Sterk kritikk av Ullevål sykehus
Lårhalspasienter har ventet i opptil fem døgn på operasjon. Hver tredje journal mangler når øyeblikkelig hjelp pasienter kommer til mottakelsen ved Ullevål sykehus. Medisinsk avdeling har et gjennomsnittlig belegg på 120 prosent. Gjennom systemtilsyn har Fylkeslegen i Oslo avdekket kritikkverdige og alvorlige forhold ved sykehuset.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Fylkeslegen har fulgt Ullevål sykehus tett de siste årene. Dette er imidlertid første gangen det foreligger en tilsynsrapport for store deler av virksomheten.
I tilsynsrapporten, som er gjennomført i perioden 25. april til 2. mai i år, har fylkeslegen påpekt tre avvik; manglende oppfyllelse av myndighetenes krav, og dessuten fem merknader; forhold med potensial for forbedring.
Uforsvarlig
I det følgende er det gjengitt fra rapporten: Avvik 1: Jevnlig korridorsenger ved flere avdelinger i Medisinsk og Kirurgisk divisjon og ved Oslo Ortopediske Universitetsklinikk. Gjennomsnittlig belegg ved generell indremedisinsk avdeling var i fjor 120 prosent. Samtlige pasienter var øyeblikkelig hjelp. Beleggstall for nevrologisk avdeling var 117 prosent. Medisinske overvåkingspasienter legges på kirurgisk postoperativ avdeling og på sengeposter fordi alle senger til enhver tid er belagt. Avvik 2: I perioder uforsvarlig lang ventetid for enkelte kirurgiske pasienter. Pasienter med lårhalsbrudd har måttet vente opptil fem døgn på operasjon. Regelmessig venter pasienter mer enn et døgn, noen tre til fire døgn. Ventetid på røntgenundersøkeler er en flaskehals. Avvik 3: Ikke forsvarlig pasientjournalsystem. Nyremedisinsk avdeling har blant annet måttet opprette et eget journalarkiv med «kortjournaler» på grunn av problemer med å finne journalene. For få overvåkingssenger
Fylkeslege Anne Berit Gunbjørud i Oslo presiserer at dette er en foreløpig rapport. Endelig rapport foreligger først når Ullevål sykehus har kommet med sine kommentarer. - Hvor ille er situasjonen ved Ullevål? - Det er vanskelig å gradere ut fra alvorlighet, og jeg vil ikke sammenligne med andre sykehus. Jeg vil imidlertid understreke at dette er alvorlige forhold - og at de dreier seg om spørsmål knyttet til muligheten av å drive forsvarlig, sier Gunbjørud. Svekket beredskap for å ta imot og behandle kirurgiske pasienter, er én av de fem merknadene fra fylkeslegen. Rapporten beskriver overvåkingspasienter som må flyttes til sengepost eller til andre sykehus. Sykehuset har vansker med optimal plassering av visse grupper pasienter på grunn av kapasitetsproblemer. Det er ikke alltid overvåkingsseng ved medisinsk overvåkingsavdeling tilgjengelig for pasienter med ustabil hjertesykdom. - Hvorfor er ikke så alvorlige forhold definert som avvik? - Vi diskuterte dette, men ble enige om å klassifisere det som merknad. Det betyr likevel ikke at dette ikke er alvorlige forhold, sier Gunbjørud. I likhet med flere andre sykehus har Ullevål fått merknad for ulik praksis ved rapportering om avvik. Det er også bemerket at antallet utskrivingsklare pasienter fremdeles er for høyt og at ordningen med pasientansvarlig lege ikke er fullstendig iverksatt ved alle avdelinger.
- Vi tar selvkritikk Sjeflege Rolf Kåresen ved Ullevål sykehus tar kritikk på flere områder. Ass. direktør Ewa Ness mener at forbedringer kan skje innen de økonomiske rammene som allerede eksisterer. Ewa Ness sier at sykehusledelsen ikke var overrasket over det som fremgikk av tilsynsrapporten, og sjeflege Kåresen var forberedt på forholdene rapporten beskriver. - Hvorfor har dere ikke da klart å gjøre noe med dette før, Kåresen? - Det er vanskelig å diskutere skyldsspørsmål, men også eksterne forhold spiller inn, særlig med tanke på korridorproblematikken. Vi har blant annet hatt problemer med å overføre utskrivingsklare pasienter på grunn av at bydelene ikke har hatt tilbud til dem. Effektivitet
- Tar dere selvkritikk på at de påpekte forholdene ikke har vært utbedret? - Når det gjelder journalene, er svaret ubetinget ja, selv om de fleste avdelingene har hatt god orden på tid for utsendelse av svar til pasientens egen lege. Hovedproblemet har vært intern gjenfinning av gamle journaler. - Snakker vi om ventetid på operasjon, er situasjonen at sykehuset har måttet arbeide med underbemanning i forhold til toppene i øyeblikkelig hjelp-kirurgi. På dagtid har vi derfor ofte måttet stryke planlagt kirurgi til fordel for øyeblikkelig hjelp-inngrep. Løsningen er et totalt skille mellom planlagt og øyeblikkelig hjelp. I den trange resurssituasjonen har det vært vanskelig. Et totalt skille krever bemanning som også må håndtere topper i øyeblikkelig hjelp-belastningen. Det vil føre til redusert totaleffektivitet. Dette må nå bli akseptert for å unngå de uheldige strykningene, sier Kåresen. - Vi tar dette alvorlig og jobber for å bli bedre innenfor de eksisterende økonomiske rammene. Men vi trenger tid for å få ned antallet korridorsenger, og vi må få dekket ledige sykepleierstillinger slik at alle sengene kan tas i bruk, sier Ness. - Hvordan forklarer dere at en pasient venter fem døgn på operasjon for brukket lårhals? - Dette skal ikke skje, og vi mener at det har vært et unntak. Når vi ser på ventetiden under ett for juni måned, var den i snitt mindre enn 24 timer - mot 48 timer i mars 1999. Korridorsengene
Antallet korridorsenger er ikke i tråd med Helsetilsynets retningslinjer fra i fjor. De angir beleggsprosent på 85 på årsbasis for avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp og 90-95 prosent for avdelinger med i hovedsak elektiv virksomhet. Ved Ullevål, som ved de andre store sykehusene, er de største problemene med korridorsenger knyttet til indremedisinske avdelinger. Ifølge en rapport fra Helsetilsynet trenger norske sykehus trolig flere indremedisinske senger pr. innbygger. - Vi har allerede redusert gjennomsnittlig antall korridorsenger de siste to årene. Målet er å halvere antallet innen utgangen av neste år, sier Ness. Inn med elektroniske journaler
Ikke sjelden har sykehuset lett forgjeves etter pasientjournaler. - I 2001 er det vel flaut å måtte innføre manuelle kortarkiv fordi journalene ikke er å oppdrive, Ewa Ness? - Jo, vi er skuffet over journalavvikene og var overrasket over at det var så ille. Vi prioriterer nå å innføre elektroniske pasientjournaler, noe vi har ventet på klarsignal fra departementet på. Neste vår regner vi med å ha på plass et apparat som skanner aktiverte gamle journaler og overfører dem til en elektronisk journal. Målet er elektronisk journal for hver somatiske pasient innen første halvår 2002. Uforsvarlig lang ventetid på operasjon var også påpekt som avvik i rapporten. Ledelsens mål er å halvere antallet strykninger innen 31.desember i år, og sykehuset fremskynder innføring av nasjonale indikatorer for strykninger på operasjonsstuene. Flere problemer
Hovedtillitsvalgt Yngve Mikkelsen i Yngre legers forening sier de påpekte avvikene er rapportert jevnlig til sykehusledelsen. - Det fylkeslegen har hengt seg opp i, gir ikke et fullstendig bilde av sykehusets utfordringer. Vi har problemer med bemanning - noe det jobbes med - og problemer med infrastruktur. Ser vi på de store rammene, er underfinansieringen det største enkeltproblemet. Vi spiser hele tiden av et urealisert underskuddsbudsjett på tre milliarder kroner for å finansiere driften. En eller annen gang stopper det opp. Nå har vi en viss forventning om at statlig overtakelse kan bidra til positive endringer, sier Mikkelsen. Opphav:
I det følgende er det gjengitt fra rapporten: Avvik 1: Jevnlig korridorsenger ved flere avdelinger i Medisinsk og Kirurgisk divisjon og ved Oslo Ortopediske Universitetsklinikk. Gjennomsnittlig belegg ved generell indremedisinsk avdeling var i fjor 120 prosent. Samtlige pasienter var øyeblikkelig hjelp. Beleggstall for nevrologisk avdeling var 117 prosent. Medisinske overvåkingspasienter legges på kirurgisk postoperativ avdeling og på sengeposter fordi alle senger til enhver tid er belagt. Avvik 2: I perioder uforsvarlig lang ventetid for enkelte kirurgiske pasienter. Pasienter med lårhalsbrudd har måttet vente opptil fem døgn på operasjon. Regelmessig venter pasienter mer enn et døgn, noen tre til fire døgn. Ventetid på røntgenundersøkeler er en flaskehals. Avvik 3: Ikke forsvarlig pasientjournalsystem. Nyremedisinsk avdeling har blant annet måttet opprette et eget journalarkiv med «kortjournaler» på grunn av problemer med å finne journalene. For få overvåkingssenger
Fylkeslege Anne Berit Gunbjørud i Oslo presiserer at dette er en foreløpig rapport. Endelig rapport foreligger først når Ullevål sykehus har kommet med sine kommentarer. - Hvor ille er situasjonen ved Ullevål? - Det er vanskelig å gradere ut fra alvorlighet, og jeg vil ikke sammenligne med andre sykehus. Jeg vil imidlertid understreke at dette er alvorlige forhold - og at de dreier seg om spørsmål knyttet til muligheten av å drive forsvarlig, sier Gunbjørud. Svekket beredskap for å ta imot og behandle kirurgiske pasienter, er én av de fem merknadene fra fylkeslegen. Rapporten beskriver overvåkingspasienter som må flyttes til sengepost eller til andre sykehus. Sykehuset har vansker med optimal plassering av visse grupper pasienter på grunn av kapasitetsproblemer. Det er ikke alltid overvåkingsseng ved medisinsk overvåkingsavdeling tilgjengelig for pasienter med ustabil hjertesykdom. - Hvorfor er ikke så alvorlige forhold definert som avvik? - Vi diskuterte dette, men ble enige om å klassifisere det som merknad. Det betyr likevel ikke at dette ikke er alvorlige forhold, sier Gunbjørud. I likhet med flere andre sykehus har Ullevål fått merknad for ulik praksis ved rapportering om avvik. Det er også bemerket at antallet utskrivingsklare pasienter fremdeles er for høyt og at ordningen med pasientansvarlig lege ikke er fullstendig iverksatt ved alle avdelinger.
- Vi tar selvkritikk Sjeflege Rolf Kåresen ved Ullevål sykehus tar kritikk på flere områder. Ass. direktør Ewa Ness mener at forbedringer kan skje innen de økonomiske rammene som allerede eksisterer. Ewa Ness sier at sykehusledelsen ikke var overrasket over det som fremgikk av tilsynsrapporten, og sjeflege Kåresen var forberedt på forholdene rapporten beskriver. - Hvorfor har dere ikke da klart å gjøre noe med dette før, Kåresen? - Det er vanskelig å diskutere skyldsspørsmål, men også eksterne forhold spiller inn, særlig med tanke på korridorproblematikken. Vi har blant annet hatt problemer med å overføre utskrivingsklare pasienter på grunn av at bydelene ikke har hatt tilbud til dem. Effektivitet
- Tar dere selvkritikk på at de påpekte forholdene ikke har vært utbedret? - Når det gjelder journalene, er svaret ubetinget ja, selv om de fleste avdelingene har hatt god orden på tid for utsendelse av svar til pasientens egen lege. Hovedproblemet har vært intern gjenfinning av gamle journaler. - Snakker vi om ventetid på operasjon, er situasjonen at sykehuset har måttet arbeide med underbemanning i forhold til toppene i øyeblikkelig hjelp-kirurgi. På dagtid har vi derfor ofte måttet stryke planlagt kirurgi til fordel for øyeblikkelig hjelp-inngrep. Løsningen er et totalt skille mellom planlagt og øyeblikkelig hjelp. I den trange resurssituasjonen har det vært vanskelig. Et totalt skille krever bemanning som også må håndtere topper i øyeblikkelig hjelp-belastningen. Det vil føre til redusert totaleffektivitet. Dette må nå bli akseptert for å unngå de uheldige strykningene, sier Kåresen. - Vi tar dette alvorlig og jobber for å bli bedre innenfor de eksisterende økonomiske rammene. Men vi trenger tid for å få ned antallet korridorsenger, og vi må få dekket ledige sykepleierstillinger slik at alle sengene kan tas i bruk, sier Ness. - Hvordan forklarer dere at en pasient venter fem døgn på operasjon for brukket lårhals? - Dette skal ikke skje, og vi mener at det har vært et unntak. Når vi ser på ventetiden under ett for juni måned, var den i snitt mindre enn 24 timer - mot 48 timer i mars 1999. Korridorsengene
Antallet korridorsenger er ikke i tråd med Helsetilsynets retningslinjer fra i fjor. De angir beleggsprosent på 85 på årsbasis for avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp og 90-95 prosent for avdelinger med i hovedsak elektiv virksomhet. Ved Ullevål, som ved de andre store sykehusene, er de største problemene med korridorsenger knyttet til indremedisinske avdelinger. Ifølge en rapport fra Helsetilsynet trenger norske sykehus trolig flere indremedisinske senger pr. innbygger. - Vi har allerede redusert gjennomsnittlig antall korridorsenger de siste to årene. Målet er å halvere antallet innen utgangen av neste år, sier Ness. Inn med elektroniske journaler
Ikke sjelden har sykehuset lett forgjeves etter pasientjournaler. - I 2001 er det vel flaut å måtte innføre manuelle kortarkiv fordi journalene ikke er å oppdrive, Ewa Ness? - Jo, vi er skuffet over journalavvikene og var overrasket over at det var så ille. Vi prioriterer nå å innføre elektroniske pasientjournaler, noe vi har ventet på klarsignal fra departementet på. Neste vår regner vi med å ha på plass et apparat som skanner aktiverte gamle journaler og overfører dem til en elektronisk journal. Målet er elektronisk journal for hver somatiske pasient innen første halvår 2002. Uforsvarlig lang ventetid på operasjon var også påpekt som avvik i rapporten. Ledelsens mål er å halvere antallet strykninger innen 31.desember i år, og sykehuset fremskynder innføring av nasjonale indikatorer for strykninger på operasjonsstuene. Flere problemer
Hovedtillitsvalgt Yngve Mikkelsen i Yngre legers forening sier de påpekte avvikene er rapportert jevnlig til sykehusledelsen. - Det fylkeslegen har hengt seg opp i, gir ikke et fullstendig bilde av sykehusets utfordringer. Vi har problemer med bemanning - noe det jobbes med - og problemer med infrastruktur. Ser vi på de store rammene, er underfinansieringen det største enkeltproblemet. Vi spiser hele tiden av et urealisert underskuddsbudsjett på tre milliarder kroner for å finansiere driften. En eller annen gang stopper det opp. Nå har vi en viss forventning om at statlig overtakelse kan bidra til positive endringer, sier Mikkelsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Alle har avvik Fylkeslegene i de respektive fylkene har i første halvår utarbeidet tilsynsrapport for samtlige regionsykehus. - Haukeland sykehus har fått tre avvik og elleve merknader. Avvikene peker på jevnlig overbelegg og korridorsenger ved medisinsk divisjon og kirurgisk divisjon, tidvis uforsvarlig lang ventetid på røntgen og operasjon for øyeblikkelig hjelp-pasienter samt uforsvarlig lang ventetid på operasjon for visse pasientgrupper som trenger elektiv kirurgisk behandling. - Regionsykehuset i Tromsø har fått påpekt to avvik og tre merknader. Avvikene gjelder jevnlig korridorpasienter på medisinsk avdeling og ikke iverksatt ordning med pasientansvarlig lege ved samme avdeling. - Regionsykehuset i Trondheim har fire avvik og tre merknader. Avvikene går på at noen pasienter ikke får oppfylt retten til nødvendig helsehjelp - innen kirurgi og ortopedi. Det bemerkes også jevnlig korridorpasienter ved medisinsk, kirurgisk og ortopedisk avdeling. Meldeplikt til Fylkeslegen ved betydelig personskade blir ikke alltid etterlevd, og ordningen med pasientansvarlig lege er ikke etablert ved alle avdelinger. Kilde: Statens helsetilsyn, Fylkeslegen i Sør-Trøndelag og nettsidene til Fylkeslegen i Hordaland. |
Dagens Medisin 14/01
Lisbeth Nilsen
