare penger. Pleie- og omsorgslederen er likevel ikke fremmed for at dette kan bli en diskusjon i fremtiden. - Da må vi argumentere ut fra faglige hensyn hvorfor man ikke bør kutte i personalet, sier han. Datalogg
Alle alarmer og varslinger lagres i en omfattende datalogg. Det betyr at man i ettertid kan gå inn og se hvilke bevegelser som beboeren har foretatt seg. Også personalets bevegelser registreres. En datamaskin registrerer når en alarm går og hvor lang tid det tar før personalet reagerer. - Dette er en side vi er oppmerksomme på. Loggen er ikke tilgjengelig for alle. Dessuten bruker vi ikke dataene til noe spesielt, men vi ser tydelig at disse dataene kan skape problemer og misnøye hos personalet dersom de brukes feil, mener Hausken. Etikken må bestemme
Føsteamanuensis Liv Wergeland Sørbye ved Diakonhjemmets sykehus mener at innføringen av smarthusteknologi må baseres på etiske vurderinger, og ikke økonomiske. Hun ser både fordeler og ulemper med teknologien. - For menneskers autonomi, selvbestemmelsesrett, kan det komme til å skade pasienten. Det helsepersonell og pårørende opplever som et gode for pasienten, kan redusere pasientens livskvalitet. På den andre siden er Wergeland Sørbye positiv. - Trygghetsalarm er et gode hvis pasienten er i stand til å bruke den. Det kan spare pasientene for smerte og ensomhet, sier Wergeland Sørbye. Ulike tiltak som utføres overfor omsorgstrengende, skal skje etter informert samtykke. - Det blir et paradoks at det er de brukerne som er kognitivt redusert, som oftest har behov for «overvåking». En trygghetsalarm kan ikke betjenes av en dement, sier hun. - Ensomhet, angst og depresjon er et større problem i eldreomsorgen enn aldersdemens. Disse problemene kan ikke løses med moderne teknologi, slår hun fast. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om geriatri, Dagens Medisin 19/01
Lars-Erik Vollebæk
