Lyver daglig på blå resept
Skal smertepasientene få sine medisiner å blå resept, må legen lyve. Mange medikamenter med dokumentert virkning mot smerter, kan kun gis på blå resept til epileptikere. Det høres ille ut at vi lyver, men valget er ikke så vanskelig når vi står ansikt til ansikt med pasienten, sier avdelingsoverlege Lars Rustad.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Neurotin er et eksempel på et medikament som har dokumentert effekt mot nevrogene smerter. Problemet er at Neurotin kun kan gis på blå resept til pasienter med epilepsi. Dermed må legene omgå regelverket for å hjelpe folk, forteller avdelingsoverlege Lars Rustad ved Vestfold sentralsykehus (VSS). Han arbeider til daglig ved sentralsykehusets smerteklinikk, og ser her hvordan pasienter med kronisk nevrogene smerter lider:
- Det kan være pasienter med helvetesild, diabetisk nevropati eller visse typer kreftsmerter. Felles for disse pasientene er at smertene er store. Og at smertene kan lindres ved bruk av blant annet Neurotin, sier Rustad. Han forteller at i de tre-fire årene legene ved VSS har brukt medikamentet, har de vært nødt til å omgå regelverket.
- Får du hjerteinfarkt eller magesår, dekkes alle kostnader. Men ved smerter må du altså betale selv for det som virker best, og som gir deg muligheten til å leve et anstendig liv. Dette er ikke logisk, mener Rustad.
Slik regelverket i dag fungerer, er det mulig for en lege å søke refusjon fra trygdesystemet for den enkelte pasient. Søknadene behandles da individuelt, og vurderingene varierer ofte fra trygdekontor til trygdekontor.
- Dette skaper forskjellsbehandling. Det er dessuten et svært tidkrevende og tungvint arbeide for alle. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det, mener Rustad.
- At jeg skal kunne skrive ut Neurotin og andre medikamenter på blå resept til en epileptiker, men ikke til en smertepasient, er vanskelig å forklare en pasient med store smerter. I utlandet ser kollegene med stor undring på det regelverket Norge her har valgt. Vi har slitt lenge for å få gehør. Dokumentasjonen finnes, og den er udiskutabel. Vi vil legge den frem for hvem det skal være. Det må da kunne gå an å endre reglene, når de er så blodig urettferdige, sier Rustad. Men enn så lenge vil avdelingsoverlegen på anestesiavdelingen ved VSS fortsette å lyve:
- Det er klart vi gir pasienten den medisinen som hjelper best og gir minst bivirkninger.
Alvheim: - Fortsett å lyve
Avdelingsoverlege Lars Rustad får klar beskjed av lederen for Stortingets sosialkomite, John I. Alvheim (frp):
- Lars Rustad og de andre smertelegene skal i første rekke ta hensyn til sine pasienter. Da får heller regelverket komme i andre rekke, sier Alvheim. Han ser likevel ikke for seg at reglene her vil bli endret.
- Jeg tror ikke jeg vil gå så langt som å foreslå at dette preparatet skal fåes på blå resept. Men jeg er svært bekymret for det strikte regelverket vi har på dette området. Legene blir unødvendig forsiktige av frykt for å bli innrapportert og svartelistet av Helsetilsynet, og de er engstelige for sin egen lisens. Det er ille at et rigid regelverk skal føre til at disse pasientene ikke får den behandlingen de trenger. Vi kan ikke ha et regelverk som gjør legene nervøse og tilbakeholdene med å gi smertepasientene nok medisin, mener Alvheim, og legger til:
- Her er det en jobb å gjøre. Og dette vil jeg ta opp med helseminister Tønne så fort det lar seg gjøre.
Annelise Høegh (h) er ikke enig med Alvheim. Hun mener det må være mulig å forandre regelverket slik at også smertepasientene får disse medikamentene på blå resept.
- Det er alvorlig dersom systemet er slik utformet at adekvat behandling ikke kan gis uten ved løgn. En behandling som er godt dokumentert og internasjonalt akseptert bør kunne tilbys smertepasientene uten å måtte omgå regelverket. Dette er en sak for den nye helseministeren. Han bør endre på dette systemet, fastslår Høegh.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin07/00
Tor Godal
