Kan vi unngå karensdager?

Høyre- og venstresiden i politikken synes enige om at vi har verdens høyeste sykefravær!  Nå skal igjen flere tilbake til arbeid og virkemidlet er reduserte ytelser, f.eks. karensdager. At vi har verdens beste velferdsstat snakkes lite om.

Å redusere antallet som ber om sykemelding for enkel sykelighet, er oppnåelig.  

I 2025 var det 1.774.535 personer som ble sykemeldt.   I løpet av de første 16 sykemeldingsdagene  ble 1.141.915  ( 65  prosent) friskmeldt!

Det at 65 prosent av de sykemeldte er friskmeldt i løpet av de to første ukene, indikerer det at det er et stort handlingsrom hvor opplevelsen av sykelighet og manglende arbeidsevne er gjenstand for skjønn. Mange kan uten risiko gå på arbeid og ikke søke sykemelding med en gang. De minst syke  med vanlig forkjølelse («influensa») eller «annen dårlig form» kan gå på arbeid.

Dette forutsetter endringer i holdning  og tilrettelegging hos arbeidsgiver og hos den ansatte. Vi har lært alminnelig smittevern:  hoste i albuen, vaske hendene, holde avstand og bruke munnbind.  

Betalt frivillighet er bedre enn påtvunget arbeid gjennom karensdager. Halvparten av arbeidstakerne ville møtt på jobb om de ikke fikk betalt sykefravær. Det viser en norsk og en lignende svensk undersøkelse. Og behovet for å sikre det daglige brød er sterkt styrende.

Sosial skjevhet

Hovedargumentet mot karensdager i Norge er at det virker sosialt skjevt. De lavest lønnede tåler lønnsfradraget dårligst. Det er også dem som i stor grad er bundet til fysisk tilstedeværelse på  arbeidsplassen. Covid-tidens praksis viste forskjellen  mellom dem som kunne jobbe hjemmefra – der det er lettere å være litt syk – og dem som måtte møte på arbeidsstedet.  Det er god grunn til å hevde at misbruket av sykefravær er lite.  Bekymringen for det daglige brød sitter dypt, og  styrer adferden.

Mer samarbeid

Et nærmere samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan utsette iverksettelse av mange sykefraværstilfeller. Ansatte må føle seg trygge på at det å være hjemme ved sykdom er akseptert. Svært mange kan frivillig og uten risiko utsette tidspunktet for å starte den første sykemelding.  Et holdningsskapende arbeidsmiljø skaper en trygg fellesskapskultur på arbeidsplassen og sikrer den syke midler til det daglige brød!  Har vi verdens beste velferdsstat?

Ingen oppgitte interessekonflikter