Helseministeren berømmer sykehus for raskere tilbake-hjelp

LOVISENBERG DIAKONALE SYKEHUS/OSLO: Tirsdag var helseminister Bent Høie på besøk på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Med mellom 1500 og 2000 pasienter årlig, har sykehuset landets største raskere tilbake-tiltak innen psykisk helsevern.
Sykehuset har 43 psykologer og psykologspesialister og to leger knyttet til Raskere-tilbake-poliklinikken. Seks av de 45 er ansatt ved sykehuset, de øvrige er engasjert på kontrakter som selvstendig næringsdrivende.
Cirka 15 jobber med Raskere-tilbake-tiltaket på dagtid, og de resterende er engasjert på deltid på kveldspoliklinikken.
Tiltaket har bidratt til at sykefraværet hos pasientene er halvert fra behandlingsstart til behandlingsslutt. Antallet som mottar trygdeytelser er redusert med en tredel, og kostnaden for behandling er cirka halvparten av kostnaden for behandling i ordinær poliklinikk.
Ingen hjelp er alternativet
Tilbudet ved Lovisenberg omfatter opptil 20 timer individuell terapi og i tillegg muligheten til å delta på ett av 14 ulike mestringskurs med cirka åtte samlinger Dette kan være kurs for stressmestring, angst, søvnproblemer, mindfullness eller «kunsten å si nei». Pasientene er sykmeldt, eller står i fare for å bli sykmeldt.
– En av utfordringene innen psykisk helsevern er personer som ikke har en så alvorlig lidelse at de har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten og på DPS. Her er terskelen for å få hjelp for høy. Med stor fordel kunne vi hatt tidligere innsats sånn at folk fikk hjelp før de ble så alvorlig syke at de trenger spesialisthjelp i det tradisjonelle systemet. Dette svarer Lovisenberg godt på, og det er veldig bra, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.
Hver tredje avvist av DPS
Psykologspesialist Mattias Victor er seksjonsleder ved Raskere tilbake-poliklinikken. Han bekrefter at tilbudet nettopp fanger opp dem som er for friske til å få hjelp på DPS og for syke til å få hjelp hos private psykologer.
– Alternativet til mange av disse pasientene er ingen behandling i det hele tatt. Raskere tilbake gir oss muligheten til å behandle flere som ellers ikke ville hatt et tilbud. Generelt vet vi at mange som sliter med psykiske lidelser, som angst og depresjon, ikke søker hjelp. Av dem vi tar inn, har cirka en tredel søkt hjelp andre steder uten å få et tilbud, og en del av disse er avvist ved ordinære poliklinikker på DPS-ene, sier Victor til Dagens Medisin.
Han understreker at det finnes tilsvarende tilbud, og kveldspoliklinikk, også andre steder, men at Lovisenberg er størst i landet innen psykisk helsevern, med cirka 20.000 konsultasjoner fordelt på mellom 1500 og 2000 pasienter.
Stort potensial
Bent Høie mener flere bør gjøre som Lovisenberg.
– Det er et større potensial til å organisere seg slik Lovisenberg har gjort – og til å tenke kreativt, for eksempel å bruke helsepersonell som jobber i andre deler av helsetjenesten. Dette er en av grunnene til at vi nå fjerner aktivitetstakene i offentlig sykehus fra neste år, for å gi sykehusene større fleksibilitet og muligheter til å tenke kreativt. En langsiktig løsning innebærer også å bygge opp psykologtjenestene i kommunene, sier Høie til Dagens Medisin.
Må likevel vente
Hver uke får Raskere-tilbake-poliklinikken 50-70 henvisninger fra fastlegene. Ventetiden har vært oppe i 14 uker. Vanligvis er den åtte uker, men er ifølge Victor nå på cirka 10 uker.
– Vi har utvidet, og har tidoblet antallet konsultasjoner i løpet av fem år. Men nå har vi nådd et tak blant annet for lokaliteter, sier Mattias Victor.
– Det er jo et paradoks at ventetiden er så lang når det heter raskere tilbake, kommenterer Bent Høie overfor Dagens Medisin. – Når tilbudet er bra, viser det seg at folk vil vente. Men her er det et stort udekket behov.
Mattias Victor forteller at pasientene har et nesten like stor lidelsestrykk som mer alvorlig syke pasienter på ordinær poliklinikk.
– Vi har mange med angst og depresjon, med utbrenthet og med ulike stresslidelser, blant annet etter dramatiske hendelser. Vi fikk for eksempel mange pasienter etter 22. juli. Selv om pasientene på poliklinikken gjerne har mer alvorlige diagnoser, er lidelsestrykket nesten like stort.
Statlig tilskuddsordning
Raskere tilbake er en statlig tilskuddsordning, hvor målet er å få sykmeldte raskere tilbake i jobb. Helse- og omsorgsdepartement har bevilget i alt 550 millioner kroner i år over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene for ulike tiltak, blant annen innen psykisk helse.
Det er også satt av midler fra Arbeids- og sosialdepartementet, som blant andre NAV forvalter.
Bent Høie vedgår at de store evalueringene av Raskere tilbake ikke har gitt enhetlig svar på om tiltakene reduserer sykefraværet.
– Men det er gode resultater på enkeltprosjekter, slik som her på Lovisenberg, og det kan være at ulikhetene ikke kommer godt nok frem i de store evalueringene, sa Høie.
Dagens Medisin spør statsråden om det vil være riktig å øremerke Raskere-tilbake-midler til psykisk helsevern.
– Vi har ikke trukket noen konklusjoner på det ennå. Vi ser nå på raskere tilbake-ordningen og effekten av den, og så må vi vurdere dette senere, svarer Bent Høie.