Kunnskapsløs eldreomsorg?
Det står nokså dårlig til med det faglige grunnlaget som innsatsen overfor de eldre baseres på, ifølge en bred kunnskapsoppsummering.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En stor majoritet av de eldre i Norge har det bra og klarer seg bra. Økt levetid har også vært fulgt av kortere sykelighet mot slutten av livet. Samtidig er det sant at de gamle er helsetjenestens viktigste målgruppe: Sykdom, skade og funksjonsnedsettelse rammer mange.
Svenske SBU har nylig publisert en omfattende litteraturgjennomgang for å kartlegge dokumentasjon på 18 viktige områder i eldreomsorgen (se rammen Problemområder nedenfor). Man har ikke kvalitetsvurdert litteraturen (ennå).
Bildet som tegnes, er så vidt dystert at det virkelig burde anspore til handling.
Hvor vet vi noe?
Det finnes flest kontrollerte behandlingsstudier innenfor området demenssykdommer. Årsaken er selvsagt legemiddelfirmaenes interesse for feltet. For hvert av disse temaene; slagbehandling, infeksjoner, hudsår, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og depresjon, finnes det cirka 50 randomiserte forsøk. Andre virkemidler er svakt evaluert. Det laveste antallet forsøk finnes for palliativ behandling, forvirringstilstander, kronisk smerte og underernæring. Multisykelighet
Et eget problemområde i møtet med de gamle er multisykelighet. Et tenkt tilfelle er illustrert i rammen oppe til høyre på siden: Multisykelighet. Når multisyke eldre personer kommer til konsultasjon, fremkommer en lang rekke symptomer og funn som bærer bud om et komplekst problembilde som ofte er i endring på uforutsigbart vis. Flere konsekvenser er åpenbare. Å møte slike pasienter på en god måte krever blant annet tid, særskilt kompetanse, kontinuitet, høy etisk bevissthet, samarbeid - og enkel tilgang på relevant og god forskning som understøtter valg av virkemidler. Forutsetningene er imidlertid sviktende - både tid og kompetanse er mangelvare. Faglig uholdbart
Egentlig avsløres en rystende mangel på god dokumentasjon for nærmest ethvert tiltak som er i bruk i eldreomsorgen. Det er et kunstig fokus mot bruk av legemidler - simpelthen fordi det der finnes økonomiske incentiver til å drive forskning. Nesten ingen studier vurderer effekten av flere behandlingsmetoder samtidig. De over 80 år er fullstendig uutforsket. For de pasientgruppene i vårt samfunn som får mest institusjonsbehandling og mest «multibehandling», er kunnskapsgrunnlaget svakest. Vi skal selvsagt ikke glemme at omsorg er mer enn behandling. Besøk av pårørende og tid til samtale med pleiepersonalet er også viktige «tiltak». Det er også en viss overføringsverdi fra forskning på yngre personer. Men likevel... Det pågår eksempelvis en utstrakt polyfarmasi over alt der eldre mennesker møter fagpersonell - i allmennmedisinen, på sykehusene, i sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Usystematisk erfaring fra sykesengen er inadekvat som metode for å bedømme når legemidlene er til nytte eller ikke - og når de gjør vondt verre. Det er opplagt etisk og faglig uholdbart å fortsette og gi mange eldre et stort antall legemidler over lang tid på dette grunnlaget. Organisering
Det finnes et viss kunnskapsgrunnlag for planlegging av mer effektive måter å organisere tjenestene på, men mye av denne kunnskapen er ikke uten videre overførbar til norske forhold. Her er det egentlig et stort behov for at man i Skandinavia eksperimenterer med forskjellige måter å drive tjenestene på. I Trondheim pågår det eksempelvis flere randomiserte forsøk i eldreomsorgen. En slik setting er nærmest ideell for å drive slik helsetjenesteforskning. Det er en rimelig stor by med oversiktlige forhold, der de med ansvar for drift av kommunal eldreomsorg burde få metode- og gjennomføringsstøtte fra universitet og universitetssykehus. Sykepleieforskning
SBU-rapporten har en særskilt oppsummering av aktuell sykepleieforskning: Særlig på områdene urininkontinens, smerte, hudsår og kognitive sykdommer er det en del studier med relevans for sykepleiere. Eksempelvis finnes det på feltet smertebehandling forsøk med avslappingsteknikk, berøring, musikk, mestring og pasientundervisning. Kilde: Evidensbasert äldrevård. En inventering av det vitenskapliga underlaget: Oslo: SBU, 2003. Opphav:
Det finnes flest kontrollerte behandlingsstudier innenfor området demenssykdommer. Årsaken er selvsagt legemiddelfirmaenes interesse for feltet. For hvert av disse temaene; slagbehandling, infeksjoner, hudsår, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og depresjon, finnes det cirka 50 randomiserte forsøk. Andre virkemidler er svakt evaluert. Det laveste antallet forsøk finnes for palliativ behandling, forvirringstilstander, kronisk smerte og underernæring. Multisykelighet
Et eget problemområde i møtet med de gamle er multisykelighet. Et tenkt tilfelle er illustrert i rammen oppe til høyre på siden: Multisykelighet. Når multisyke eldre personer kommer til konsultasjon, fremkommer en lang rekke symptomer og funn som bærer bud om et komplekst problembilde som ofte er i endring på uforutsigbart vis. Flere konsekvenser er åpenbare. Å møte slike pasienter på en god måte krever blant annet tid, særskilt kompetanse, kontinuitet, høy etisk bevissthet, samarbeid - og enkel tilgang på relevant og god forskning som understøtter valg av virkemidler. Forutsetningene er imidlertid sviktende - både tid og kompetanse er mangelvare. Faglig uholdbart
Egentlig avsløres en rystende mangel på god dokumentasjon for nærmest ethvert tiltak som er i bruk i eldreomsorgen. Det er et kunstig fokus mot bruk av legemidler - simpelthen fordi det der finnes økonomiske incentiver til å drive forskning. Nesten ingen studier vurderer effekten av flere behandlingsmetoder samtidig. De over 80 år er fullstendig uutforsket. For de pasientgruppene i vårt samfunn som får mest institusjonsbehandling og mest «multibehandling», er kunnskapsgrunnlaget svakest. Vi skal selvsagt ikke glemme at omsorg er mer enn behandling. Besøk av pårørende og tid til samtale med pleiepersonalet er også viktige «tiltak». Det er også en viss overføringsverdi fra forskning på yngre personer. Men likevel... Det pågår eksempelvis en utstrakt polyfarmasi over alt der eldre mennesker møter fagpersonell - i allmennmedisinen, på sykehusene, i sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Usystematisk erfaring fra sykesengen er inadekvat som metode for å bedømme når legemidlene er til nytte eller ikke - og når de gjør vondt verre. Det er opplagt etisk og faglig uholdbart å fortsette og gi mange eldre et stort antall legemidler over lang tid på dette grunnlaget. Organisering
Det finnes et viss kunnskapsgrunnlag for planlegging av mer effektive måter å organisere tjenestene på, men mye av denne kunnskapen er ikke uten videre overførbar til norske forhold. Her er det egentlig et stort behov for at man i Skandinavia eksperimenterer med forskjellige måter å drive tjenestene på. I Trondheim pågår det eksempelvis flere randomiserte forsøk i eldreomsorgen. En slik setting er nærmest ideell for å drive slik helsetjenesteforskning. Det er en rimelig stor by med oversiktlige forhold, der de med ansvar for drift av kommunal eldreomsorg burde få metode- og gjennomføringsstøtte fra universitet og universitetssykehus. Sykepleieforskning
SBU-rapporten har en særskilt oppsummering av aktuell sykepleieforskning: Særlig på områdene urininkontinens, smerte, hudsår og kognitive sykdommer er det en del studier med relevans for sykepleiere. Eksempelvis finnes det på feltet smertebehandling forsøk med avslappingsteknikk, berøring, musikk, mestring og pasientundervisning. Kilde: Evidensbasert äldrevård. En inventering av det vitenskapliga underlaget: Oslo: SBU, 2003. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Problemområder
Svenske SBU har nylig publisert en omfattende litteraturgjennomgang for å kartlegge dokumentasjon på
18 viktige områder i eldreomsorgen:
- Kognitive sykdommer - Depresjon - Slag - Parkinsons sykdom - Hjertesvikt - Høyt blodtrykk - Kronisk obstruktiv lungesykdom - Osteoporose og forebyggelse av brudd - Infeksjoner - Urininkontinens - Kronisk smerte - Hudsår - Legemiddelbehandling - Underernæring - Akuttgeriatri - Geriatrisk teamarbeid - Samordnet planlegging - Palliativ behandling. |
| Fakta / Multisykelighet Når multisyke eldre kommer til konsultasjon, fremkommer en lang rekke symptomer og funn som bærer bud om et komplekst problembilde: En 85-årig kvinne kommer til deg. Under konsultasjonen angir hun 16 ulike symptomer og du gjør en rekke funn. - Hun plages blant annet med tretthet om dagen, smerter i magen, forstoppelse, liten appetitt, nedstemthet, urininkontinens, sår på flere tær, ensomhet og at tannprotesen glipper. - Du finner blant annet rask hjerterytme i hvile, bilyder over lungene, ødemer i bena, svakhet i venstre arm og bein, høyt blodtrykk, gangproblemer, falltendens og nedsatt syn, hørsel og hukommelse. - Blodprøvene viser lavt Hb, unormal saltbalanse, høyt blodsukker og forhøyet kreatinin. Hun har falt og slått ryggen hjemme, men røntgen er tatt og viser ingen fraktur. - Kvinnen bor alene hjemme og har ikke hjemmehjelp til vanlig. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 14/03
Arild Bjørndal
