Menn som ikke vil

Altfor ofte er det kvinnelige partnere som tar kontakt med legen på vegne av mannen. Mortensen har tatt konsekvensene av dette ved å lage en brosjyre rettet mot slike kvinner – og dette kan synes som et godt og målrettet virkemiddel.
Samtidig er det selvsagt en slags fallitterklæring på vegne av mannen. For det er ikke bare menn i 40/50-årene som unnlater å oppsøke helsevesenet når de bør, det kan like gjerne dreie seg om tenåringer. Våre menn kommer seg gjennomgående senere til lege og/eller sykehus enn kvinner, og i psykiatrien skriver de seg ut tidligere enn det som er bra for dem.
Det blir til at vi spør: Dreier dette seg om at etablerte kjønnsrollemønstre forhindrer mannen fra å søke hjelp når han trenger det? Og i tillegg å nyttiggjøre seg tilstrekkelig av hjelpen han får?
Vi aner at svaret er ja. Mens kvinners fysiologi og naturlige opptatthet av helse gir dem en lavere terskel for å søke helsehjelp, har århundrer av historier om den tause, lidende, men sterke mannen påført ham et selverklært stempel som svekkes dersom han søker lege. Og når problemene blir så store at det bare er én vei å gå, har menn «et ærend» de må utføre, mens kvinner sier det som det er – at de har «en time hos legen». Det går med andre ord historiske linjer fra Snorres fortellinger om den småspøkende vikinghelten med sverd stikkende ut av magen til mannen av i dag som opplever uvant ubehag når han ikke lenger er i stand til det som mannsidealet krever av ham: «Ingen grunn til bekymring, vi står han av»!
Det er selvsagt ikke uten grunn at vi kommer trekkende med sexologi i en slik sammenheng. Det har lenge forbauset meg at menn og sexrelaterte tilstander ikke i større grad har blitt av-tabuisert i vårt moderne samfunn, for eksempel når det gjelder temaet overgangsalder. For når alt kommer til alt, har da – sannelig min hatt – kvinner og menn mange flere likhetstrekk enn vi synes å erkjenne.
Det fins ikke en lege i dette landet som ikke vet at manglende lystfølelse og ereksjonssvikt opptar stadig mer plass i journalene. Pensjonister blir yngre og sprekere, de ønsker å leve et liv som ligner det de engang hadde da de var fysisk på høyden, selv om kroppen begynner å oppføre seg som 60- og 70-årige kropper nødvendigvis gjør nå og da. Det er for eksempel i slike situasjoner det blir interessant å spørre seg hvorfor ordet frigid er forbeholdt kvinner, det er da det er tankevekkende å undres over hvorfor ikke hormonbehandling skulle være like så alminnelig for menn som for kvinner.
Utfordringene begynner selvsagt ikke med de mannlige pensjonistene. Tvert imot kan sikkert mangt av det som melder seg av plager og bekymringer sent i livet, forebygges ved å tvinge yngre menn til et nærere forhold til sin seksualitet. Et sviktende selvbilde hos tenåringsgutter, som følge av overdrevne bilder av den potente mannen i kroppsbyggerblader og pornoindustri, må bøtes på før skaden har satt seg som en kronisk lidelse. Kanskje trenger vi en betydelig modernisering av skolens tradisjonelle seksualopplysning?

Leder, Dagens Medisin 05/09

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin