Somaliere kan trenge firedoblet dose av antipsykotika
Én av tre somaliere trenger minst dobbel dose av de fleste typer antipsykotika for å oppnå virkning. Genetiske forskjeller betyr mye for hvor store doser antipsykotika og antidepressiva pasienter trenger.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Når en psykiatrisk pasient blir medisinert, går legen ut fra en normaldosering. Men det finnes flere ulike genmutasjoner som virker inn på hvor raskt medisinene omsettes i kroppen.
Hyppigheten av slike genmutasjoner varierer mye i forhold til etnisitet.
- To prosent av etniske nordmenn bryter ned mange vanlige antipsykotiske medisiner svært raskt, og virkningen av medisinen blir dermed mindre. Men blant personer fra Øst-Afrika, som somaliere og etiopiere, er denne andelen mye større. Rundt en tredel av dem bryter ned mange antipsykotika raskt. De må minst ha dobbel dose, noen ganger fire-åtte ganger så høy dose for å få virkning, sier avdelingsoverlege Helge Refsum ved psykofarmakologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
Viktig kunnskap
Han understreker det som viktig at leger som behandler for eksempel en somalier, er klar over dette. - Ellers risikerer man at medisinen ikke virker, sier Refsum. For en pasient som bryter ned medisinen dobbelt så raskt som normalgruppen, vil medisinen ha liten eller ingen effekt. Også fra syv til ti prosent av søreuropeere bryter ned antipsykotika svært raskt. Dette er ny kunnskap, og derfor noe mange leger ikke vet. - Vi holder kurs, men det er jo de færreste leger som deltar på disse kursene, og kanskje ofte de som har en del kunnskaper fra før, sier han. Det finnes flere eksempler på avisoppslag med pårørende til pasienter som står frem og sier at pasienten har hatt plager og dårlig effekt av behandling. Iblant har slike saker fått tragiske utfall. - Ofte tenker jeg at her har ikke pasienten vært fulgt opp med blodprøver for å finne riktig dosering, sier Refsum. Nyttig informasjon
Også psykiater Dag Solberg jobber ved psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. - Tidligere jobbet jeg som psykiater i Drammen. Mange av pasientene hadde innvandrerbakgrunn, blant andre mange fra Tyrkia. Disse pasientene vil ha økt forekomst av denne typen genmutasjon. Dette ville ha vært nyttig informasjon for meg den gangen, sier Solberg. En blodprøve vil vise om pasienten har brutt ned legemidlet raskere eller saktere enn det som er normalt. - Ved å måle mengden av legemiddelet i blodet en viss tid etter at pasienten har tatt medisinen, kan vi se om den brytes ned i riktig tempo. Dersom mengden av legemidlet i blodet er for høy eller for lav, kan vi ta en gentest for å se om pasienten har en genmutasjon som krever en annen dosering av legemidlet. Pasienten kan også eventuelt bytte legemiddel, sier Refsum. - Legene må sikre riktig medisinering! Ved psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo analyseres blodprøver fra psykiatriske pasienter. Men legene tester pasientene for lite - mange blir medisinert i årevis uten slike kontroller, sier overlege Helge Refsum. Avdelingen får tilsendt blodprøver fra hele landet, men i størst grad fra Helse Øst og Helse Sør. Her kan man analysere om pasienten har riktig mengde av medisinen i blodet ved måling av serumkonsentrasjon. Bivirkninger
Legene kan også foreta en gentest - genotyping. Da sjekker de om pasienten har en genmutasjon som fører til at pasienten omsetter medisinen raskere eller saktere enn den «normale» befolkningen. Dette kan gjøres hvis pasienten har høyere eller lavere mengde medisin enn forventet i blodet, eller hvis en pasient skal bruke medisiner i lang tid, og man vil forebygge bivirkninger. - Dersom medisinene omsettes for raskt, vil medisinene ikke ha god nok virkning på pasienten. Omsettes de for sakte, kan pasienten bli overmedisinert og få bivirkninger, sier avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Må teste effekten
Han forteller at et sterkt økende antall leger og psykiatere nå tester pasientene sine, men de som benytter seg av tilbudet, er fremdeles i mindretall. - Vi har mye å gå på. Jeg mener at mange flere både psykiatere og fastleger bør kvalitetssikre medisineringen bedre, sier Refsum. Refsum har inntrykk av at enkelte leger benytter seg mye av tilbudet, mens andre ikke har hørt om det. Han påpeker at psykiatrien er et felt der man ofte har få konkrete målinger å forholde seg til: - Derfor bør man nyttiggjøre seg de objektive målingene som finnes. Han påpeker at også andre forhold, som alder, kjønn og kosthold, kan påvirke medisinomsetningen i kroppen, og at gentesting altså ikke er det eneste saliggjørende middelet. Ikke rutinemessig blodprøve
Marte Walstad, som sitter i styret for Norsk selskap for allmennmedisin, tror ikke at allmennlegene tar blodprøve når de medisinerer med nye antidepressiva - uten å ha en indikasjon for det. - Selv tar jeg blodprøve dersom en pasient reagerer annerledes enn jeg hadde forventet på et antidepressiva, og jeg passer på å spørre etter bivirkninger. Men jeg tar ikke rutinemessig blodprøve, sier Walstad, som er fastlege ved Ranheim legesenter i Trondheim. Blodprøvene blir da analysert ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Bør vite mer
Dersom det dreier seg om et antipsykotika, så er Walstad mer på vakt. - Her er bivirkningene større, og vi tar rutinemessig blodprøve for å finne den riktige dosen, sier hun. Walstad tror mange allmennleger ikke har nok oppmerksomhet rettet mot at det er så store genetiske forskjeller. - Dette er nok et felt vi trenger å vite mer om. Samtidig må man jo også spørre seg hvor det riktige nivået for blodprøver ligger. Det ville ha blitt svært mye å analysere dersom man skulle ta blodprøve rutinemessig av alle pasienter som får psykofarmaka, sier hun.
25 prosent overmedisineres med antidepressiva 25 prosent av etniske nordmenn får dobbelt så kraftig effekt av de to mest brukte antidepressiva som resten av befolkningen. Overmedisinering dobler risikoen for bivirkninger. En forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Ther Drug Monit i februar, med avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo som veileder, viste at 25 prosent av den norske befolkningen får dobbelt så høy blodkonsentrasjon som resten - dersom de får en vanlig dosering av to typer antidepressiva. Årsaken er at disse personene omsetter medisinene sakte, på grunn av en genmutasjon. Dette gjelder de to vanligste typene av antidepressiva; Cipramil og Cipralex. 83 pasienter deltok i studien. Gjelder mange
Helge Refsum påpeker at over 50 prosent av de som får antidepressiva får én av disse to medisinene: - Det vil si at dette er en problemstilling som gjelder mange nordmenn. Han mener legene må være klar over hvor vanlig denne genmutasjonen er. Uten at en gentest tas, kan man ikke vite om pasienten er blant denne firedelen av befolkningen. - Hvis pasient som er medisinert for depresjon ikke vil stå opp om morgenen, kan dette ha to forklaringer. Det kan hende at pasienten virkelig er deprimert, og ikke har tatt medisinen sin, eller det kan hende at pasienten er overmedisinert. Det vil en blodprøve vise, sier Refsum. Bivirkninger
Psykiater Dag Solberg ved Diakonhjemmet sykehus påpeker at risikoen for bivirkninger blir dobbelt så stor for pasienter som får dobbelt så stor effekt. - Bivirkninger er en av de viktigste årsakene til at pasienter slutter med medisinen. Derfor er det viktig å finne ut hvem som har denne genmutasjonen, påpeker Solberg.
Røykfrie schizofrene overmedisineres Pasienter som røyker, omsetter antipsykotika dobbelt så raskt som ikke-røykerne. Men det er ikke-røykerne som blir feilmedisinert. En ny forskningsrapport fra Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus i Oslo viser at røykfrie pasienter med schizofreni overmedisineres. Dette er fordi deres røykende medpasienter omsetter antipsykotika langt raskere. - Røyking fører til at noen antipsykotika omsettes dobbelt så raskt, det skrur opp enzymaktiviteten. Det vil si at røykere trenger dobbelt så høy dose som ikke-røykere, og dette gjelder uansett hvor mye man røyker, sier avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus. Fikk for mye
Man skulle dermed tro at røykerne ble undermedisinert på antipsykotika. Dette ville forskerne undersøke nærmere. - Vi tok for oss pasienter med schizofreni som ble medisinert med Zyprexa og Leponex. 80 prosent av dem røykte. Det viste seg at de 20 prosent som ikke røykte, var overmedisinert, sier Refsum. Han tror dette er fordi medisinene er prøvd ut på schizofrene i utgangspunktet. Ettersom så mange schizofrene røyker, er standarddosen tilpasset røykerne. Alvorlige bivirkninger
Overdosering med antipsykotika kan gi kraftige bivirkninger. - Vektøkning og ufrivillige bevegelser er blant de mest vanlige bivirkningene, sier Refsum. Han påpeker også at det er viktig at schizofrene som røyker, ikke slutter umiddelbart. - En schizofren kvinne ble nylig innlagt med blodpropp. Hun fikk ikke lov til å røyke på lungeavdelingen, men Leponex-dosen ble ikke justert. Pasienten fikk krampeanfall, blodtrykksfall og synkope. Vi målte en svært høy serumkonsentrasjon, som kom av at hun ikke fikk lov til å røyke, forteller Refsum, som trekker frem dette som et eksempel på at også ytre faktorer påvirker medisinopptaket i kroppen. Opphav:
Han understreker det som viktig at leger som behandler for eksempel en somalier, er klar over dette. - Ellers risikerer man at medisinen ikke virker, sier Refsum. For en pasient som bryter ned medisinen dobbelt så raskt som normalgruppen, vil medisinen ha liten eller ingen effekt. Også fra syv til ti prosent av søreuropeere bryter ned antipsykotika svært raskt. Dette er ny kunnskap, og derfor noe mange leger ikke vet. - Vi holder kurs, men det er jo de færreste leger som deltar på disse kursene, og kanskje ofte de som har en del kunnskaper fra før, sier han. Det finnes flere eksempler på avisoppslag med pårørende til pasienter som står frem og sier at pasienten har hatt plager og dårlig effekt av behandling. Iblant har slike saker fått tragiske utfall. - Ofte tenker jeg at her har ikke pasienten vært fulgt opp med blodprøver for å finne riktig dosering, sier Refsum. Nyttig informasjon
Også psykiater Dag Solberg jobber ved psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. - Tidligere jobbet jeg som psykiater i Drammen. Mange av pasientene hadde innvandrerbakgrunn, blant andre mange fra Tyrkia. Disse pasientene vil ha økt forekomst av denne typen genmutasjon. Dette ville ha vært nyttig informasjon for meg den gangen, sier Solberg. En blodprøve vil vise om pasienten har brutt ned legemidlet raskere eller saktere enn det som er normalt. - Ved å måle mengden av legemiddelet i blodet en viss tid etter at pasienten har tatt medisinen, kan vi se om den brytes ned i riktig tempo. Dersom mengden av legemidlet i blodet er for høy eller for lav, kan vi ta en gentest for å se om pasienten har en genmutasjon som krever en annen dosering av legemidlet. Pasienten kan også eventuelt bytte legemiddel, sier Refsum. - Legene må sikre riktig medisinering! Ved psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo analyseres blodprøver fra psykiatriske pasienter. Men legene tester pasientene for lite - mange blir medisinert i årevis uten slike kontroller, sier overlege Helge Refsum. Avdelingen får tilsendt blodprøver fra hele landet, men i størst grad fra Helse Øst og Helse Sør. Her kan man analysere om pasienten har riktig mengde av medisinen i blodet ved måling av serumkonsentrasjon. Bivirkninger
Legene kan også foreta en gentest - genotyping. Da sjekker de om pasienten har en genmutasjon som fører til at pasienten omsetter medisinen raskere eller saktere enn den «normale» befolkningen. Dette kan gjøres hvis pasienten har høyere eller lavere mengde medisin enn forventet i blodet, eller hvis en pasient skal bruke medisiner i lang tid, og man vil forebygge bivirkninger. - Dersom medisinene omsettes for raskt, vil medisinene ikke ha god nok virkning på pasienten. Omsettes de for sakte, kan pasienten bli overmedisinert og få bivirkninger, sier avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Må teste effekten
Han forteller at et sterkt økende antall leger og psykiatere nå tester pasientene sine, men de som benytter seg av tilbudet, er fremdeles i mindretall. - Vi har mye å gå på. Jeg mener at mange flere både psykiatere og fastleger bør kvalitetssikre medisineringen bedre, sier Refsum. Refsum har inntrykk av at enkelte leger benytter seg mye av tilbudet, mens andre ikke har hørt om det. Han påpeker at psykiatrien er et felt der man ofte har få konkrete målinger å forholde seg til: - Derfor bør man nyttiggjøre seg de objektive målingene som finnes. Han påpeker at også andre forhold, som alder, kjønn og kosthold, kan påvirke medisinomsetningen i kroppen, og at gentesting altså ikke er det eneste saliggjørende middelet. Ikke rutinemessig blodprøve
Marte Walstad, som sitter i styret for Norsk selskap for allmennmedisin, tror ikke at allmennlegene tar blodprøve når de medisinerer med nye antidepressiva - uten å ha en indikasjon for det. - Selv tar jeg blodprøve dersom en pasient reagerer annerledes enn jeg hadde forventet på et antidepressiva, og jeg passer på å spørre etter bivirkninger. Men jeg tar ikke rutinemessig blodprøve, sier Walstad, som er fastlege ved Ranheim legesenter i Trondheim. Blodprøvene blir da analysert ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Bør vite mer
Dersom det dreier seg om et antipsykotika, så er Walstad mer på vakt. - Her er bivirkningene større, og vi tar rutinemessig blodprøve for å finne den riktige dosen, sier hun. Walstad tror mange allmennleger ikke har nok oppmerksomhet rettet mot at det er så store genetiske forskjeller. - Dette er nok et felt vi trenger å vite mer om. Samtidig må man jo også spørre seg hvor det riktige nivået for blodprøver ligger. Det ville ha blitt svært mye å analysere dersom man skulle ta blodprøve rutinemessig av alle pasienter som får psykofarmaka, sier hun.
25 prosent overmedisineres med antidepressiva 25 prosent av etniske nordmenn får dobbelt så kraftig effekt av de to mest brukte antidepressiva som resten av befolkningen. Overmedisinering dobler risikoen for bivirkninger. En forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Ther Drug Monit i februar, med avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo som veileder, viste at 25 prosent av den norske befolkningen får dobbelt så høy blodkonsentrasjon som resten - dersom de får en vanlig dosering av to typer antidepressiva. Årsaken er at disse personene omsetter medisinene sakte, på grunn av en genmutasjon. Dette gjelder de to vanligste typene av antidepressiva; Cipramil og Cipralex. 83 pasienter deltok i studien. Gjelder mange
Helge Refsum påpeker at over 50 prosent av de som får antidepressiva får én av disse to medisinene: - Det vil si at dette er en problemstilling som gjelder mange nordmenn. Han mener legene må være klar over hvor vanlig denne genmutasjonen er. Uten at en gentest tas, kan man ikke vite om pasienten er blant denne firedelen av befolkningen. - Hvis pasient som er medisinert for depresjon ikke vil stå opp om morgenen, kan dette ha to forklaringer. Det kan hende at pasienten virkelig er deprimert, og ikke har tatt medisinen sin, eller det kan hende at pasienten er overmedisinert. Det vil en blodprøve vise, sier Refsum. Bivirkninger
Psykiater Dag Solberg ved Diakonhjemmet sykehus påpeker at risikoen for bivirkninger blir dobbelt så stor for pasienter som får dobbelt så stor effekt. - Bivirkninger er en av de viktigste årsakene til at pasienter slutter med medisinen. Derfor er det viktig å finne ut hvem som har denne genmutasjonen, påpeker Solberg.
Røykfrie schizofrene overmedisineres Pasienter som røyker, omsetter antipsykotika dobbelt så raskt som ikke-røykerne. Men det er ikke-røykerne som blir feilmedisinert. En ny forskningsrapport fra Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus i Oslo viser at røykfrie pasienter med schizofreni overmedisineres. Dette er fordi deres røykende medpasienter omsetter antipsykotika langt raskere. - Røyking fører til at noen antipsykotika omsettes dobbelt så raskt, det skrur opp enzymaktiviteten. Det vil si at røykere trenger dobbelt så høy dose som ikke-røykere, og dette gjelder uansett hvor mye man røyker, sier avdelingsoverlege Helge Refsum ved Diakonhjemmet sykehus. Fikk for mye
Man skulle dermed tro at røykerne ble undermedisinert på antipsykotika. Dette ville forskerne undersøke nærmere. - Vi tok for oss pasienter med schizofreni som ble medisinert med Zyprexa og Leponex. 80 prosent av dem røykte. Det viste seg at de 20 prosent som ikke røykte, var overmedisinert, sier Refsum. Han tror dette er fordi medisinene er prøvd ut på schizofrene i utgangspunktet. Ettersom så mange schizofrene røyker, er standarddosen tilpasset røykerne. Alvorlige bivirkninger
Overdosering med antipsykotika kan gi kraftige bivirkninger. - Vektøkning og ufrivillige bevegelser er blant de mest vanlige bivirkningene, sier Refsum. Han påpeker også at det er viktig at schizofrene som røyker, ikke slutter umiddelbart. - En schizofren kvinne ble nylig innlagt med blodpropp. Hun fikk ikke lov til å røyke på lungeavdelingen, men Leponex-dosen ble ikke justert. Pasienten fikk krampeanfall, blodtrykksfall og synkope. Vi målte en svært høy serumkonsentrasjon, som kom av at hun ikke fikk lov til å røyke, forteller Refsum, som trekker frem dette som et eksempel på at også ytre faktorer påvirker medisinopptaket i kroppen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| CYP-enzymene Ulike enzymer omsetter ulike medisiner som tilføres kroppen. - Cytokrom P450 (CYP) er fellesbetegnelsen på enzymer som er sentrale i kroppens omsetning av legemidler. - Flere av genene som koder for CYP-enzymene, har mutasjoner som fører til at enzymene endrer aktivitet. - Enzymene omsetter også andre medisiner enn psykofarmaka. |
Psykiatribilag, Dagens Medisin 21/06
Mari Rian Hanger
