Psykiatere mot rødme-operasjon
Psykiaterne rasler med sablene mot det nevrokirurgiske inngrepet sympatektomi, som skal avhjelpe rødming og håndsvetting. Psykiaterne er kritiske til den ikke-reversible operasjonen på pasienter som kan bli hjulpet med terapi og medisiner.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
SYMPATEKTOMI Psykiatere belager seg på et felttog mot inngrepet thoracal sympatektomi. Inngrepet ble fra i år tilbudt på den private Volvat-klinikken, men er allerede i flere år blitt utført på region- og enkelte sentralsykehus. I dag blir metoden brukt mot rødming og håndsvetting. Psykiaterne mener imidlertid at dette er noe som oppstår i angstfylte situasjoner, og følgelig er symptomer på en psykisk lidelse.
- Rødming og håndsvetting er et uttrykk for sosial fobi. For slike lidelser har vi i dag gode, reversible psykiatriske behandlingsmetoder, sier avdelingsoverlege Egil W. Martinsen på Psykiatrisk klinikk i Førde.
- Sympatektomi er et alvorlig, ikke-reversibelt inngrep. Man kan kanskje forsvare inngrepet hvis pasienten har mye plager og alle psykiatriske behandlingsforsøk har mislyktes. Men å gjøre det som første inngrep på den måten blant andre Volvat legger opp til, er i beste fall betenkelig, sier Martinsen.
Lite ærefullt
Martinsen medgir imidlertid at psykiatrien ikke har noe ærefullt forhold til sosial fobi, for det har tatt lang tid å erkjenne alvoret av lidelsen. Norsk psykiatri har generelt sett ikke hatt gode nok kunnskaper om sosial fobi, innrømmer han. - Sett i et slikt lys kan man kanskje forstå at sympatektomi kan få en viss utbredelse fordi de effektive behandlingsmetodene innen psykiatrien ikke har vært tilgjengelige. Men nå brer kunnskapen seg, og langt flere miljøer har fått kompetanse på området, sier han. Hjelper ikke
Overlege Tor Flørenes ved Aker sykehus har gjort sympatektomier i flere år. Han er kirurgen Volvat medisinske senter bruker ved slike inngrep. Han sier at han er «takknemlig hvis psykiatrien har kompetanse og tid til å hjelpe gruppen». Selv har han ikke opplevd sine pasienter som psykiatriske pasienter. - Men det er ikke slik at man bare setter i gang med en operasjon nærmest etter pasientens forgodtbefinnende. Det skal være grundig gjennomtenkt fra pasientens side. Jeg gjør også pasienten oppmerksom på bivirkninger og risiko, sier han. - Opererer du etter at pasienten er utredet hos psykiater? - Jeg utreder mine egne pasienter, og har ikke sendt noen til psykiater. Jeg kan godt bli kritisert for det, men jeg har ikke sett at det har vært noe behandlingstilbud innen psykiatrien. Personlig har jeg liten tro på at det finnes for denne gruppen. Vi snakker om pasienter som er svært avbalanserte, rolige og i ordentlige jobber, men som har et kjempeproblem med denne rødmingen som kan styre livet deres. De rødmer selv i de mest bagatellmessige situasjoner, forteller Flørenes. - Er det ikke bedre først å utrede om det er mulig å avhjelpe rødmingen uten en irreversibel operasjon? - Hvis det finnes en god behandlingsmetode hvor man slipper operasjon, er det klart det beste. Men jeg frykter at man da vil kjøre folk gjennom et stort og langvarig psykiatrisk opplegg, og gjøre folk som vil ha liten glede av det til psykiatriske pasienter, svarer Flørenes. Opphav:
Martinsen medgir imidlertid at psykiatrien ikke har noe ærefullt forhold til sosial fobi, for det har tatt lang tid å erkjenne alvoret av lidelsen. Norsk psykiatri har generelt sett ikke hatt gode nok kunnskaper om sosial fobi, innrømmer han. - Sett i et slikt lys kan man kanskje forstå at sympatektomi kan få en viss utbredelse fordi de effektive behandlingsmetodene innen psykiatrien ikke har vært tilgjengelige. Men nå brer kunnskapen seg, og langt flere miljøer har fått kompetanse på området, sier han. Hjelper ikke
Overlege Tor Flørenes ved Aker sykehus har gjort sympatektomier i flere år. Han er kirurgen Volvat medisinske senter bruker ved slike inngrep. Han sier at han er «takknemlig hvis psykiatrien har kompetanse og tid til å hjelpe gruppen». Selv har han ikke opplevd sine pasienter som psykiatriske pasienter. - Men det er ikke slik at man bare setter i gang med en operasjon nærmest etter pasientens forgodtbefinnende. Det skal være grundig gjennomtenkt fra pasientens side. Jeg gjør også pasienten oppmerksom på bivirkninger og risiko, sier han. - Opererer du etter at pasienten er utredet hos psykiater? - Jeg utreder mine egne pasienter, og har ikke sendt noen til psykiater. Jeg kan godt bli kritisert for det, men jeg har ikke sett at det har vært noe behandlingstilbud innen psykiatrien. Personlig har jeg liten tro på at det finnes for denne gruppen. Vi snakker om pasienter som er svært avbalanserte, rolige og i ordentlige jobber, men som har et kjempeproblem med denne rødmingen som kan styre livet deres. De rødmer selv i de mest bagatellmessige situasjoner, forteller Flørenes. - Er det ikke bedre først å utrede om det er mulig å avhjelpe rødmingen uten en irreversibel operasjon? - Hvis det finnes en god behandlingsmetode hvor man slipper operasjon, er det klart det beste. Men jeg frykter at man da vil kjøre folk gjennom et stort og langvarig psykiatrisk opplegg, og gjøre folk som vil ha liten glede av det til psykiatriske pasienter, svarer Flørenes. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Sympatektomi Sympatektomi er et inngrep hvor kirurgen går inn i sympaticus-nerven som løper på begge sider av ryggraden, og fjerner deler av nerven eller en eller flere av nerveknutene (ganglioner). Ved hjelp av inngrepet kan man stanse mekanismene som får enkelte mennesker til å rødme og svette ukontrollert. Operasjonen utføres primært på tre indikasjoner: Håndsvette, rødming og såkalt profus ansiktssvette. Den kan også brukes mot sterke smerter i enkelte organer i buken, for eksempel bukspyttkjertelen. Inngrepet utføres i dag laparoskopisk. Pasienten legges i full narkose. Overlege Tor Flørenes anslår at mellom 40 og 50 pasienter årlig blir operert i Norge mot rødming og håndsvette. En svensk studie basert på ca. 5000 pasienter viser at mellom 85 og 90 prosent av pasientene er fornøyde etter operasjonen. 2-3 prosent er misfornøyd og angrer på inngrepet, ifølge Flørenes. |
| Fakta / Sosial fobi 13 prosent av landets befolkning lider av sosial fobi i større eller mindre grad. Det er flere kvinner enn menn som har plagen. Tilstanden ble først tatt inn som diagnose i 1980, men ble ikke tatt særlig alvorlig de første årene. Ifølge avdelingoverlege Egil W. Martinsen er det først de siste årene psykiatrien har forstått hvor plagsom tilstanden er. De vanligste behandlingsmetodene er kognitiv adferdsterapi og bruk av SSRI-medikamenter. Men ikke alle SSRIer egner seg mot sosial fobi. Forskningsmateriale viser at omtrent 7 av 10 pasienter opplever bedring av problemene med rødming og svetting etter 8 til 10 ukers behandling. |
Dagens Medisin 21/99
Hans Petter Strifeldt
