Reservasjonsretten i reprise

Loven gir som kjent lesbiske rett til assistert befruktning på linje med heterofile, men allerede i fjor sommer ble det klart at det var flertall i Stortinget for en ordning med reservasjonsrett på dette området.
Det er først og fremst når det gjelder fastlegeordningen at vedtaket medfører praktiske konsekvenser for pasientene. På sykehus må vi ha lov til å anta at det alltid vil være minst én lege tilgjengelig som ikke har reservert seg.
Lovvedtaket førte til en krass debatt i fjor sommer etter at en TV2-profil var blitt nektet bistand til assistert befruktning - nettopp av sin fastlege.
- Jeg kjenner jo at jeg gruer meg til at jeg skal møte en ny lege, sa programlederen. For det å bli møtt på den måten som vi ble møtt på i dag, det har jeg ikke lyst til å oppleve igjen.
Slikt er forståelig. Men saken er mer komplisert enn som så. Nylig har Rådet for legeetikk sidestilt reservasjonsretten ved direkte assistanse med å omfatte retten til å nekte å henvise lesbiske par med behov for assistert befruktning. Rådet ser ingen prinsipiell forskjell mellom det å henvise - og det å utføre selve inngrepet. Fastleger har i slike tilfeller, mener rådet, ingen plikt til annet enn å be paret om å henvende seg til kommunelegen eller å oppsøke sykehus - direkte uten henvisning.
Legeforeningen er i denne saken på kollisjonskurs med legeetikkrådet. I denne utgaven av Dagens Medisin uttrykker Torunn Janbu stor skepsis til at en særskilt befolkningsgruppe på denne måten skal kunne nektes henvisning av sin fastlege.
Selv om det kan være gode grunner til etikkrådets vedtak, har vi i denne sammenhengen større sans for legeforeningens holdning. Når man først skal kunne pålegges å be pasientene om å gå til kommunelegen eller direkte til et sykehus, er det vanskelig å forstå at fastlegen, med samvittigheten i behold, ikke like gjerne skal kunne henvise til behandling.
Reservasjonsrett bør etter vårt syn uansett tolkes så restriktivt som mulig. I en tidsalder der nye og uvante verdikonflikter til stadighet dukker opp i helsedebatten, synes det riktig å innta et moralsk standpunkt som i første rekke beskytter pasienten og ikke helsearbeideren.
I USA har man i disse dager en heftig debatt som kan bidra til å sette problemkomplekset i perspektiv. En av Bush-administrasjonens siste handlinger var å drive igjennom en lov i kongressen som gir en svært utvidet reservasjonsrett på alle nivåer i helsetilbudet. Under denne loven kan helsearbeidere (for eksempel også vaktmestere på sykehus) nekte å bistå pasienter som søker råd om prevensjon, blodoverføring - eller til og med visse typer vaksiner dersom dette er i strid med deres moralske overbevisning.
Blant annet har man hatt tilfeller av at farmasøyter - av samvittighetsgrunner - nekter å tildele abortpiller til pasienter som har vært utsatt for voldtekt (1).
Det er forventet at Obama-administrasjonen vil reversere loven i løpet av kort tid, men det vil være naivt å anta at debatten ikke vil dukke opp igjen - like naivt som å tro at vi ikke også i Norge vil bli konfrontert med problemstillingene (2).
1) Eksemplet er hentet fra en artikkel i tidsskriftet til The American College of Obstetricians and Gynecologists («The Limits of Conscientious Refusal in Reproductive Medicine», Number 385, November 2007) som kan gi et innsiktsfullt innspill til den pågående norske debatten. www.acog.org/from_home/publications/ethics/co385.pdf
 
2) http://edition.cnn.com/2009/POLITICS/02/27/conscience.rollback/

Leder, Dagens Medisin 07/09

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin