Økt risiko for ørebetennelse hos premature

Dette kommer frem i en artikkel som lege og klinisk stipendiat Yngvild E. Bentdal har fått forhåndspublisert i nettutgaven av International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology.
Arbeidet er en del av hennes doktoravhandling, som hun forsvarer 10. desember. Under doktorgradsarbeidet har Bentdal kombinert stipendiatstillingen med å arbeide halv tid ved øre-nese-hals-avdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Svakt økt risiko
Bentdal og hennes fem forskerkolleger fikk over 33.000 kvinner fra Den norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) i regi av Folkehelseinstituttet til å svare på en rekke spørsmål knyttet til graviditeten, og da barnet var henholdsvis seks, elleve og atten måneder.
Disse dataene – blant annet om barnet hadde hatt akutt mellomørebetennelse – ble så sett i sammenheng med svangerskapslengde og fødselsvekt.
Dataene hentet de fra Medisinsk fødselsregister (MFR).
Økt risiko
Forskerne fant en sammenheng mellom for tidlig fødsel og akutt mellomørebetennelse de første 18 månedene.
Barna som ble født for tidlig, ble sammenlignet med dem som ble født i 37. uke eller senere (”normal svangerskapslengde”). Det viste seg at barn som var født før 33. svangerskapsuke, hadde 37 prosent økt relativ risiko for å få en akutt mellomørebetennelse sammenlignet med dem som ikke var premature. De som var født mellom 33. og 36. uke, hadde en økt risiko for å få gjentatte ørebetennelser (bli «ørebarn») på 34 prosent.
Stort materiale
Bentdal forteller at sammenhengen mellom ørebetennelser og for tidlig fødsel og lav fødselsvekt tidligere er studert i litteraturen, men fordi man har hatt for små eller selekterte studier, har man ikke kunnet konkludere om det er noen sammenheng.
– Det var mulig å studere denne sammenhengen fordi vi hadde et så stort materiale, sier forskeren.
De fant imidlertid ingen tilsvarende sammenheng mellom akutt mellomørebetennelse og barn med lav fødselsvekt.
Skyldes immunforsvaret og anatomien
– Hva kan være årsaken til at for tidlig fødte barn har en litt forhøyet risiko for å få akutt mellomørebetennelse?
– Det skyldes sannsynligvis hovedsakelig et umodent immunforsvar og en uferdig utviklet anatomi i øretuben, svarer Bentdal. Hun forklarer at immunforsvaret ikke er hundre prosent oppe og går i barnas første leveår, og at premature sannsynligvis har enda dårligere motstandskraft enn barn født til termin.
– Dessuten er ikke øretuben, mellom mellomøret og svelget ferdig utviklet, rent anatomisk. Øretuben er mer horisontalt rettet hos barn, og den blir mer vertikalt rettet jo eldre fosteret og barnet blir. Så lenge tuben er horisontalt rettet, øker risikoen for at patogene mikroorganismer kommer inn i mellomøret, noe som kan gi infeksjon i denne delen av øret, forklarer hun.

Pass på etter seks måneder
– Hvilke kliniske konsekvenser kan deres arbeid få, etter ditt syn?
– Effektene vi fant var ikke store, og risikoen var størst fra 6 til 18 måneder. Premature barn er jo ofte hospitalisert de første leveukene og behandles da ofte med antibiotika for langt alvorligere infeksjoner. Så det er nok først og fremst etter at barna har vært hjemme en stund at eventuelle ørebetennelser vil manifistere seg. Som leger bør vi ha akutt mellomørebetennelse i bakhodet dersom et tidligere prematurt barn gråter mye eller får andre uspesifikke symptomer på ørebetennelse, som feber og dårlig matlyst etter seks måneder, svarer Yngvild E. Bentdal.

REFERANSE:
Bentdal YE, Håberg SE, Karevold G, Stigum H, Kværner KJ, Nafstad P. Birth characteristics and acute otitis media in early life. Int J Pediatr Otorhinolaryngol. 2009 Dec 1. [Epub ahead of print]
 

Bentdals disputas

10. desember kl 10.15 forsvarer Yngvild E. Bentdal sin doktoravhandling «Acute Otitis Media in Childhood: Host Factors and Parental Smoking» under en disputas på Rikshospitalet i Oslo.