Sosial angst starter i barneårene

Relativt få barn i småskolealder har symptomer forenlig med sosial angst, og de fleste klarer seg ganske bra i hverdagen. Men flere av disse barna opplever økt stress på skolen, de har mer somatiske plager, færre venner og mindre fritidsaktiviteter. I tillegg viser disse barna oftere andre psykiske plager sammenlignet med barn uten tegn på sosial angst.
Dette fremgår av en norsk studie blant foreldre til nær 14.5000 skolebarn mellom åtte og tretten år.
Tidlig
- Allerede så tidlig ser vi at de strever mer, og det er viktig å fange dem opp raskt for å unngå sosiale og skolerelaterte vansker og minske risikoen for senere depresjon og atferdsvansker, sier overlege Betty Van Roy ved Avdeling BUP, Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus.
Hun er førsteforfatter av studien, som ble publisert i november i fjor i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology.
Barna som var med i studien, omfatter en generell barnepopulasjon. - Vi har ikke vurdert dem klinisk, men symptomene på sosial angst samsvarer med barn som er diagnostisert i klinikken, forteller Van Roy.
Depresjon og stress
I henhold til foreldrenes rapportering oppfylte 2,3 prosent av barna signifikante kriterier for sosial angst.
- Dette er jo ikke så mange, men på flere områder fant vi at disse barna skilte seg fra barn uten symptomer på sosial angst på flere livsområder. I tillegg fikk de høyere skåre på blant annet emosjonelle vansker, konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og forhold til venner.
- Hvordan kan foreldre, lærere og helsepersonell skille mellom sjenerte, stille barn og barn med sosial angst?
- I hovedsak handler det om hvor mye livskvaliteten til barna er redusert. Barn som lar være å delta i sosiale sammenhenger som for eksempel lagidrett, som ikke klarer å stå frem i klassesammenheng, eller hvor det å gå på skolen er en stor bøyg, bør henvises og få hjelp, svarer Van Roy.
Sjenerte
- Symptomer på sosial angst kan lett defineres innenfor normalspekteret for sjenerthet, og helsesøstre har spesiell oppmerksomhet på de stille, tilbaketrukne barna og ungdommene, sier leder av landsgruppen for helsesøstere, Astrid Grydeland Ersvik, som har 20 års erfaring som helsesøster i klinisk praksis.
- I hvilken grad kontaktes helsesøster for å hjelpe barn med sosial angst?
- Det har vi ikke tall på. Resultatene fra denne studien understreker behovet for tett samarbeid mellom foreldre, lærere og helsesøster og viser viktigheten av at helsetjenesten befinner seg på skolen, påpeker Ersvik.
Hun legger til at stadig flere helsesøstrer tar videreutdanning innen psykisk helse, noe som fører til økt kompetanse på lidelser som blant annet sosial angst.
Utfordrende samarbeid
- Opplever helsesøstere at fastlegene tar kontakt hos barn som trenger hjelp?
- Generelt er samarbeidet med fastlegene en utfordring. Det skjer nok i enkelttilfeller at fastlegen kontakter helsesøster, men vår erfaring er at mange fastleger ikke ser sin rolle i det tverrfaglige samarbeidet, mener Astrid Grydeland Ersvik.

Tema: Barns Helse, Dagens Medisin 02/09