Teamarbeid må til – også i hverdagen
Teamarbeid må vektlegges som en viktig kompetanse å trene på i hverdagen, også utenom traumemottak og katastrofer. Teamtrening kan innlemmes i alle helsefaglige utdanninger – og i alle ledd av helse og omsorgstjenesten.
KUNNE ET GODT teamarbeid ha bidratt til at NRK sin Brennpunkt-serie «Omsorg bak lukkede dører» ikke hadde vært mulig å lage? Jeg tror det.
Kommunale helse- og omsorgstjenester er sårbare. De er preget av stor arbeidsbelastning, manglende kompetanse og har behov for bedre strukturer og lederstøtte. Samtidig er det utfordrende å skape sammenheng i helse- og omsorgstjenestene. Blant annet mangler det gode strukturer og planlegging av utskriving, formidling av informasjon mellom samarbeidspartnere og bruk av sjekklister.
BEDRE SIKKERHET. Høyt arbeidspress, multiprofesjonelle team og kompleks ansvarsfordeling mellom spesialist- og kommunale tjenester krever teamarbeidskompetanse for å ivareta pasientsikkerhet og unngå uønskede hendelser. Å bruke strukturert kommunikasjon i overganger mellom team som tar over ansvar for pasienten – og utstrakt bruk av bekreftende kommunikasjon for å unngå misforståelser – kan læres og må trenes på. Kommunikasjons- og ledelsesferdigheter er limet i godt teamarbeid.
Kompetanse i team-samarbeid kommer ikke av seg selv, men må læres
Det er grundig dokumentert at teamtrening og teamarbeid av høy kvalitet har en positiv påvirkning på pasientsikkerheten. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 fastslår at kompetanse i å jobbe i team kommer ikke av seg selv, men må læres. Det må inn i helsefaglige utdanninger og fortsette gjennom arbeid og trening i yrkeslivet.
INN MED SIKKERHETSKULTUR! Én av metodene er TeamSTEPPS. Dette er strategier og verktøy for bedre teamarbeid og pasientsikkerhet. Dette er et kunnskapsbasert teamtreningsprogram som legger vekt på fire ferdigheter som kan læres og trenes på for å jobbe mer effektivt og sikkert i pleie og behandling i alle deler av helsetjenesten. I tillegg vektlegges teamstrukturen som viktig. Teamstruktur handler om at teammedlemmene må ha riktig kompetanse og tilstrekkelig antall for å løse oppgavene de står ovenfor.
Samspillet fungerer ikke uten at den enkelte opplever psykologisk trygghet
Teamtreningsprogrammet TeamSTEPPS har som mål å skape en kultur i helsefaglige team, som går ut på å jobbe sammen mot felles mål for at tjenesten skal være både sikker og effektiv. Dette gjøres gjennom å trene på ferdighetene kommunikasjon, ledelse, situasjonsovervåking – og gjensidig støtte i teamet.
• Teamledelse er viktig for å planlegge arbeidet, endre planer, sette mål for tjenesten og lederen må forsikre seg at alle jobber mot samme mål.
• Situasjonsovervåking er en teamferdighet som handler om å følge med på pasienten, omgivelsen, teamdeltakerne og progresjon mot ønsket mål.
PSYKOLOGISK TRYGGHET. Når teamdeltakerne tar et ansvar for situasjonsovervåking, skapes en felles forståelse i teamet for hva som er problemet og hvordan det bør løses. Pasienten og pårørende er viktige deltakere i teamet , og må også involveres med deres forståelse av både helseproblemet og hvordan det bør løses.
Under et instruktørkurs i TeamSTEPPS i januar deltok helsepersonell fra sykehus, sykehjem, utdannings- og rehabiliteringsinstitusjoner som ønsker å jobbe med teamarbeidet på sin arbeidsplass og til studenter. Én av deltakerne uttalte: «Mange sier de jobber i team, men der de egentlig bare arbeider ved siden av hverandre. Slik har jeg opplevd at vi gjør ved vår avdeling».
Gjensidig støtte er teamferdigheten som handler om å gi hverandre tilbakemeldinger, råd og veiledning, ta imot hjelp og tilby hjelp, samt løse faglige og personlig uenighet og konflikter i team. Men dette fungerer ikke uten at den enkelte opplever psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet handler om å be om hjelp, kunne uttrykke usikkerhet og gi hverandre kritiske tilbakemeldinger uten å være redd for straff eller sanksjoner.
Kompetanse i teamsamarbeid må inn i helsefaglige utdanninger – og fortsette gjennom arbeid og trening i yrkeslivet
ØVING I HVERDAGEN. En annen kursdeltaker, virksomhetsleder Birte Lamo Kristensen ved Slåtthaug sykehjem i Stavanger, har nylig omorganisert sin virksomhet. Der jobber sykepleierne i egen turnus, og team av helsefagarbeidere ledes av dem selv og har ansvaret for daglig drift. Hun «har tro på TeamSTEPPS som et egnet verktøy som kan bedre kommunikasjon hos de ansatte, mellom ledere og ansatte og at teamledere styrkes i sin lederfunksjon».
Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik har solid kompetanse i teamarbeid og pasientsikkerhet. Flere doktorgradsprosjekter har brukt TeamSTEPPS- programmet i utdanning, sykehusavdeling og prehospitale tjenester.
I løpet av de siste ti– femten årene har TeamSTEPPS blitt oversatt, og det brukes i land over hele verden. Vi mener teamarbeid må vektlegges som en viktig kompetanse å trene på i hverdagen, gjennom å innlemme teamtrening i alle helsefaglige utdanninger og i alle ledd av helse og omsorgstjenesten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven.
