KIROPRAKTOR-KUTT: Et kutt i refusjoner til kiropraktorer vil gi mindre forskning på feltet, skriver innleggsforfatterne. Foto: GettyImages
KIROPRAKTOR-KUTT: Et kutt i refusjoner til kiropraktorer vil gi mindre forskning på feltet, skriver innleggsforfatterne. Foto: GettyImages

Muskelskjeletthelse og forskning nedprioriteres

Hvorfor foreslår regjeringen i statsbudsjett å halvere refusjonen til kiropraktor for å gi 100 millioner til fastlegeordningen?

Publisert Sist oppdatert
Cecilie Krage Øverås
Cecilie Krage Øverås

DÅRLIG MUSKELSKJELETTHELSE, med ryggplager i spissen, er blant de største årsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge og globalt. Det koster samfunnet mye, men Norge prioriterer likevel ikke muskelskjelett (MSK) helse og det er få signaler i det nye statsbudsjettforslaget som endrer dette. Det er utarbeidet en global strategi for bedre MSKhelse, men det prioriteres ikke i politiske handlingsplaner. Internasjonale retningslinjer for rygg anbefaler personsentrert tilnærming med god informasjon, hjelp til selv-håndtering, trening og manuell behandling. Oppgaver som anbefales løst i primærhelsetjenesten fremfor håndtert i spesialisthelsetjenesten, men som ikke er like tilgjengelig for alle på grunn av økonomi.

HELSEPERSONELLKOMMISJONEN peker på at det trengs kvalifisert helsepersonell, spesielt i kommunene, for å møte helseutfordringene. Ekspertutvalgets rapport om allmennlegetjenesten anbefalte ikke bare å styrke fastlegeordningen, men stilte spørsmål til om dagens organisering bidro til å fremme tverrfaglig samarbeid og anbefalte å dele legens oppgaver med flere yrkesgrupper. I Norge rammes årlig 1.4 millioner mennesker, hovedsakelig i yrkesaktiv alder, av muskelskjelettplager. Over 1/4 oppsøker kiropraktor og mange foretrekker kiropraktoren som sin eneste primærkontakt for sine MSK helseutfordringer. Internasjonal forskning viser at folk bruker mindre helsetjenester om de får kiropraktorhjelp for rygg først og at de som går til kiropraktor har mindre sannsynlighet for å bruke opioider.

Så hvorfor foreslår regjeringen i statsbudsjett å halvere refusjonen til kiropraktor for å gi 100 millioner til fastlegeordningen? Det er stikk i strid med anbefalingene og gir ingen samfunnsmessig gevinst eller bedret MSKhelse. Det resultere i høyere egenandeler, er usosialt, og rammer de som allerede har dårlig økonomi. En ny rapport fra Danmark viser at de med kort utdannelse og lav inntekt ikke får kiropraktorhjelp.

Eli Magnesen
Eli Magnesen

Det er mer å spare på tiltak som reduserer kostnad i spesialisthelsetjenesten, enn i primær-helsetjenesten. Vi må ta kloke valg og redusere helsetjenester med lav verdi. For bedre MSKhelse betyr dette mindre medisin, billeddiagnostikk og kirurgi.

Folk med dårlig MSKhelse har ofte tilbakevennende plager, komorbiditet og høyt helsetjenestebruk. Dette koster svimlende summer. Likevel koster ikke helsetjenestebruk AS Norge mest, det gjør den sosiale og økonomiske byrden ved sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Rask avklaring og oppstart av effektive tiltak kan derfor være viktig for å holde folk aktiv og i arbeid.

Vi må slutte å tenke i siloer både når det gjelder helsepersonell og de helseplagene folk har, og heller fremme samhandling og bedre utnyttelse av ressursene innen MSKhelse i primærhelsetjenesten. Det vil være en mer fremtidsrettet og bærekraftig strategi. Kiropraktorenes kompetanse må brukes bedre til å minske presset på den belastede fastlegeordningen, fremfor å sende flere i den køen slik budsjettforslaget nå legger opp til.

KIROPRAKTOREN SOM RESSURS. Kiropraktorer er autorisert helsepersonell med 5-årig profesjonsutdanning innen MSK og en offentlig refusjon har eksistert i Norge i 50 år. Etter Henvisningsprosjektet, evaluert av Sintef, fikk kiropraktorene i 2006 en utvidet rolle som primærkontakt med sykemeldingsansvar, rekvisisjonsrett til billeddiagnostikk og henvisningsrett til legespesialist. Ordning var ønsket av pasientene, ga bedre ressursutnyttelse og samarbeid samt samfunnsøkonomiske besparelser.

FORSKNING, fagutvikling og kvalitetssikring er avgjørende for en god helsetjeneste, men flere er bekymret for manglende forskningssatsning i Norge. Kiropraktorprofesjonen inngikk i 2016, etter eget initiativ, en avtale med HOD om økt øremerking av penger til forskning fra trygderefusjonen fremfor at denne ble utbetalt til kiropraktorene. En konsekvens av et refusjonskutt er dermed halvering av midlene til Forskningsstiftelsen Et liv i Bevegelse. Bidrag gjennom stiftelsen har resultert i ni doktorgrader, nye postdoc prosjekt og i underkant av 100 vitenskapelige publikasjoner. Budsjettforslaget vil nærmest medføre en bråstopp i forskningsaktivitet blant kiropraktorene. Kiropraktorene mangler fortsatt et nasjonalt utdanningstilbud og en institusjonell, akademisk forankring for faget i Norge. Fondsmidler har følgelig vært avgjørende for etablering av forskningssamarbeid ved flere norske universiteter som en viktig arena for utvikling av tverrfaglige løsninger for helsetjenesten.

Fastlegeordningen må kunne reddes uten å hente midler fra pasientene som allerede betaler høy egenandel for å få kiropraktorhjelp de ønsker og uten å ramme forskningen og fagutvikling. Regjeringens budsjettforslag mangler faglig begrunnelse og følger ikke tverrfaglige anbefalinger for å styrke MSKhelsen. Vil den forsinkede nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen evne å sette fokus på behovet for forskning og økt satsning på MSKhelse i primærhelsetjenesten?

Ingen oppgitte interessekonflikter utover at Cecilie K. Øverås har mottatt forskningsmidler fra Fond for etter-og videreutdanning av kiropraktorer via Forskningsstiftelsen ELIB. 

Powered by Labrador CMS