Mangler legehjemler i revmatologien

Norsk revmatologisk forening er fortvilt over mangelen på legehjemler - og på lange ventetider for utredning av revmatisk sykdom.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Norsk revmatologisk forening foretok i 2011 en beregning av behovet for revmatologer. Utgangspunktet var at det bør være én overlege per 40.000 innbyggere. Da beregningene ble gjort, ble det avdekket en mangel på 77 revmatologer. Ved 14 av 17 sykehus hadde hver overlege over 40.000 innbyggere, og et par hadde opptil 90.000 per lege.
Ifølge Fritt sykehusvalg per 8. januar er ventetiden for utreding av revmatisk sykdom i gjennomsnitt på 44 uker for lavt prioriterte pasienter. Ventetiden varierer fra 16 til 134 uker.
Bekymret
Erik Rødevand, leder for Norsk revmatologisk forening og avdelingssjef ved Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital, er bekymret.
- Vi har for få stillinger innen revmatologi, noe som fører til lange ventelister. Det er også store variasjoner geografisk. Så lange ventetider reduserer muligheten for å komme tilbake i jobb, sier Rødevand til Dagens Medisin.
Han mener ansvaret i hovedsak ligger på de regionale helseforetakene (RHF-ene). - Primært er det mangel på overlegehjemler, og jeg tror ikke det er like store problemer med å fylle stillingene, selv om det årlig utdannes relativt få revmatologer. Mange revmatologer har heller ikke fast stilling. I første omgang må RHF-ene prioritere revmatologien og øremerke flere overlegestillinger, mener Rødevand.
Nesten i havn
Han understreker at noen RHF-er nå har innsett at kapasiteten innen revmatologi er for liten, og har fått opprettet nye overlegehjemler. - Her har Helse Vest gått foran, og det er å håpe at de andre snarest følger etter, sier Rødevand.
Avdelingsoverlege Bertha Storesund ved Haugesund santitetsforenings revmatismesykehus bekrefter at sykehuset har fått flere hjemler. Også hun påpeker den ulike fordelingen i forhold til sykehusenes nedslagsfelt. På det verste hadde sykehuset bare fem overleger til et nedslagsfelt på cirka 500.000 innbyggere. Sykehuset fikk i 2011 avvik fra Helsetilsynet på kontrollinnkalling av pasienter:
- Vi hadde i årevis varslet Helse Vest om at vi ikke hadde nok legehjemler. Da vi sa det ikke var mulig å lukke avviket uten flere leger, fikk vi to nye legehjemler og omgjorde to assistentlegestillinger til overlegestillinger.
Etter at den siste overlegen ble ansatt, har forsinkelsene ved poliklinikken vært nedadgående: ?- Vi har ikke fristbrudd, men vi er strenge på hvem vi tar imot, sier Storesund.
Har vært på etterskudd
Overlege og avdelingssjef Karen Irgens ved Revmatologisk avdeling på Ålesund sjukehus har også strevd med legemangel.
- Dette er et overordnet problem. Myndighetene og helseforetakene har vært veldig opptatt av fristbrudd ved nyhenviste pasienter. Denne prioriteringen går på bekostning av kronikergruppen, konstaterer Irgens.
Sykehuset har nå fem legehjemler etter at det fikk én ny legehjemmel fra 1. januar i år, og jobber med å lukke Helsetilsynets påpekte avvik på innkalling av pasienter til kontroll.
- I august i fjor var vi veldig på etterskudd. Vi håper nå å få bedre kontroll og jobber med et nytt jobb-glidningsprosjekt, der sykepleierne har selvstendig poliklinisk virksomhet ved legedelegert poliklinikk. Vi har også søkt om en ekstra assistentlegehjemmel, sier Irgens.
Vil ha større frihet
Professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo sier at sykehuset ikke har problemer med legerekruttering.
 - Jeg kjenner meg ikke igjen i at ventetidene er så lange for prioriterte pasienter. Men det er et klart problem at forskjellene i spesialistdekning og ventetider er så store. Tidlig diagnose og tidlig behandling er viktig, og primærhelsetjenesten og revmatologiske avdelinger må sammen etablere ordninger for gode pasientforløp. Jeg mener det også handler om god organisering av poliklinikkene, ikke bare om overlegestillinger, sier Kvien til Dagens Medisin.
Samtidig vedgår han at den sterke statlige styringen av legehjemler er vanskelig.
 - Kommersielle aktører kan ansette spesialister fritt, mens offentlige sykehus må innordne seg ut ifra et system som er politisk styrt. Det ligger en urimelighet i dette, og vi burde ha hatt større frihet til å ansatte overleger ut fra behov, mener Kvien.
Dagens Medisin 01/2013

Powered by Labrador CMS