Nattlig astma kan være yrkesskade

Er pasienten din en maler eller sveiser som klager over pustevansker om natten, er isocyanatastma en mulig diagnose. Arbeidere tilknyttet virksomheten i Nordsjøen er særlig utsatt. Ved Haukeland sykehus er nytt diagnostisk utstyr under utvikling

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Anslagsvis 200 000 arbeidstakere håndterer daglig produkter hvor isocyanater kan frigjøres, for eksempel under punktoppvarming i forbindelse med saging, sliping, lodding eller sveising i produkter med isocyanatholdig lakk, lim, maling eller skumplast. Isocyanatene er svært reaktive, de reagerer lett med svovel og aminogrupper på epitelcellene i luftveiene. Dermed kan skader og astma oppstå. Tall fra Storbritannia tyder på at nærmere hvert fjerde tilfelle av yrkesastma (22 prosent) skyldes isocyanatskader. Her i landet meldes det om 100-150 tilfeller av yrkesastma hvert år, mellom 25 og 60 tilfeller skulle da skyldes isocyanater. Men denne registreringen representerer trolig bare toppen av et isfjell. - Bare rundt fem prosent av legene sender meldinger om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Som en tommelfingerregel regner vi derfor med at bare fem prosent av slike sykdommer meldes, sier spesiallege Ebba Wergeland i Direktoratet for arbeidstilsynet i Oslo. Nattlige anfall typisk
- Et typisk tidlig symptom på isocyanatskader er nattlige astmaanfall, sier avdelingsoverlege Tor B. Aasen ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus. Avdelingen ble oppmerksom på problemet i begynnelsen av 1990-årene. De siste fire årene har de årlig fått inn omtrent ti pasienter med isocyanatastma til undersøkelse. Ofte har de arbeidet i firmaer tilknyttet virksomheten i Nordsjøen, der malere, men også sveisere, er særlig utsatte. Bedriftsleger, enkelte interesserte lungeleger og trygdekontorer henviser pasientene til Haukeland. - Hvorfor er det så få tilfeller som oppdages og henvises videre? - Mitt inntrykk er at mange pasienter går i lang, lang tid uten å få riktig diagnose. Ofte har hverken pasient eller lege tenkt på isocyanat- astma som en mulig diagnose. Kanskje kjenner ingen av dem til at det brukes isocyanatholdige produkter på arbeidsplassen. Produktopplysningene kan være mangelfulle og uforståelige, eller man kjenner ikke til problemet. Bedriften er ofte liten, og det er ingen bedriftslege tilknyttet virksomheten, arbeidstakerne bor på små steder. Når de første symptomene kommer som senreaksjoner om natten, vil ofte hverken lege eller pasient sette dette i sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Sykehistorien og informasjon om pasientens arbeid er helt avgjørende for å kunne stille riktig diagnose. Er symptomene fraværende i helger og ferier, tyder det på at astmaanfallene kan ha med arbeidet å gjøre. - Mange arbeidstakere røyker. Hvordan kan man skille isocyanatastma fra lungesykdom som skyldes røyking? - I praksis er det ikke noe problem når undersøkelsene gjøres tidlig i sykdomsutviklingen. Ved kronisk obstruktiv lungesykdom som følge av røyking, vil arbeidstakeren ha vedvarende nedsatt lungefunksjon, med eventuelle astmaanfall i tillegg. Ved isocyanatastma er lungefunksjonen bare nedsatt i forbindelse med anfallene. I innledningsfasen er dessuten de nattlige anfallene et klart skille. Hvis man gjør såkalte PEF-målinger av lungefunksjonen i løpet av døgnet, vil man ved isocyanatastma få et spesielt mønster. Her kan kolleger henvende seg til oss for å få veiledning i hvordan dette skal gjøres. Men drøyer det lenge med undersøkelser og behandling, kan det etter hvert bli umulig å skille mellom årsakene til pusteproblemene. Det ser vi på saker som i ettertid av og til henvises fra trygdekontorer. Medisiner kan kamuflere problemet Aasen understreker at det er mye å vinne på en tidlig diagnose, hvert tilfelle av kronisk sykdom som kan forebygges, representerer en stor gevinst, både i samfunnskostnader og livskvalitet. Oppdages isocyanatastmaen tidlig, kan epitel- og vevsskadene i luftveiene gå tilbake og det blir ingen varige skader. Går det derimot fra noen måneder til et år før diagnosen stilles, og pasienten kommer over i et isocyanatfritt miljø, vil 50 prosent utvikle en kronisk isocyanatastma. Ulik terskel
- Vi ser som regel at pasienten får behandling med moderne astmamedisiner før årsaken til sykdommen er utredet. Både lege og pasient er fornøyd når disse virker, dermed går tiden, og skadene kan utvikle seg videre, sier Aasen - Innebærer det at moderne astmamedisiner kan kamuflere denne typen astma? - Ja, det kan være tilfelle, her vet vi for lite. Vi deltar i en undersøkelse i offshoreindustrien og skal kartlegge problemet i samarbeid med Regionsykehuset i Trondheim. Noen kan få isocyanatastma etter få måneder på en utsatt arbeidsplass, andre blir syke etter 20 år. Hvor store mengder isocyanater som må til for å utløse sykdom, er uklart. I England er det rapportert om tilfeller der arbeidstakere har blitt syke på grunn av isocyanatbruk i nabobygningen. Bakgrunnen var uheldig plassering av et friskluftinntak. I Sverige oppgis det at 10–15 prosent av dem som arbeider med isocyanater og polyuretan, får isocyanatastma, i USA anslås andelen til 5-10 prosent. Kan ikke leve normalt
Når man er blitt syk, senkes toleransegrensen slik at man får astmabesvær ved betydelig lavere isocyanatkonsentrasjoner enn tidligere. Dette skyldes at isocyanat i høye konsentrasjoner er en irritant. Ved isocyanatastma kan pasienten ha utviklet en IgE-mediert luftveisallergi mot isocyanater, for andre er det ukjente mekanismer som medierer overfølsomheten. - Når arbeidstakeren kommer over i et isocyanatfritt arbeidsmiljø, får de aller fleste et helt annet liv, 50 prosent blir helt bra. En del må slite med større eller mindre astmaproblemer, sier Aasen. - Det er også rapportert om pasienter som må leve med en ekstrem overfølsomhet. De kan ikke lenger leve et normalt liv, for de tåler ikke lenger de små isocyanat-konsentrasjonene som finnes i private hjem, offentlige miljøer og ikke minst i bilen. Det lekker gjerne ut små mengder isocyanater fra skumplast i møbler, madrasser og isolasjon, fra plaststoffer i maling, lakk, uretangummi og plastbelagte tekstiler. - Såkalt multippel kjemisk overfølsomhet er en diffus tilstand, heldigvis er det bare et lite mindretall som ser ut til å utvikle denne tilstanden. De aller fleste får bedre prognose når de ikke lenger eksponeres for isocyanater. - Kan de små konsentrasjonene i private hjem utløse sykdom? - Vi skal være forsiktige med å overdrive farene. Etter det vi vet i dag, er lave konsentrasjoner først og fremst et problem for dem som er blitt syke, sier Aasen. - De stoffene som brukes i dag, er heller ikke like flyktige som tidligere. - De som har astma fra før, er de mer utsatt for å utvikle isocyanatastma? - Nei, risikoen er ikke større. Men «vanlige» astmatikere blir sykere hvis de får isocyanatastma i tillegg. Vi skal også være oppmerksomme på at løsemiddelskadede arbeidere kan ha utviklet isocyanatastma, fordi isocyanater lett reagerer med løsemidler.
Utvikler nytt diagnostiseringsutstyr I løpet av året vil Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland sykehus utvikle helt nytt utstyr for diagnostisering av isocyanatastma. Avdelingen samarbeider med partnere i Norge, USA og Canada. Det nye diagnostiseringsutstyret bruker samme prinsipp som når man tester for bronkial hyperreaktivitet med metakolin; pasienten puster inn stadig økende konsentrasjoner for å se hvilket konsentrasjonsnivå som må til før lungefunksjonen faller. - Forskjellen er at vi nå får en spesifikk isocyanattest, sier Aasen, som samarbeider med Bergensfirmaet Prototech as, Medisinsk-teknisk avdeling ved Haukeland sykehus, samt partnere i Montreal og ved Yale-universitetet i New Haven, USA. I dag har Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland et spesialkammer for provokasjonstesting. Dette kan ikke brukes i særlig grad fordi man mangler personale. Det nye utstyret vil bestå av en beholder med maske som pasienten puster inn gjennom. Tanken er at dette skal brukes i kammeret for å hindre at isocyanater under testingen lekker ut til omgivelsene. Også målinger av isocyanater i luften på arbeidsplassen er viktig. I dag finnes det bærbart utstyr som kan brukes til å måle høye konsentrasjoner. Skal man måle lavere konsentrasjoner og følge utviklingen over en viss tid, må det brukes spesialutstyr, og prøvene må sendes til Sverige. Disse målingene er basert på et prinsipp der bestemte mengder luft pumpes inn i en væskefylt beholder. Isocyanater reagerer med denne væsken, og man kan regne seg frem til konsentrasjonen i luften. - Å kunne måle konsentrasjonen i luften på arbeidsplassen er også viktig for å vite hvor effektivt verneutstyret er. Man kan også få sikrere kunnskap om hvor mye isocyanater arbeidstakere har vært utsatt for. I forbindelse med sveising kan det for eksempel bli altfor høy isocyanatkonsentrasjon i luften, sier Aasen. Spesiallege Ebba Wergeland mener at manglende måleutstyr ikke er noen grunn til å vente med arbeidsmiljøtiltak. Hvis man håndterer isocyanatholdige produkter eller arbeider med polyuretanplast, er vernetiltak nødvendige. Effektive avtrekk og friskluftmasker bør brukes der det arbeides for eksempel med punktoppvarming av isocyanatholdige materialer. Opphav:

Spesial, Dagens Medisin08/99

Hanna Hånes

Powered by Labrador CMS