SSRI kan gi pusteproblemer hos nyfødte
Bruk av nye antidepressiver (SSRI) i svangerskapet kan gi pusteproblemer hos barnet etter fødselen. - Men dersom man velger å behandle kvinnen med slike legemidler, bør man gjøre det helt frem til fødselen og ikke trappe ned på slutten av svangerskapet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette sier doktorgradsstipendiat Hedvig Nordeng ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, til Dagens Medisin.
Det er nå økende enighet i fagmiljøene om at gravides bruk av SSRI kan påvirke nyfødte. En ny kanadisk studie på 55 gravide støtter funnene som Nordeng og Rolf Lindemann ved Ullevål sykehus nylig fant hos fem norske gravide.
Tilpassingsproblemer
- Først og fremst ser vi at SSRI kan gi pusteproblemer eller «tilpassingsproblemer» hos noen barn etter fødselen. Enkelte vil kalle disse problemene abstinens, andre vil si at det er toksiske virkninger. Her er det uenighet blant fagfolk, sier Nordeng, som forsker på bruk av medikamenter under graviditet og amming. For tiden har Nordeng permisjon, men hun tar seg tid til et intervju mellom spedbarnsstellene. Lille Emil er seks uker gammel. - Hvor stor andel av «SSRI-barna» vil få problemer? - Det vet vi ikke. Av de 55 kanadiske barna trengte ni hjelp til å puste og tre hadde andre typer problemer. Hovedpoenget er at disse barna må observeres etter fødselen. Vi vet ikke om det er forskjell på de ulike SSRI. I den kanadiske studiene hadde alle mødrene brukt paroxetin (Seroxat). Vi vet ikke om andre SSRI-typer er bedre eller verre. Vi vet heller ikke sikkert om reaksjonene hos de nyfødte skyldes legemiddelet. Ikke trapp ned
- Vil det være lurt å trappe ned bruken av Seroxat når fødselen nærmer seg? - Jeg mener man bør behandle kvinnen helt frem til fødselen. Kvinner som får såpass alvorlige depresjoner under svangerskapet at de trenger behandling med legemidler, har stor risiko for tilbakefall hvis behandlingen stoppes. Vi vet at depresjon hos mor kan ha uheldige følger for samspillet mellom mor og barn etter fødselen. Reaksjonene hos barna er ikke livstruende, men forbigående. - Kan barna få senvirkninger? - Det finnes svært få studier på antidepressiver. Den siste studien ble publisert i november i fjor og gjelder fluoksetin og de eldre trisykliske antidepressivene (TCA). Man fant ingen forskjell mellom de eksponerte barna og barna i en kontrollgruppe. Det ble undersøkt for kognitiv utvikling, språkutvikling og temperament frem til førskole- og tidlig skolealder. Om det finnes virkninger på barna som slår ut på enda lengre sikt, vet vi ikke. Nordeng legger til at man i Norge er svært tilbakeholden med å gi antidepressiver til gravide kvinner. Hvis det gjøres, bør det være ut fra en risiko-nyttevurdering. Å gå med depresjon kan også være skadelig. Så sant ikke depresjonen er svært alvorlig, vil man heller ikke gi antidepressiver som første valg, men ofte starte med kognitiv terapi eller samtaleterapi. I fjor kom det en norsk studie som viser at også fysisk aktivitet kan forebygge depresjoner under svangerskapet og etter fødselen. Over i morsmelk
Hvis kvinnene bruker SSRI etter fødselen, kan noe gå over i morsmelken. Her er det forskjeller mellom midlene. Sertralin (Zoloft) går i minst grad over i melken og fluoksetin (Fluoxetin, Fontex) mest. - Derfor bør man unngå fluoksetin som første valg, unntatt hvis kvinnen har brukt fluoksetin med god virkning tidligere, sier Nordeng. Det er viktig at kvinner får behandling for fødselsdepresjon, opptil én av to slike depresjoner kan bli langvarig uten behandling. Også for citalopram (Cipramil) gjenfinnes det mer virkestoffer i melken enn for sertralin. For de aller nyeste antidepressivene, som Efexor, Remeron, Nefadar og Edronax, har man lite eller ingen data for ammende. Det finnes data fra to ammende som brukte Nefadar og tre som brukte Efexor. Disse viser at overgangen til morsmelk ligger noe høyere enn for SSRIene. Heller ikke om naturlegemiddelet Johannesurt finnes det mye data. Mer tretthet og kolikk
- Vi vet imidlertid at det antatte virkestoffet i Johannesurt, hypericin, har lang halveringstid. Teoretisk kan det derfor akkumuleres hos det diende barnet ved langtidsbruk, noe som er uheldig. I tillegg er det i litteraturen foreslått at Johannesurt kan redusere melkeproduksjonen. En studie viste mer bivirkninger hos barn av ammende som brukte Johannesurt, sammenlignet med en kontrollgruppe. Verken gravide eller ammende bør bruke Johannesurt mot depresjon, sier Nordeng. Resultatene kan tyde på at Johannesurt førte til mer tretthet og kolikk hos barnet, men det er usikkert om urten var årsaken til barnas symptomer. Nordeng ser gjerne at ammende som bruker de aller nyeste antidepressivene, tar kontakt med Institutt for farmakoterapi. - Vi er interessert i å ta prøver av melken for å samle mer kunnskap om dette. Vi må heller ikke glemme hovedbudskapet - at det skal svært mye til før man fraråder amming, sier hun. Opphav:
- Først og fremst ser vi at SSRI kan gi pusteproblemer eller «tilpassingsproblemer» hos noen barn etter fødselen. Enkelte vil kalle disse problemene abstinens, andre vil si at det er toksiske virkninger. Her er det uenighet blant fagfolk, sier Nordeng, som forsker på bruk av medikamenter under graviditet og amming. For tiden har Nordeng permisjon, men hun tar seg tid til et intervju mellom spedbarnsstellene. Lille Emil er seks uker gammel. - Hvor stor andel av «SSRI-barna» vil få problemer? - Det vet vi ikke. Av de 55 kanadiske barna trengte ni hjelp til å puste og tre hadde andre typer problemer. Hovedpoenget er at disse barna må observeres etter fødselen. Vi vet ikke om det er forskjell på de ulike SSRI. I den kanadiske studiene hadde alle mødrene brukt paroxetin (Seroxat). Vi vet ikke om andre SSRI-typer er bedre eller verre. Vi vet heller ikke sikkert om reaksjonene hos de nyfødte skyldes legemiddelet. Ikke trapp ned
- Vil det være lurt å trappe ned bruken av Seroxat når fødselen nærmer seg? - Jeg mener man bør behandle kvinnen helt frem til fødselen. Kvinner som får såpass alvorlige depresjoner under svangerskapet at de trenger behandling med legemidler, har stor risiko for tilbakefall hvis behandlingen stoppes. Vi vet at depresjon hos mor kan ha uheldige følger for samspillet mellom mor og barn etter fødselen. Reaksjonene hos barna er ikke livstruende, men forbigående. - Kan barna få senvirkninger? - Det finnes svært få studier på antidepressiver. Den siste studien ble publisert i november i fjor og gjelder fluoksetin og de eldre trisykliske antidepressivene (TCA). Man fant ingen forskjell mellom de eksponerte barna og barna i en kontrollgruppe. Det ble undersøkt for kognitiv utvikling, språkutvikling og temperament frem til førskole- og tidlig skolealder. Om det finnes virkninger på barna som slår ut på enda lengre sikt, vet vi ikke. Nordeng legger til at man i Norge er svært tilbakeholden med å gi antidepressiver til gravide kvinner. Hvis det gjøres, bør det være ut fra en risiko-nyttevurdering. Å gå med depresjon kan også være skadelig. Så sant ikke depresjonen er svært alvorlig, vil man heller ikke gi antidepressiver som første valg, men ofte starte med kognitiv terapi eller samtaleterapi. I fjor kom det en norsk studie som viser at også fysisk aktivitet kan forebygge depresjoner under svangerskapet og etter fødselen. Over i morsmelk
Hvis kvinnene bruker SSRI etter fødselen, kan noe gå over i morsmelken. Her er det forskjeller mellom midlene. Sertralin (Zoloft) går i minst grad over i melken og fluoksetin (Fluoxetin, Fontex) mest. - Derfor bør man unngå fluoksetin som første valg, unntatt hvis kvinnen har brukt fluoksetin med god virkning tidligere, sier Nordeng. Det er viktig at kvinner får behandling for fødselsdepresjon, opptil én av to slike depresjoner kan bli langvarig uten behandling. Også for citalopram (Cipramil) gjenfinnes det mer virkestoffer i melken enn for sertralin. For de aller nyeste antidepressivene, som Efexor, Remeron, Nefadar og Edronax, har man lite eller ingen data for ammende. Det finnes data fra to ammende som brukte Nefadar og tre som brukte Efexor. Disse viser at overgangen til morsmelk ligger noe høyere enn for SSRIene. Heller ikke om naturlegemiddelet Johannesurt finnes det mye data. Mer tretthet og kolikk
- Vi vet imidlertid at det antatte virkestoffet i Johannesurt, hypericin, har lang halveringstid. Teoretisk kan det derfor akkumuleres hos det diende barnet ved langtidsbruk, noe som er uheldig. I tillegg er det i litteraturen foreslått at Johannesurt kan redusere melkeproduksjonen. En studie viste mer bivirkninger hos barn av ammende som brukte Johannesurt, sammenlignet med en kontrollgruppe. Verken gravide eller ammende bør bruke Johannesurt mot depresjon, sier Nordeng. Resultatene kan tyde på at Johannesurt førte til mer tretthet og kolikk hos barnet, men det er usikkert om urten var årsaken til barnas symptomer. Nordeng ser gjerne at ammende som bruker de aller nyeste antidepressivene, tar kontakt med Institutt for farmakoterapi. - Vi er interessert i å ta prøver av melken for å samle mer kunnskap om dette. Vi må heller ikke glemme hovedbudskapet - at det skal svært mye til før man fraråder amming, sier hun. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 03/03
Hanna Hånes
