Modne menn sprenger magemålet

– Det er ingen tvil om at vi snakker om et alvorlig folkehelseproblem, sier forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.
Hun viser til norske tall som dokumenterer at metabolsk syndrom nå er en diagnose som passer på halvparten av alle eldre menn over 80 år. Nå kommer de yngre etter.
Hjertesykdommer
– Den mest alvorlige konsekvensen av metabolsk syndrom er utvikling av diabetes og medfølgende komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Dette er jo ingen overraskelse for leserne av Dagens Medisin, konstaterer Graff-Iversen.
Men selv om problemene rammer flest eldre mennesker, er det ikke denne aldersgruppen forskeren er mest bekymret for. – Mye tyder på en uheldig utvikling også hos yngre generasjoner, og her i Norge ser det ut til at vektøkningen har vært større hos yngre voksne enn hos eldre. En ugunstig helseutvikling blant yngre mennesker er ikke akkurat det verden trenger, sier Graff-Iversen.
Ikke bare trening
Den norske HUNT-undersøkelsen fra 1980- og 90-tallet viser at norske menn har hatt en voldsom vektøkning de siste tiårene. I løpet av elleve år i denne perioden økte kroppsvekten hos menn med 7,9 kilo, mens kvinner gikk opp 7,3 kilo.
Radikal omlegging av livsstilen er en vanlig resept mot utvikling av metabolsk syndrom. Men flere leger advarer mot å se for blindt på kosthold eller trening hos de pasientene som har svært forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer.
En vektreduksjon på noen få kilo kan gi en positiv effekt på flere av risikofaktorene ved metabolsk syndrom. Mange vil derimot få problemer med å oppnå selv en moderat vektreduksjon, og bør derfor få aggressiv behandling mot høyt kolesterol, diabetes og blodtrykksproblemer. 
Sprenger grensene
Tall fra Hunt-undersøkelsen viser også at halvparten av alle norske menn over 50 år har et midjemål som er over grenseverdiene for metabolsk syndrom. Dette betyr derimot ikke nødvendigvis at de oppfyller resten av kriteriene for sykdommen.
– Internasjonale tall viser også en urovekkende utvikling hos yngre menn. I mange år har risikoen for å dø av hjerteinfarkt før fylte 55 år, blitt stadig redusert. Nå viser tall fra USA og England at denne positive utviklingen ser ut til å bremse opp, til tross for at behandlingsmulighetene er bedre enn noen gang. Det er god grunn til å undre seg over hva dette skyldes, sier Graff-Iversen, som understreker at vi ikke har norske tall som kan bekrefte eller avkrefte en slik utvikling.
Flere unge menn
– Det er ikke noe tvil om at vi nå snakker om en pandemi. I den vestlige verdenen er så mange som 35–40 prosent av befolkningen disponert for å utvikle insulinresistens. I enkelte andre deler av verdenen, som i det indiske subkontinent, Nord-Afrika, Mexico og Stillehavsøyene, er det snakk om at opptil 80 prosent av befolkningen er disponert, sier indremedisiner Fedon Lindberg til Dagens Medisin.
– Menn rammes dessverre oftere og tidligere. Mange unge menn har i flere tiår tidlige tegn på insulinresistens, men dessverre er menn lite opptatt av egen helse. Menn interesserer seg for egen helse enten når en venn på samme alder får plutselig hjerteinfarkt, eller når de selv får et konkret helseproblem. De er flinkere til å ta vare på bilen sin enn å passe på egen livsstil og helse, så lenge alt tilsynelatende går bra, mener Lindberg.
Kampen om kostholdet
– Det er nok rimelig stor enighet om at bedre kosthold, mer mosjon, bedre søvn og mindre kronisk stress, kan forebygge metabolsk syndrom. Det er imidlertid ikke faglig enighet om hva som er det optimale kostholdet, utenom at det er positivt med mer grønnsaker og fisk, sier Lindberg.
– Den mer tradisjonelle skolen de siste 40 årene sier at fettfattig og karbohydratrikt kosthold skal til, mens nyere forskning bestrider dette paradigmet og mener at et kosthold som belaster blodsukkeret mye er en av hovedårsakene til utvikling av fedme og det metabolske syndrom. Jeg mener det siste.
– Ved å velge sunt og naturlig fett, kombinert med tilstrekkelig protein og fiberrike grønnsaker og belgfrukter, får man et balansert lavglykemisk kosthold som ikke belaster blodsukkeret og ikke krever mer insulin. Videre fører dette til lavere triglyserider, LDL-kolesterol og høyere HDL- kolesterol, samtidig som inflammasjonsmarkører går ned, mener Lindberg.
Hverdagsmosjon?
Sidsel Graff-Iversen bekrefter at et stillesittende liv og mangel på fysisk aktivitet åpenbart er en av hovedårsakene til den negative utviklingen.
– Det er full enighet om at manglende fysisk aktivitet har en sammenheng med risikoen for metabolsk syndrom. Utfordringen er å finne frivillige mosjonsformer i hverdagen for å unngå et liv som blir stadig mer stillesittende.
– Hva med prinsippet bak glykemisk indeks, er det bred enighet om dette også?
– Den diskusjonen har jeg ikke så lyst til å gå inn på. Hvor stor del av skylden som skal legges på potetene, får du ikke noe svar på fra meg, sier Graff-Iversen med et smil. 

Dette er definisjonen

Det første symptomet på metabolsk syndrom defineres ved et midjemål på over 80 centimeter for kvinner og 94 centimeter for menn. Deretter skal minst to av de følgende symptomer være til stede:
* Økt nivå av triglyserider i blodet, definert som verdier over 1,7 mmol/l
* Lave nivåer av det gode kolesterolet HDL, definert som lavere enn 1,1 hos kvinner og 0,9 hos menn.
* Økt blodtrykk, over 130/85.
* Fastende blodsukker over 5,6.

Temabilag: Mannens helse, Dagens Medisin 15/08