Må bevisstgjøres om selvmord

En undersøkelse har sett på hva fylkespolitikere i fem europeiske land mener er de viktigste årsakene til selvmord – og hvordan de kan forebygge dette.
Fra Norge deltok 32 fylkespolitikere.
Nøkkelpersoner
Dette er et internasjonalt samarbeid, der Folkehelseinstituttet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim bidrar.

Selv om fylkespolitikere er nøkkelpersoner når det gjelder å forebygge selvmord, har ingen forsket på deres holdninger til selvmord og selvmordsforebygging.

Les også: Flere selvmord hos deprimerte menn

«Vet ikke»
De fleste politikerne pekte på at årsaker til selvmord skyltes personlige årsaker.
Sammenlignet med Sverige la de norske politikerne mindre vekt på psykiske lidelser som årsak til selvmord. De ga i større grad svar i kategorien «generelle menneskelige problemer».

En del av politikerne, også blant de norske, svarte ”vet ikke” på spørsmål om hva som kan være årsak til selvmord.

Umulig å forebygge?
På spørsmål om hva som kan forebygge selvmord, svarte fire personer at det er umulig å forebygge selvmord – ingen av dem fra Norge. 
39 prosent (33 prosent av de norske) svarte ikke på dette spørsmålet.

Les også: Mener elektrostimulering kan forebygge selvmord

Uklar om sammenheng
– Undersøkelsen viser at det var en relativt liten sammenheng mellom det politikerne pekte på som mulige årsaker til selvmord, og det de foreslo som forebygging, sier Heidi Hjelmeland ved divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. 
– Unntaket var politikerne fra Litauen. De viste en klarere sammenheng mellom sin tenking rundt årsaker og forebyggingstiltak, sammenlignet med politikerne fra de andre landene, utdyper Hjelmeland. 
Hun er en av forfatterne bak artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Crisis.
Norsk nøling
– De litauiske politikerne ser dermed ut til – i større grad enn de norske – å fokusere på områder hvor de selv kan bidra for å forebygge selvmord. De norske er mer avventende i forhold til hvordan selvmord kan forebygges og hvor ansvaret for dette skal plasseres, sier Hjelmeland, ifølge Folkehelseinstituttet.
183 fylkespolitikere i Østerrike, Ungarn, Litauen, Sverige og Norge deltok i spørreundersøkelsen, som ble utført i 2001–2003.