Skjema finner menns depresjoner
Menn blir deprimert i like stor grad som kvinner, men symptomene er annerledes. Dagens diagnoseskjema fanger ikke opp menns tegn på depresjon. Nå tester WHO et nytt skjema som skal fange opp menns reaksjonsmønstre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Utsagn om at kvinner er mer disponible for depresjon enn menn, er en myte - en feilaktighet som kan være oppstått fordi diagnostiseringsmetodene er utilstrekkelige. Undersøkelser fra blant annet Sverige viser at dagens skjema ofte ikke fanger opp menns opplevelse og oppførsel ved depresjoner. Det sier dr.med. Wolfgang Rutz, som er regional rådgiver innen psykisk helse for Europa i WHO.
Menns symptomer
- Typisk for menns tegn på depresjon er irritabilitet, aggresjon, dårligere impuls-kontroll, lavere stresstolereanse, nærtagenhet/selvmedlidenhet og selvmedisinering, hovedsakelig med alkohol. Spesielt er også menns hang til «arbeidsnarkomani» eller overdreven sportslige aktiviteter, gambling og annen risikobetont adferd. Disse symptomene dels erstatter, dels kommer i tillegg til mer generelle tegn som nedstemthet, mismot, tretthet og utbrenthet, beskriver Rutz. Nytt diagnoseskjema
På oppdrag fra WHO testes nå et nytt skjema vitenskapelig. Målet er å finne frem til et bedre og mer treffende instrument for å diagnostisere menns depresjoner. - Den vitenskapelige testen er ikke avsluttet, men foreløpige tilbakemeldinger tyder på at skjemaet er veldig anvendbart når det gjelder å identifisere depressive menns opplevelse og oppførsel, sier Rutz. Han regner med at skjemaet kan komplementere WHOs «5Well-Being»-skala. Menn og selvmord
Rutz påpeker at underdiagnostiseringen av menns depresjoner også kan gi en forklaringen på de høye selvmordstallene blant menn. Undersøkelser fra Sverige viser at omkring 25 prosent av allmennpraktiserende legers pasienter lider av depresjon. Risikoen for selvmord i forbindelse med ubehandlet depresjon, er beregnet til 20 prosent. I noen områder i Europa tar menn sitt liv opptil fem ganger så ofte som kvinner, og forskjellene er økende. WHO anerkjenner depresjon som en av de mest seriøse truslene mot psykisk og fysisk helse, nesten i klasse med hjerte- og karsykdommer. - De økende tallene er bekymringsfulle. Det ser ut til at vi går inn i en «melankolsk tidsalder». Samfunnsutviklingen og forestillingen om egen rolle er i hurtig forandring. Menn ser ut til å være mer sårbare og ha en dårligere evne til å be om hjelp i tide. På grunn av de høye og økende selvmordstallene, særlig blant menn, er det viktig med mer forskning på området sier Rutz. Norsk undersøkelse
Også i Norge pågår det forskning for å kartlegge om det er forskjeller på menn og kvinners angst- og depresjonsmønstre. Den omfattende «Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag» (HUNT) vil gi viktig informasjon om menn og kvinners reaksjonsmønstre. To tredjedeler av Nord-Trøndelags befolkning på 90 000 mennesker over 20 år har svart på spørreskjema om deres helsetilstand både fysisk og psykisk. Etter det Dagens Medisin har grunn til å tro bekrefter HUNT-undersøkelsen at menn blir deprimerte i like stor grad som kvinner, men at menns symptomer arter seg annerledes enn kvinners. - Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte dette, fordi vi fortsatt holder på med å analysere vårt materiale. Jeg vil ikke spekulere, ikke minst fordi et slikt resultat bryter med hovedtendensen i tidligere forskning, sier proffesor dr. med Alv A. Dahl ved Gaustad Sykehus. Dahl er faglig ansvarlig for psykiatridelen i HUNT-undersøkelsen. Han regner med at resultatene kan presenteres om noen måneder. Gotlands-undersøkelsen
De fleste tidligere undersøkelser har konkludert med at kvinner er omkring dobbelt så ofte deprimert som menn. En av de første studiene som brøt med denne oppfatningen ble gjennomført på Gotland i Sverige. PTD-komiteen (International Commitee for Prevention and Treatment of Depression) i Sverige sto for et opplæringsprogram om depresjon og selvmord, rettet mot allmennpraktiserende leger. Resultatene ble slående. Kompetansehevingen førte til at antallet sykemeldinger, innleggelser og forbruk av vanedannende medisiner sank drastisk. I tillegg førte programmet til en statistisk bevist reduksjon av selvmord. Men nøyere undersøkelser viste at reduksjonen begrenset seg til kvinner. Den mannlige selvmordsstatistikken var nesten upåvirket. Derfor begynte man å se muligheten av at menn var mer deprimerte enn tidligere antatt, tross legenes økte evne til å kjenne igjen og behandle depresjon. Hjelpeløse
- Da vi gikk ut med de utvidede beskrivelsene av menns opplevelse og oppførsel ved depresjon, fikk vi en del telefoner. Ikke fra menn, men fra kvinner som kjente igjen symptomer hos sine menn, forteller Rutz. Grunnen til at effekten på selvmord blant menn uteble, viste seg å være at disse mennene stort sett ikke var kjent av helsevesenet. Noen hadde meldt seg med mindre fysiske plager, uten at depresjonen ble oppdaget eller behandlet. De fleste hadde ikke hatt kontakt med instanser der de kunne få hjelp. Hvis det hadde vært en kontakt med det offentlige, så var det med sosialmyndighetene, henholdsvis skattemyndighetene, politi eller alkoholomsorgen. - Menn har vanskeligere for både å gjenkjenne sine signaler, og for å be om hjelp. De savner styrken i å vise seg svak. Derfor har blant andre allmennpraktiserende leger en svært viktig rolle i å oppdage, diagnostisere og behandle depresjoner, sier Rutz. Strid om menn og depresjoner - Jeg støtter fullt ut oppfatningen om at menn er like deprimerte som kvinner. Jeg kjenner ikke resultatene av HUNT-undersøkelsen, men jeg ville tro at man også der kommer til de samme konklusjonene. Det sier professor Dr.med. Ulrik Fr. Malt, som er avdelingsoverlege ved psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet. - Det er en stor underdiagnostisering av depresjon, særlig av menn. Mye av grunnen til dette er at de tradisjonelle kriteriene for depresjon er laget av menn basert på kvinners beskrivelse. All klinisk erfaring og sunn fornuft, tilsier at det ikke er mer depresjon blant kvinner. Hittil har vi manglet vitenskapelig belegg, derfor ser vi frem til resultatene fra den store HUNT-undersøkelsen. Malt peker også på at det er første gang i en norsk helseundersøkelse at det stilles forskjellige spørsmål til menn og kvinner for å fange opp forskjeller i reaksjonsmønstret. Kontroversielle resultater
Etter det Dagens Medisin forstår er materialet fra HUNT-undersøkelsen svært kontroversielt i internasjonal sammenheng. Derfor blir det lagt vekt på å publisere resultatene internasjonalt. - Forestillingen om at kvinner er dobbelt så ofte deprimert som menn stikker dypt, særlig i USA. Jeg har møtt amerikanske forskere som er svært skeptiske til den «nye» oppfatningen, mens en del australske forskere er mer åpne for tanken, sier Malt som også er leder for International Commitee for Prevention and Treatment of Depression i Norge (PTD-komiteen). PTD-komitteen består av norske eksperter på depresjon. Den har som mål å øke kunnskapen blant leger om forebygging og behandling av depresjoner i Norge. Komiteen består av: Prof. dr.med. Ulrik Fr.Malt, psykosomatisk avd., Rikshospitalet (leder), avd.overlege Olaf Bakke, psyk. avd., Aust-Agder Sentralsykehus, prosjektkoordinator Jan Øystein Berle, psyk.inst., Haukeland Sykehus, prof. Dr.med Alv A. Dahl, Aker sykehus, div.psyk. Gaustad, overlege Nils Håvard Dahl, psyk. klinikk, Innherred Sykehus, overlege Lars Hammer, Senter for barn og ungdomspsyk., 1.amanuensis Einar Heiervang, BUP, Universitetet i Bergen, 1.amanuensis Anders Lund, psyk.klinikk, Haukeland Sykehus, forskningsstipendiat Eva Malt Albertsen, psyk. inst., Haukeland Sykehus og overlege Dr.med. Dag Årsland, alderspsyk.post, Rogaland Psyk. Sykehus. Vil ha enighet om depresjon I november samles ekspertisen innen allmennmedisin, psykiatri og psykologi til en konsensuskonferanse i Oslo om behandling av depresjon i allmennpraksis. Leder Olav Thorsen i planleggingsgruppen hevder at ambisjonene er store foran konferansen. I sommer offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall som indikerer at hver tiende nordmann sliter med depresjoner i større eller mindre grad. Den første som møter disse pasientene, er som regel allmennpraktikeren. Og det er som oftest han som behandler dem også. Kan bli bedre
- Sett fra mitt ståsted som allmennpraktiker, synes jeg at vi er rimelig gode til å møte disse pasientene. Det er vi som behandler de fleste, og gruppen hører også hjemme innen allmennmedisinen, og derfor må allmennpraktikerne kunne behandle dem. Men vi kan fortsatt bli bedre på området, sier leder Olav Thorsen i planleggingsgruppen for konsensuskonferansen. Dette er den første konsensuskonferansen om behandling av depresjon i allmennpraksis. Thorsen sier at ambisjonene er store, for det er et omfattende og til dels kontroversielt materiale man gir seg i kast med. Bedre behandling
- Mennesker med depresjoner utgjør en stor del av de fleste allmennpraktikeres pasientgrunnlag. Gjennom årene er allmennpraktikeren blitt langt mer oppmerksom på lidelsen, og har fått bedre verktøy til å stille en mer nøyaktig diagnose. Nye medikamenter har også gjort det lettere å behandle flere pasienter bedre, påpeker han. Spørsmålene reiser seg imidlertid like raskt - om ikke raskere - jo flere behandlingsmuligheter man får: I hvilken grad skal man behandle depresjoner? Står effekten av en slik behandling i relasjon til kostnadene? Kan man i det hele tatt måle noen effekt? Legger man listen for lavt når man behandler stadig flere for depresjoner? - Bakgrunnen for konferansen er nettopp usikkerheten som råder. Men vi forventer at vi skal komme til en slags enighet. Alle er interessert i å ha greie og klare retningslinjer for behandling av deprimerte. Alternativt konkluderer vi med at vi ikke blir enige om entydige retningslinjer. Det er jo en enighet, det også, bemerker Thorsen. Opphav:
- Typisk for menns tegn på depresjon er irritabilitet, aggresjon, dårligere impuls-kontroll, lavere stresstolereanse, nærtagenhet/selvmedlidenhet og selvmedisinering, hovedsakelig med alkohol. Spesielt er også menns hang til «arbeidsnarkomani» eller overdreven sportslige aktiviteter, gambling og annen risikobetont adferd. Disse symptomene dels erstatter, dels kommer i tillegg til mer generelle tegn som nedstemthet, mismot, tretthet og utbrenthet, beskriver Rutz. Nytt diagnoseskjema
På oppdrag fra WHO testes nå et nytt skjema vitenskapelig. Målet er å finne frem til et bedre og mer treffende instrument for å diagnostisere menns depresjoner. - Den vitenskapelige testen er ikke avsluttet, men foreløpige tilbakemeldinger tyder på at skjemaet er veldig anvendbart når det gjelder å identifisere depressive menns opplevelse og oppførsel, sier Rutz. Han regner med at skjemaet kan komplementere WHOs «5Well-Being»-skala. Menn og selvmord
Rutz påpeker at underdiagnostiseringen av menns depresjoner også kan gi en forklaringen på de høye selvmordstallene blant menn. Undersøkelser fra Sverige viser at omkring 25 prosent av allmennpraktiserende legers pasienter lider av depresjon. Risikoen for selvmord i forbindelse med ubehandlet depresjon, er beregnet til 20 prosent. I noen områder i Europa tar menn sitt liv opptil fem ganger så ofte som kvinner, og forskjellene er økende. WHO anerkjenner depresjon som en av de mest seriøse truslene mot psykisk og fysisk helse, nesten i klasse med hjerte- og karsykdommer. - De økende tallene er bekymringsfulle. Det ser ut til at vi går inn i en «melankolsk tidsalder». Samfunnsutviklingen og forestillingen om egen rolle er i hurtig forandring. Menn ser ut til å være mer sårbare og ha en dårligere evne til å be om hjelp i tide. På grunn av de høye og økende selvmordstallene, særlig blant menn, er det viktig med mer forskning på området sier Rutz. Norsk undersøkelse
Også i Norge pågår det forskning for å kartlegge om det er forskjeller på menn og kvinners angst- og depresjonsmønstre. Den omfattende «Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag» (HUNT) vil gi viktig informasjon om menn og kvinners reaksjonsmønstre. To tredjedeler av Nord-Trøndelags befolkning på 90 000 mennesker over 20 år har svart på spørreskjema om deres helsetilstand både fysisk og psykisk. Etter det Dagens Medisin har grunn til å tro bekrefter HUNT-undersøkelsen at menn blir deprimerte i like stor grad som kvinner, men at menns symptomer arter seg annerledes enn kvinners. - Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte dette, fordi vi fortsatt holder på med å analysere vårt materiale. Jeg vil ikke spekulere, ikke minst fordi et slikt resultat bryter med hovedtendensen i tidligere forskning, sier proffesor dr. med Alv A. Dahl ved Gaustad Sykehus. Dahl er faglig ansvarlig for psykiatridelen i HUNT-undersøkelsen. Han regner med at resultatene kan presenteres om noen måneder. Gotlands-undersøkelsen
De fleste tidligere undersøkelser har konkludert med at kvinner er omkring dobbelt så ofte deprimert som menn. En av de første studiene som brøt med denne oppfatningen ble gjennomført på Gotland i Sverige. PTD-komiteen (International Commitee for Prevention and Treatment of Depression) i Sverige sto for et opplæringsprogram om depresjon og selvmord, rettet mot allmennpraktiserende leger. Resultatene ble slående. Kompetansehevingen førte til at antallet sykemeldinger, innleggelser og forbruk av vanedannende medisiner sank drastisk. I tillegg førte programmet til en statistisk bevist reduksjon av selvmord. Men nøyere undersøkelser viste at reduksjonen begrenset seg til kvinner. Den mannlige selvmordsstatistikken var nesten upåvirket. Derfor begynte man å se muligheten av at menn var mer deprimerte enn tidligere antatt, tross legenes økte evne til å kjenne igjen og behandle depresjon. Hjelpeløse
- Da vi gikk ut med de utvidede beskrivelsene av menns opplevelse og oppførsel ved depresjon, fikk vi en del telefoner. Ikke fra menn, men fra kvinner som kjente igjen symptomer hos sine menn, forteller Rutz. Grunnen til at effekten på selvmord blant menn uteble, viste seg å være at disse mennene stort sett ikke var kjent av helsevesenet. Noen hadde meldt seg med mindre fysiske plager, uten at depresjonen ble oppdaget eller behandlet. De fleste hadde ikke hatt kontakt med instanser der de kunne få hjelp. Hvis det hadde vært en kontakt med det offentlige, så var det med sosialmyndighetene, henholdsvis skattemyndighetene, politi eller alkoholomsorgen. - Menn har vanskeligere for både å gjenkjenne sine signaler, og for å be om hjelp. De savner styrken i å vise seg svak. Derfor har blant andre allmennpraktiserende leger en svært viktig rolle i å oppdage, diagnostisere og behandle depresjoner, sier Rutz. Strid om menn og depresjoner - Jeg støtter fullt ut oppfatningen om at menn er like deprimerte som kvinner. Jeg kjenner ikke resultatene av HUNT-undersøkelsen, men jeg ville tro at man også der kommer til de samme konklusjonene. Det sier professor Dr.med. Ulrik Fr. Malt, som er avdelingsoverlege ved psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet. - Det er en stor underdiagnostisering av depresjon, særlig av menn. Mye av grunnen til dette er at de tradisjonelle kriteriene for depresjon er laget av menn basert på kvinners beskrivelse. All klinisk erfaring og sunn fornuft, tilsier at det ikke er mer depresjon blant kvinner. Hittil har vi manglet vitenskapelig belegg, derfor ser vi frem til resultatene fra den store HUNT-undersøkelsen. Malt peker også på at det er første gang i en norsk helseundersøkelse at det stilles forskjellige spørsmål til menn og kvinner for å fange opp forskjeller i reaksjonsmønstret. Kontroversielle resultater
Etter det Dagens Medisin forstår er materialet fra HUNT-undersøkelsen svært kontroversielt i internasjonal sammenheng. Derfor blir det lagt vekt på å publisere resultatene internasjonalt. - Forestillingen om at kvinner er dobbelt så ofte deprimert som menn stikker dypt, særlig i USA. Jeg har møtt amerikanske forskere som er svært skeptiske til den «nye» oppfatningen, mens en del australske forskere er mer åpne for tanken, sier Malt som også er leder for International Commitee for Prevention and Treatment of Depression i Norge (PTD-komiteen). PTD-komitteen består av norske eksperter på depresjon. Den har som mål å øke kunnskapen blant leger om forebygging og behandling av depresjoner i Norge. Komiteen består av: Prof. dr.med. Ulrik Fr.Malt, psykosomatisk avd., Rikshospitalet (leder), avd.overlege Olaf Bakke, psyk. avd., Aust-Agder Sentralsykehus, prosjektkoordinator Jan Øystein Berle, psyk.inst., Haukeland Sykehus, prof. Dr.med Alv A. Dahl, Aker sykehus, div.psyk. Gaustad, overlege Nils Håvard Dahl, psyk. klinikk, Innherred Sykehus, overlege Lars Hammer, Senter for barn og ungdomspsyk., 1.amanuensis Einar Heiervang, BUP, Universitetet i Bergen, 1.amanuensis Anders Lund, psyk.klinikk, Haukeland Sykehus, forskningsstipendiat Eva Malt Albertsen, psyk. inst., Haukeland Sykehus og overlege Dr.med. Dag Årsland, alderspsyk.post, Rogaland Psyk. Sykehus. Vil ha enighet om depresjon I november samles ekspertisen innen allmennmedisin, psykiatri og psykologi til en konsensuskonferanse i Oslo om behandling av depresjon i allmennpraksis. Leder Olav Thorsen i planleggingsgruppen hevder at ambisjonene er store foran konferansen. I sommer offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall som indikerer at hver tiende nordmann sliter med depresjoner i større eller mindre grad. Den første som møter disse pasientene, er som regel allmennpraktikeren. Og det er som oftest han som behandler dem også. Kan bli bedre
- Sett fra mitt ståsted som allmennpraktiker, synes jeg at vi er rimelig gode til å møte disse pasientene. Det er vi som behandler de fleste, og gruppen hører også hjemme innen allmennmedisinen, og derfor må allmennpraktikerne kunne behandle dem. Men vi kan fortsatt bli bedre på området, sier leder Olav Thorsen i planleggingsgruppen for konsensuskonferansen. Dette er den første konsensuskonferansen om behandling av depresjon i allmennpraksis. Thorsen sier at ambisjonene er store, for det er et omfattende og til dels kontroversielt materiale man gir seg i kast med. Bedre behandling
- Mennesker med depresjoner utgjør en stor del av de fleste allmennpraktikeres pasientgrunnlag. Gjennom årene er allmennpraktikeren blitt langt mer oppmerksom på lidelsen, og har fått bedre verktøy til å stille en mer nøyaktig diagnose. Nye medikamenter har også gjort det lettere å behandle flere pasienter bedre, påpeker han. Spørsmålene reiser seg imidlertid like raskt - om ikke raskere - jo flere behandlingsmuligheter man får: I hvilken grad skal man behandle depresjoner? Står effekten av en slik behandling i relasjon til kostnadene? Kan man i det hele tatt måle noen effekt? Legger man listen for lavt når man behandler stadig flere for depresjoner? - Bakgrunnen for konferansen er nettopp usikkerheten som råder. Men vi forventer at vi skal komme til en slags enighet. Alle er interessert i å ha greie og klare retningslinjer for behandling av deprimerte. Alternativt konkluderer vi med at vi ikke blir enige om entydige retningslinjer. Det er jo en enighet, det også, bemerker Thorsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Hans Petter Strifeldt
23 31 76 05 |
Dagens Medisin 15/99
Titti Brun
