Prøver ut vaksine i USA
Vaksine mot Alzheimers sykdom prøves ut på en gruppe som er arvelig disponert for sykdommen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg tror ikke vi skal ha for store forventninger til effekten av vaksinering. Likevel er dette interessante eksperimenter, sier Jan Mæhlen, professor i patologi ved Universitetet i Oslo.
En gruppe amerikanske pasienter med dominant arvelig variant av Alzheimers sykdom inngår nå i en utprøving av vaksine for sykdommen. - Vaksinen skal stimulere immunforsvaret til å reagere mot beta-protein, som avleires som amyloid i hjernevevet ved Alzheimers sykdom, forteller Mæhlen.
I løpet av ett til to år regner forskerne med å ha de første resultatene - fordi denne arvelig belastede pasientgruppen med høy sannsynlighet allerede da vil ha utviklet demenssymtomer. Hypotesen bak behandlingsprinsippet er at sykdommen forårsakes av den toksiske effekten ved amyloidavleiringer i hjernebarken.
- Ikke alle er enige i at det er slik. Størst tilslutning har nok hypotesen blant forskere i USA. Europeerne er mer skeptiske. Det er hittil vist at vaksinen hindrer amyloidavleiring i transgene mus som spontant utvikler Alzheimerlignende amyloidavleiringer i hjernebarken. Det er ikke klart hvor god dyremodellen er for Alzheimers, og det er ikke gitt at mennesker vil ha gunstig effekt av immunisering.
- Men sett at sykdomsutviklingen hemmes av immunisering, når skal så vi vaksinere?
- Dette er et vanskelig spørsmål siden sykdomsprosessene trolig har pågått i hjernevevet i mange år allerede når pasienten har de første tegn på demens. Det er i gang andre behandlingsforsøk som tar sikte på hindre dannelse eller fjerne beta-proteinavleiring i hjernen. Et antibiotikum, som heter clioquinol, er vist å forhindre beta-amyloidavleiring i dyremodeller. Resultater fra et fase II-forsøk på pasienter med mild Alzheimers sykdom ventes om ett år.
- En viktig innvending til alle forsøkene er at mange eldre har mye amyloid-avleiring i hjernen uten at de er demente - og at mange pasienter med kliniske symptomer ikke har noen markant beta-proteinavleiring i sine hjerner, forklarer Mæhlen.
En annen hypotese er knyttet til den spesielle nervecelledøden ved Alzheimer. - Det så-kalte tau-proteinet hopes opp i nervecellene og fører til at cellene går til grunne på en karakteristisk måte som kalles nevrofibrillær degenerasjon. Degenerasjonsprosessen er kanskje det første synlige tegnet i hjernevevet som indikerer at Alzheimers sykdom er under utvikling. Noen tror det er denne prosessen vi må forhindre, men få har teorier om hvordan.Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om geriatri, Dagens Medisin 19/01
Lisbeth Nilsen
