Mikroinjeksjon øker ikke risikoen
Risiko for alvorlige, medfødte misdannelser er den samme for barn født etter ICSI-metoden som etter IVF, ifølge en oversikt over alle graviditeter etter disse metodene i perioden 1996 til 1998. De nye dataene støtter en fersk metoderapport.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Introcytoplasmatisk injeksjon; ICSI, såkalt mikroinjeksjon, gir ikke høyere risiko for medfødte misdannelser enn in vitro-fertilisering (IVF). Dette fremgår av en rapport Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) som Sintef Unimed la frem i forrige uke, omtalt i Dagens Medisins nettutgave.
ICSI og IVF sidestilte
Nye, norske data støtter konklusjonen SMM trekker etter å ha vurdert tilgjengelig litteratur: - Risiko for alvorlige, medfødte misdannelser er den samme for barn født etter ICSI og barn født etter IVF. Slik konkluderte lege Nan Oldereid ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet da hun la frem de nye tallene på møtet hvor SMMs rapport ble presentert. Alle graviditeter etter ICSI og IVF i perioden 1996 til 1998 inngår i tallmaterialet for den nasjonale studien: 553 barn unnfanget ved hjelp av ICSI, 1731 unnfanget ved hjelp av IVF. Totalt antall misdannelser var 5,42 prosent i den første gruppen, 5,14 for IVF-barn. Blant ICSI-barna var 3,07 prosent født med alvorlige misdannelser, mens tilsvarende tall for IVF var 3,00. Spermier fra ejakulat
Det har tidligere vært usikkert om barn unnfanget med ICSI er mer utsatt for misdannelser enn andre. Dette har vært ett av argumentene for ikke å etablere ICSI på permanent basis. I Norge benyttes metoden med dispensasjon fra loven. Behandlingen ble tillatt i Norge som prøveordning fra høsten 1995, men bare med spermier fra ejakulert sæd. Snaut to prosent av alle barn som fødes i Norge, er unnfanget ved hjelp av ulike IVF-teknikker. ICSI er en form for IVF-metode, som brukes når ufrivillig barnløshet skyldes dårlig sædkvalitet. Metoden ble utviklet mot slutten av 1980-tallet, og de første vellykkede graviditetene ble beskrevet i 1992. Ved metoden isoleres én enkelt spermie. Den injiseres i egget med en mikropipette, såkalt mikroinjeksjon. Normalt isoleres spermien fra ejakulat, men spermier kan også hentes ut fra testikler eller bi-testikler. Sentral utreding av risiko
I Norden er det til nå født minst 10.000 barn ved hjelp av ICSI-teknikken. Denne metoden utgjør cirka en tredel av alle IVF-forsøk i Norge. Snaut 2000 barn antas født etter ICSI-metoden her til lands. Metoden faller inn under Lov om kunstig befruktning fra 1987 og Lov om medisinsk bruk av bioteknologi fra 1994. Sistnevnte lov er til behandling av Stortinget inneværende år, og i denne forbindelsen vil ICSI som prøveordning bli evaluert. Senter for medisinsk metodevurderings utreding av risiko for utviklingsavvik hos barn født etter ICSI vil stå sentralt ved en eventuell godkjenning av ICSI som behandlingsmetode. Uvisshet om kromosomfeil
SMMs ekspertgruppe er ledet av overlege Tom Tanbo ved seksjon for reproduksjonssvikt ved Rikshospitalet. Metodevurderingen sammenligner forekomst av utviklingsavvik hos barn født etter ICSI med barn født etter tradisjonell IVF og med normalt fødte barn. Data for utviklingsavvik er registrert som medfødte misdannelser, kromosomfeil, vekstforstyrrelser og nevrologiske funksjonsavvik. Den systematiske litteraturgjennomgangen viser minimal, ikke signifikant økt risiko for alvorlige misdannelser hos barn født ved hjelp av ICSI-metoden. Tilgjengelige data dokumenterer ikke om barn født etter ICSI har økt risiko for kromosomfeil, vekstforstyrrelser eller nevrologiske funksjonsavvik. Behandling av mannlig infertilitet med ICSI kan således sidestilles med tradisjonell IVF, den etablerte behandling ved kvinnelig infertilitet i Norge. Offentlig støtte?
Meningene om, og i hvilken grad prøverørsbehandling bør ha offentlig støtte, har vært delte og skiftende. Behandlingen er kostbar. Kunstig befruktning koster opptil 40.000 kroner pr. behandling, hvorav hormonpreparatene utgjør en stor del av kostnadene. Mange par trenger både to og tre forsøk før behandlingen eventuelt gir et vellykket resultat. Full egenbetaling for IVF/ICSI ble innført 1. januar 2002. Politiske signaler tyder imidlertid på at egenbetalingen kan bli redusert. Opphav:
Nye, norske data støtter konklusjonen SMM trekker etter å ha vurdert tilgjengelig litteratur: - Risiko for alvorlige, medfødte misdannelser er den samme for barn født etter ICSI og barn født etter IVF. Slik konkluderte lege Nan Oldereid ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet da hun la frem de nye tallene på møtet hvor SMMs rapport ble presentert. Alle graviditeter etter ICSI og IVF i perioden 1996 til 1998 inngår i tallmaterialet for den nasjonale studien: 553 barn unnfanget ved hjelp av ICSI, 1731 unnfanget ved hjelp av IVF. Totalt antall misdannelser var 5,42 prosent i den første gruppen, 5,14 for IVF-barn. Blant ICSI-barna var 3,07 prosent født med alvorlige misdannelser, mens tilsvarende tall for IVF var 3,00. Spermier fra ejakulat
Det har tidligere vært usikkert om barn unnfanget med ICSI er mer utsatt for misdannelser enn andre. Dette har vært ett av argumentene for ikke å etablere ICSI på permanent basis. I Norge benyttes metoden med dispensasjon fra loven. Behandlingen ble tillatt i Norge som prøveordning fra høsten 1995, men bare med spermier fra ejakulert sæd. Snaut to prosent av alle barn som fødes i Norge, er unnfanget ved hjelp av ulike IVF-teknikker. ICSI er en form for IVF-metode, som brukes når ufrivillig barnløshet skyldes dårlig sædkvalitet. Metoden ble utviklet mot slutten av 1980-tallet, og de første vellykkede graviditetene ble beskrevet i 1992. Ved metoden isoleres én enkelt spermie. Den injiseres i egget med en mikropipette, såkalt mikroinjeksjon. Normalt isoleres spermien fra ejakulat, men spermier kan også hentes ut fra testikler eller bi-testikler. Sentral utreding av risiko
I Norden er det til nå født minst 10.000 barn ved hjelp av ICSI-teknikken. Denne metoden utgjør cirka en tredel av alle IVF-forsøk i Norge. Snaut 2000 barn antas født etter ICSI-metoden her til lands. Metoden faller inn under Lov om kunstig befruktning fra 1987 og Lov om medisinsk bruk av bioteknologi fra 1994. Sistnevnte lov er til behandling av Stortinget inneværende år, og i denne forbindelsen vil ICSI som prøveordning bli evaluert. Senter for medisinsk metodevurderings utreding av risiko for utviklingsavvik hos barn født etter ICSI vil stå sentralt ved en eventuell godkjenning av ICSI som behandlingsmetode. Uvisshet om kromosomfeil
SMMs ekspertgruppe er ledet av overlege Tom Tanbo ved seksjon for reproduksjonssvikt ved Rikshospitalet. Metodevurderingen sammenligner forekomst av utviklingsavvik hos barn født etter ICSI med barn født etter tradisjonell IVF og med normalt fødte barn. Data for utviklingsavvik er registrert som medfødte misdannelser, kromosomfeil, vekstforstyrrelser og nevrologiske funksjonsavvik. Den systematiske litteraturgjennomgangen viser minimal, ikke signifikant økt risiko for alvorlige misdannelser hos barn født ved hjelp av ICSI-metoden. Tilgjengelige data dokumenterer ikke om barn født etter ICSI har økt risiko for kromosomfeil, vekstforstyrrelser eller nevrologiske funksjonsavvik. Behandling av mannlig infertilitet med ICSI kan således sidestilles med tradisjonell IVF, den etablerte behandling ved kvinnelig infertilitet i Norge. Offentlig støtte?
Meningene om, og i hvilken grad prøverørsbehandling bør ha offentlig støtte, har vært delte og skiftende. Behandlingen er kostbar. Kunstig befruktning koster opptil 40.000 kroner pr. behandling, hvorav hormonpreparatene utgjør en stor del av kostnadene. Mange par trenger både to og tre forsøk før behandlingen eventuelt gir et vellykket resultat. Full egenbetaling for IVF/ICSI ble innført 1. januar 2002. Politiske signaler tyder imidlertid på at egenbetalingen kan bli redusert. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Se også: | - Ikke misdannelser med mikroinjeksjon |
Dagens Medisin 11/02
Tine Dommerud / Hilde Kari Nylund
