- Overvektige utsettes for grov trakassering

Den islandske kirurgen Hjørtur Gislason regnes som en av landets mest erfarne fedmekirurger og jobber ved privatlinikken Aleris i Oslo. Han mener at lange ventetider og tilbud om livsstilskurs er symptomer på at sykelig fedme ennå ikke blir tatt helt alvorlig.
Dokumentert effekt
- Vi har en hel mengde dokumentasjon på hva sykelig overvekt betyr for pasientene. Opptil 15 års kortere levetid, en rekke alvorlige følgesykdommer og en stor andel utenfor arbeidslivet, er bare noen eksempler på dokumenterte følger av sykdommen.
- Samtidig er kirurgi den eneste behandlingen som har dokumentert effekt for pasientene på lang sikt. Dersom Jøran Hjelmesæth eller andre i fagfeltet kan dokumentere noe annet, vil jeg svært gjerne se det, sier Gislason.
Tviler på «slankekurer»
Kirurgen presiserer at han ikke er uenig i at gode råd om livsstil eller kosthold kan ha en viss betydning for pasientene. Han er derimot kritisk til hvordan «intensiv livsstilsintervensjon» presenteres som et likeverdig behandlingstilbud for pasientene.
- Det er flott med god veiledning, men med begrensede ressurser må hovedinnsatsen settes inn på rett område. Ofte vil det være bortkastede penger å bruke mye ressurser på livsstilsendringer først, for så å operere likevel. Mange pasienter har jo også fått disse rådene mange ganger før og blir bare frustrert - fordi det er operasjon de virkelig trenger, mener Gislason. 
Vil tidoble innsatsen
Dagens Medisin fortalte også i forrige utgave om den svenske kirurgen Ingmar Næslund, som mener antallet fedmeoperasjoner bør tidobles. Denne påstanden kan Gislason si seg enig i.
- I 2006 ble noen få hundre pasienter operert ved Aker universitetssykehus. Samtidig ble ventelisten utvidet med 1200 nye pasienter. Jeg misunner ikke de dyktige kirurgene ved Aker som må bruke tiden på å sortere pasienter og forholde seg til klager, fremfor å operere flere pasienter, sier Gislason.
Han mener at mange pasienter med sykelig overvekt må belage seg på å vente i flere år på behandling dersom vi ikke øker antallet operasjoner på landsbasis.

Lang ventetid for fedmepasienter

Pasienter som trenger fedmekirurgi må vente i opptil to år på behandling. Verken kirurger eller helsepolitikere synes dette er for lang tid.

- Jeg har stor forståelse for pasienter som har ønsket seg en fedmeoperasjon lenge, kanskje i flere år, men som ennå ikke har fått tilbud om operasjon. Hovedårsaken til ventetiden er ikke for dårlig kapasitet hos kirurgene, men heller at det er helt nødvendig å bruke god tid på forberedelser før en eventuell operasjon, forteller senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.
Ifølge Senter for sykelig overvekt kan tiden fra henvisning til operasjon ta opptil to og et halvt år. De aller fleste pasientene opereres derimot raskere enn dette, og i kritiske tilfeller kan pasientene komme til behandling i løpet av noen få måneder.
Hjelmesæth understreker at ventetiden ikke kan regnes bare som en kø til kirurgisk behandling. - Dette er heller en del av behandlingen, hvor pasienten blir grundig utredet og får hjelp til andre relevante tiltak som kosthold og livsstilsendringer. Tiden er god å ha for å vurdere alle forhold ordentlig.
- Samtidig er det ingen hemmelighet at pasienter må prioriteres i forhold til andre i samme situasjon, og i forhold til andre pasientgrupper. Våre pasienter har lav risiko for å dø i operasjonskøen, og da må noen ganger mer akutte operasjoner få prioritet, sier Hjelmesæth.
Han får støtte av viseadministrerede direktør Mari Trommald ved Helse Sør-Øst.
- Jeg kan godt forstå at noen i denne pasientgruppen har måttet vente lenger enn ønskelig på operasjon, men det kan finnes gode faglige grunner til å bruke tid på grundige utredninger og forberedelser, mener Trommald
Ikke alle trenger hjelp
I forrige utgave av Dagens Medisin (24/2007) fortalte Hjelmesæth at så mange som 50.000-100.000 pasienter i Norge regnes som sykelig overvektige. Om lag 1000 pasienter opereres i 2007, og kapasiteten på slike operasjoner har blitt betydelig styrket de siste årene.
- Økningen til tross - det er jo et betydelig gap mellom antallet potensielle pasienter og antallet operasjoner. Betyr det at mange pasienter fortsatt venter på hjelp?
- Selv om mange regnes som sykelig overvektige, betyr ikke det at alle disse trenger behandling. Mange pasienter kan også behandles best med en radikal omlegging av livsstil som vi kan hjelpe dem med. Vi kan ikke operere oss ut av en fedmeepidemi, sier Hjelmesæth.
Økende problem
Han forteller at det regionale helseforetaket tar denne pasientgruppen alvorlig, og han regner med å se enda en økning av budsjettene for fedmebehandling i 2008.
Større behov for slike operasjoner bekreftes også av Mari Trommald.
- Vi har en økende erkjennelse av at sykelig overvekt er et stort problem, og har økt behandlingskapasiteten betydelig de siste årene. Det er en klart stigende etterspørsel etter fedmeoperasjoner, forteller Trommald.
Dagens Medisin 25/07