Stor mangel på urologer
Pasienter som trenger urologisk utredning og behandling, må regne med å vente lenge. Og verre vil det bli. - Vi har en stor mangel på urologer, påpeker leder Rolf Høgetveit Hagen i Norsk urologisk forening.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det er ingen oppmuntrende situasjon som venter pasienter som henvises til urolog eller til behandling på urologisk avdeling på sykehusene. Ventetiden er svært lang for de fleste.
- Høyere levealder, stor økning av prostatakreft, flere menn med fertilitetsproblemer og stor oppmerksomhet omkring ulike plager tilknyttet «den aldrende mannen», fører til økt press på spesialistleddet innen urologi. Allerede i dag har vi for få urologer, fremholder Rolf Høgetveit Hagen. Han leder Norsk urologisk forening og er avdelingssjef ved Kirurgisk avdeling på Sykehuset Buskerud, Drammen.
Flere stillinger
Ifølge Legeforeningen er det registrert 162 yrkesaktive urologer som er under 70 år. I alt er det 190 godkjente urologer. I fjor ble det godkjent syv urologer i Norge. WHO har operert med en anbefalt bemanningsnorm på en urolog pr. 30.000 innbyggere. Antallet urologer i yrkesaktiv alder pr. 100.000 innbyggere i Norge var i 2001 på 2,3 - mens den burde ha vært på 3,3, ifølge WHO. Til sammenligning var tilsvarende tall på 3,5 i Sverige og på 2,1 i Danmark. - Hvor mange urologer trengs? - Vi har ikke tallfestet behovet, men det er utvilsomt en stor mangel. - Har dere konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til faget? - Vi har ikke bestemt spesielle aktiviteter. Primært er vi opptatt av å utdanne flere urologer, men samtidig er det også nødvendig å opprette flere stillinger. - Er det noen ledige stillinger i dag? - Nei, vi har ingen ubesatte stillinger, svarer Hagen. Ønsker hovedspesialitet
I Norsk urologisk forening er det en pågående debatt om at urologi bør være en egen hovedspesialitet. Hagen er blant dem som går inn for det. - Det er noe delte meninger om dette, men jeg mener vi har mye å hente på å være en hovedspesialitet, sier Hagen. - Hva er fordelene? - Først og fremst vil det gi oss større fokus på selve fagområdet, både når det gjelder kompetanse og reell kapasitet på sykehusene. Et annet vesentlig moment er utdanningstiden. Spesialisering i hovedspesialiteten generell kirurgi, hvor urologi er grenspesialitet, er omfattende. Urologi som hovedspesialitet kan bety at spesialistutdanningen reduseres med opptil et par år. Vaktbelastningen vil være mindre og mindre ubekvem enn ved generell kirurgi, noe som med stor sannsynlighet kan øke rekrutteringen til spesialiteten. EØS
Som andre fordeler nevner han større tilpassing til EØS - Norge er et av de få land hvor urologi er en grenspesialitet. - Og endelig vil vi frigjøre tid til forskningen ved å slippe den «unødvendige» generelle kirurgien, sier Rolf Høgetveit Hagen. Stor mannsdominans Urologi er nummer fire på listen over mannsdominerte spesialiteter. På St. Olavs Hospital i Trondheim jobber tre av de i alt ti kvinnelige urologene. Legeforeningen har 190 registrerte urologer i sin statistikk over spesialister med norsk godkjenning. Bare ti av dem er kvinner. Etter thoraxkirurgi er urologi den grenspesialiteten som har færrest kvinnelige leger. Ved Urologisk seksjon på St. Olavs Hospital arbeider hele tre av de ti kvinnene, og sykehuset har i tillegg to kvinner under spesialisering i urologi. Bredt fagområde
Vi har spurt seksjonsoverlege Augun Blindheim om hvorfor så mange av de kvinnelige urologene befinner seg i Trondheim. - Jeg tror det er tilfeldig. Men at vi allerede har tre kvinnelige urologer ved sykehuset, kan muligens ha bidratt til at vi også har to kvinnelige kirurger som holder på med spesialistutdanningen i urologi, sier Blindheim. - Gjør de kvinnelige urologene noe spesielt for å få flere kvinner til spesialiteten? - Vi er nok aller mest opptatt av å rekruttere flere urologer. Mindre akuttkirurgi i urologi og bedre regulert arbeidstid, gjør grenspesialiteten mer familievennlig og burde bidra til økt rekruttering fra kvinnelige kirurger. Bredden i faget urologi kan være et argument for å gjøre urologi til egen spesialitet. Det vil blant annet innebære kortere utdanningstid og vil kan hende tiltrekke seg andre leger til faget enn dem som hovedsaklig er interessert i kirurgi, mener Blindheim. Mindre vaktbelastning
Leder Rolf Høgetveit Hagen i Norsk urologisk forening ønsker flere kvinner velkommen blant urologene. Han tror at urologi som hovedspesialitet vil bidra til bedre kvinnelig rekruttering. - Urologi innebærer ikke i samme grad som for eksempel generell kirurgi, lange og ubekvemme vakter, noe vi vet en del kvinner synes er vanskelig å kombinere med barn og familieliv. Urologi omfatter også i større grad enn for generell kirurgi, utredning og pasientkommunikasjon, noe jeg tror appellerer til mange kvinnelige leger, kommenterer Rolf Høgetveit Hagen. Opphav:
Ifølge Legeforeningen er det registrert 162 yrkesaktive urologer som er under 70 år. I alt er det 190 godkjente urologer. I fjor ble det godkjent syv urologer i Norge. WHO har operert med en anbefalt bemanningsnorm på en urolog pr. 30.000 innbyggere. Antallet urologer i yrkesaktiv alder pr. 100.000 innbyggere i Norge var i 2001 på 2,3 - mens den burde ha vært på 3,3, ifølge WHO. Til sammenligning var tilsvarende tall på 3,5 i Sverige og på 2,1 i Danmark. - Hvor mange urologer trengs? - Vi har ikke tallfestet behovet, men det er utvilsomt en stor mangel. - Har dere konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til faget? - Vi har ikke bestemt spesielle aktiviteter. Primært er vi opptatt av å utdanne flere urologer, men samtidig er det også nødvendig å opprette flere stillinger. - Er det noen ledige stillinger i dag? - Nei, vi har ingen ubesatte stillinger, svarer Hagen. Ønsker hovedspesialitet
I Norsk urologisk forening er det en pågående debatt om at urologi bør være en egen hovedspesialitet. Hagen er blant dem som går inn for det. - Det er noe delte meninger om dette, men jeg mener vi har mye å hente på å være en hovedspesialitet, sier Hagen. - Hva er fordelene? - Først og fremst vil det gi oss større fokus på selve fagområdet, både når det gjelder kompetanse og reell kapasitet på sykehusene. Et annet vesentlig moment er utdanningstiden. Spesialisering i hovedspesialiteten generell kirurgi, hvor urologi er grenspesialitet, er omfattende. Urologi som hovedspesialitet kan bety at spesialistutdanningen reduseres med opptil et par år. Vaktbelastningen vil være mindre og mindre ubekvem enn ved generell kirurgi, noe som med stor sannsynlighet kan øke rekrutteringen til spesialiteten. EØS
Som andre fordeler nevner han større tilpassing til EØS - Norge er et av de få land hvor urologi er en grenspesialitet. - Og endelig vil vi frigjøre tid til forskningen ved å slippe den «unødvendige» generelle kirurgien, sier Rolf Høgetveit Hagen. Stor mannsdominans Urologi er nummer fire på listen over mannsdominerte spesialiteter. På St. Olavs Hospital i Trondheim jobber tre av de i alt ti kvinnelige urologene. Legeforeningen har 190 registrerte urologer i sin statistikk over spesialister med norsk godkjenning. Bare ti av dem er kvinner. Etter thoraxkirurgi er urologi den grenspesialiteten som har færrest kvinnelige leger. Ved Urologisk seksjon på St. Olavs Hospital arbeider hele tre av de ti kvinnene, og sykehuset har i tillegg to kvinner under spesialisering i urologi. Bredt fagområde
Vi har spurt seksjonsoverlege Augun Blindheim om hvorfor så mange av de kvinnelige urologene befinner seg i Trondheim. - Jeg tror det er tilfeldig. Men at vi allerede har tre kvinnelige urologer ved sykehuset, kan muligens ha bidratt til at vi også har to kvinnelige kirurger som holder på med spesialistutdanningen i urologi, sier Blindheim. - Gjør de kvinnelige urologene noe spesielt for å få flere kvinner til spesialiteten? - Vi er nok aller mest opptatt av å rekruttere flere urologer. Mindre akuttkirurgi i urologi og bedre regulert arbeidstid, gjør grenspesialiteten mer familievennlig og burde bidra til økt rekruttering fra kvinnelige kirurger. Bredden i faget urologi kan være et argument for å gjøre urologi til egen spesialitet. Det vil blant annet innebære kortere utdanningstid og vil kan hende tiltrekke seg andre leger til faget enn dem som hovedsaklig er interessert i kirurgi, mener Blindheim. Mindre vaktbelastning
Leder Rolf Høgetveit Hagen i Norsk urologisk forening ønsker flere kvinner velkommen blant urologene. Han tror at urologi som hovedspesialitet vil bidra til bedre kvinnelig rekruttering. - Urologi innebærer ikke i samme grad som for eksempel generell kirurgi, lange og ubekvemme vakter, noe vi vet en del kvinner synes er vanskelig å kombinere med barn og familieliv. Urologi omfatter også i større grad enn for generell kirurgi, utredning og pasientkommunikasjon, noe jeg tror appellerer til mange kvinnelige leger, kommenterer Rolf Høgetveit Hagen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Urologer i Norge I Norge er det registrert 162 yrkesaktive urologer som er yngre enn 70 år. Av 190 registrerte spesialister i urologi er bare ti av dem en kvinne. - I 2005 var kvinneandelen på 5,4 prosent, den fjerde laveste kvinneandelen for alle spesialiteter. - De fleste urologer arbeider ved sykehus. - Kreftpasienter utgjør en svært stor andel av pasientgruppen innen urologi. - Norge er ett av de få land hvor urologi er en grenspesialitet. - I fjor ble det godkjent syv urologer i Norge, hvorav én kvinne. I 2004 var det fire nye urologer. Året før ble ni godkjent, mens det i 2002 var fem. - Antall urologer i yrkesaktiv alder pr. 100.000 innbyggere i Norge var på 2,3 i 2001. Tilsvarende tall for andre land i Norden var: 3,5 i Sverige, 2,1 i Danmark, 1,7 i Finland og 5,7 på Island. Kilde: Rolf Høgetveit Hagen/Legeforeningens spesialiststatistikk |
Temabilag: Mannehelse, Dagens Medisin 09/06
Lisbeth Nilsen
