Aktuell forskning: Tnf-alfa-hemmere og alvorlig infeksjon

Biologisk behandling - med unntak av infliksimab ved revmatoid artritt - øker ikke risikoen for alvorlig infeksjon sammenlignet med annen behandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Kurt Østhuus Krogh, barnelege og redaksjonsmedarbeider i Norsk helseinformatikk (NHI), skriver om internasjonal forskning
TNF-ALFA-ANTAGONISTER omtales også som biologiske medikamenter og benyttes i økende grad som alternativ til annen behandling ved autoimmune lidelser. Sikkerhetsprofilen er ikke fullstendig kartlagt, og erfaringer fra klinisk bruk har tidligere ført til advarsler om risiko for alvorlige bivirkninger som ikke var kjent da medikamentene ble tatt i bruk.
I studien som omtales her, har man sammenlignet risiko for alvorlig infeksjon ved bruk av biologiske og ikke-biologiske medikamenter ved tilstander som revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, psoriasis artritt eller ankyloserende spondylitt.
UNDERSØKELSEN. Studien er en del av det såkalte Safety Assessment of Biologic Therapy-initiativet (SABER), som finansieres av nasjonale myndigheter i USA. Kohorter for de nevnte tilstandene i perioden 1988-2007 i USA ble undersøkt retrospektivt for å påvise tilfeller av infeksjoner som var så alvorlige at de krevde sykehusinnleggelse innen tolv måneder etter oppstart av biologisk eller ikke biologisk behandling.
Biologiske medikamenter som ble undersøkt, var infliximab, adalimumab og etanercept. Ikke-biologisk behandling inkluderte leflunomid, sulfasalazin, hydroksyklorokinin, metotreksat, azatioprin og merkaptopurin.
SYKEHUSINNLEGGELSE. Cirka 16000 pasienter som fikk biologisk behandling, ble parvis matchet med tilsvarende antall pasienter som fikk ikke biologisk behandling. Den største gruppen var revmatoid artritt - cirka 10500.
Totalt ble det identifisert 1172 episoder med alvorlig infeksjon som krevde sykehusinnleggelse.
I denne studien ble det ikke påvist forskjell mellom biologiske medikamenter som gruppe og ikke-biologiske medikamenter når det gjelder risikoen for alvorlige infeksjoner. For gruppen med revmatoid artritt hadde infliximab en signifikant høyere justert risikoratio (aHR) for alvorlig infeksjon sammenlignet med ikke-biologisk behandling (aHR 1,25 [95% CI 1,07-1,48]) - og sammenlignet med adalimumab og etanercept.
NY KUNNSKAP. Studien hadde ikke tilstrekkelig styrke til å si noe om forskjeller mellom de biologiske medikamentene for inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis/ spondyloartropatier. For gruppen med revmatoid artritt og psoriasis/ spondyloartropatier var bruk av kortikosteroider assosiert med en doseavhengig økt risiko for alvorlig infeksjon.
Tidligere studier og metaanalyser har ofte sammenlignet biologisk behandling med placebo, noe som ikke er like relevant for klinisk bruk. Denne studien tilfører ny kunnskap i form av at biologisk behandling - med unntak av infliksimab ved revmatoid artritt - ikke øker risiko for alvorlig infeksjon sammenlignet med annen aktuell behandling.
Referanse:
Grijalva CG, Chen L, Delzell E, et al. Initiation of Tumor Necrosis Factor-? Antagonists and the Risk of Hospitalization for Infection in Patients With Autoimmune Diseases. JAMA. 2011; Epub ahead of print. PMID 22056398
Kurt Østhuus Krogh, barnelege og redaksjonsmedarbeider i Norsk helseinformatikk (NHI).
Aktuell forskning, Dagens Medisin 21/2011

Powered by Labrador CMS