Dette viser nye tall som Dagens Medisin har fått fra henholdsvis Norsk pasientregister og Helfo pasientformidling. 56.000 rettighetspasienterI 2011 ble 56.466 pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ved Oslo universitetssykehus (OUS) tatt til behandling fra venteliste. Dette var pasienter som fikk fastsatt en konkret behandlingsdato. For 7056 av disse pasientene (12,5 prosent) klarte ikke sykehuset å innfri denne behandlingsfristen. De aller fleste av disse pasientene - 6761 pasienter - hadde somatiske lidelser (se tabellen nedenfor). Et mindre antall slike fristbrudd skjedde innen Psykisk helsevern for voksne (VOP), barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og rusfeltet (RUS).Seniorrådgiver Eva Kulsetås Håndlykken i Norsk pasientregister sier til Dagens Medisin at 60 prosent av sykehusets pasienter omfattes av ventelistegarantien, eller ordningen med rett til nødvendig helsehjelp, som er en mer korrekt betegnelse. - Øyeblikkelig hjelp-pasienter omfattes naturlig nok derfor ikke av ordningen, presiserer Håndlykken.På bekostning av uprioriterte- Vi har jobbet aktivt med å redusere ventelistene og andelen av fristbrudd i 2011, sier administrerende direktør Bjørn Erikstein til Dagens Medisin.Han forteller at når sykehuset mottar en henvendelse fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), jobber man med å finne tilbud til pasienten uten at dette berører de eksisterende ventelistene. - Vi førsøker først å finne ledige timer på grunn av avbestillinger. Deretter ser vi på mulighet for kvelder og helger, og til sist om det er pasienter uten rett til prioritert helsehjelp på ventelistene. Det er i hovedsak denne siste gruppen som kan oppleve at noen kommer foran, forteller Erikstein.Bekrefter omfanget Tallene fra Helfo pasientformidling viser hvor mange pasienter som fikk hjelp til å komme seg fram i sykehuskøen eller som på OUS´ regning fikk tilbud om behandling ved et privat sykehus i Norge eller ved et offentlig eller privat sykehus i utlandet. I 2011 benyttet 244 fristbruddpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) seg av retten til å få et annet behandlingstilbud ved å kontakte Helfo pasientformidling. I løpet av ett døgn fant sykehuset altså likevel plass til 228 av disse pasientene innen 14 dager (ti virkedager). 16 pasienter fikk enten privat behandling i Norge eller offentlig eller privat behandling i utlandet.Erikstein sier til Dagens Medisin at disse tallene er i tråd med dem sykehuset selv har registrert.- Vi ser også at det er noen fagområder som dominerer statistikken på sykehuset - som rekonstruksjon av bryst, ortopedi og nevro-området - og at dette er områder der pasienter kommer til Oslo fra hele regionen og landet på grunn av spesialfunksjonene som bare vi har, sier han og konstaterer at det er innenfor disse områdene at køene er lengst.
Hege Gjessing: - De ansatte ble ikke lyttet til - De ansatte har ikke blitt lyttet til når de har sagt fra, uttalte Legeforeningens president Hege Gjessing under stortingshøringen om Oslo universitetssykehus. Legepresidenten la raskt til: - Da må vi undre oss over hva beslutningstakerne baserer sine oppfatninger på - og hvordan kommunikasjonen fungerer. Gjessing mener det trengs et omforent faktagrunnlag og gode verktøy for å måle konsekvenser av omstillingene, slik at en kan legge en realistisk plan for den videre prosessen. Gjessing konstaterte blant annet at det har vært for dårlig planlegging og manglende sammenheng mellom mål og midler. - Etter som prosessen har utviklet seg, har det vært til dels svært ulik virkelighetsbeskrivelse fra de ansatte, med Pasientforeningen og Helsetilsynet på den ene siden og HF-ledelse, RHF og myndigheter på den annen side, når det gjelder viktige spørsmål om risiko og pasientsikkerhet, sa presidenten. «Svekker sikkerheten» Gjessing var opptatt av hvilke konsekvenser omstillingen har for pasientsikkerhet: - Våre tillitsvalgte forteller at det er en utbredt oppfatning blant legene ved OUS at denne prosessen svekker pasientsikkerheten. Hun uttalte at siden det aldri ble etablert særlige målekriterier og at følgeevalueringer aldri ble etablert, finnes det ikke data på dette. Derfor vises det til resultater som ikke nødvendigvis beskriver kvalitet og sikkerhet på en god måte. - Som dere har sett av notatet vi har oversendt, er vi kritiske til hvordan sykehuset selv vurderer risiko - og til måten konsekvensene rapporteres til et høyere nivå på. Christian Grimsgaard, tillitsvalgt og overlege ved Klinikk for kirurgi og nevrofag ved OUS, sier til TV2 at det ikke er noen tvil om at ledelsen ved sykehuset er kjent med praksisen. - I min avdeling ble vi kjent med dette for to år siden. Vi tok det opp i avdelingen, og jeg har tatt det opp med klinikkleder. Mange i ledelsen kjenner til dette, det er jeg sikker på, sier Grimsgaard. Klinikken har 400 fristbrudd i året. Frustrasjon Stortingshøringen skulle være en fullstendig gjennomgang av fusjonen. Saken om ventelistetriksing fikk stor oppmerksomhet. Grimsgaard sier det ikke var ønsket at dette skulle komme opp nå. - Det er viktig at det kommer frem, men vi ønsker heller fokus på de underliggende problemene i sykehuset, og derfor er det uheldig at dette kommer opp nå. De ansatte er frustrert over at det som har vært velfungerende, ikke fungerer lenger, sier han. Dagens Medisin 05/2012