Hva skjedde med arbeidsmiljøloven?
Det er på tide å lukke hullene som skaper null trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
DET HAR VÆRT SAGT mange ting om rekruttering og å beholde helsepersonell; framsnakking, mer lønn, flere folk, mindre jobb og å bare jobbe raskere. Ingen ser ut til å ville diskutere bruken av arbeidsmiljøloven (AML). Den loven som er laget for å beskytte den ansatte. Den loven som legger begrensinger på en normal arbeidshverdag. Den loven som «gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger». Den loven som helsepersonell er unntatt deler av fordi vi jobber turnus.
AVTALER. Normal arbeidstid skal i dag ikke overstige 9 timer i løpet av et døgn, eller 40 timer i løpet av en uke. En nattevakt for en sykepleier er som regel 10 timer, legen har ofte mye mer. Hvordan er det lov? Jo, for dette er regulert gjennom tariffavtaler som loven åpner opp for. Dessuten gjennomsnittberegner man fordi man har lov til det òg. Loven har riktignok noen maksimalbegrensninger hva gjelder arbeidstid og hviletid, men det er åpnet opp for et ekstremt forbruk av arbeidskraft utenfor det som reguleres gjennom arbeidsmiljøloven. Disse tilpasningene i avtaler har kanskje vært fornuftige en gang i tiden. Men nå er det på tide å tenke annerledes!
Tenk at vi har arbeidere i Norge som er så overarbeidet at selvmord fremstår som den beste løsningen.
Da lov om arbeidsvern kom var det med en intensjon om å gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. De smutthullene som nå ligger der gjør det motsatte. Enhver som har vært våken en sen kveld vet at det er tungt å stå opp dagen etter. Men når man er på kveldsvakt til kl 22 og starter på nytt igjen kl 07 dagen etter, i tillegg til å drive med avansert behandling av kritisk syke mennesker, er det ikke mye til overs for seg selv. Nettopp det er grunnen til at AML krever en minimumstid av hvile mellom to arbeidsperioder. Men, igjen er det unntak for helsepersonell. Det er altså slik at gjennom avtaler har vi blitt enige om at arbeidet er mer krevende for noen som sitter ved et skrivebord 8 timer, enn de som holder liv i folk i 10 timer i strekk.
JOBBER SEG I HJEL. Det siste året har emneknaggen #legermåleve fått en hel del oppmerksomhet. Tenk at vi har arbeidere i Norge som er så overarbeidet at selvmord fremstår som den beste løsningen. Det er ingen arbeidere som dør i gruvearbeid i dag, det er nok takket være AML. Men det er takket være AML at helsepersonell ikke har noen annen utvei enn å jobbe seg i hjel.
Under valgkampen var det vanskelig for politikere å kunne gi konkrete svar på hva som skal til for å rekruttere flere til å ta utdanning som helsepersonell. Ikke èn gang hørte jeg at noen politiker lovte en innstramming av smutthull i AML. Ikke én gang har jeg sett klinikkledere eller kommunedirektører snakke om hvordan de jobber for å unngå å bruke unntakene i AML. Det er snarere tvert imot. Nnntakene i AML er det som holder det norske helsevesen sånn noenlunde i gang, ifølge dem.
Uten dem ville være helt umulig å drifte forsvarlig, melder direktørene med millionlønn. Men, så finnes det unntak. Dagens Medisin skrev en sak 22.09.23 om et sykehjem hvor man gjennom samarbeid og tilpasning til alle ansatte har laget en turnus som alle er fornøyde med. Der har alle heltidsarbeid og forutsigbare arbeidsdager. Når noen får til en levelig turnus, er det ikke lenger behov for smutthullene i AML.
Det er på tide å lukke hullene som skaper null trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det er uforståelig at ikke det er svaret til helseministeren for å løse i alle fall deler av bemanningskrisen. Fagforeningene må bistå i å vise vei for helseministeren og kreve at AML igjen tas på alvor! Full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger er ikke en utopi, men kanskje er det historie?
Ingen oppgitte interessekonflikter
