Krever å bli tatt alvorlig
Distriktsmedisin var tema da 60 personer med ulik bakgrunn møttes på Sommarøy utenfor Tromsø i forrige uke. Mange er nå urolige for at dyktige fastleger svikter distriktene. Det er også bekymring for at vikarstafettene fortsetter - samtidig som distriktene etterspør flinke leger med lokalkunnskap. Nå etableres det et kompetansesenter for å ivareta nettopp distriktslegen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Som distriktslege vil jeg bli tatt på alvor, møte alminnelig høflighet fra annenlinjetjenesten og forståelse for våre rammebetingelser. Dette klargjorde allmennlege Anne Hensrud i Bardu da hun fortalte hva hun trenger for å være en god distriktslege.
Anne Hensrud innledet til debatt på den første nasjonale konferansen for distriktsmedisin, på Sommarøy utenfor Tromsø i forrige uke. Til stede var blant andre representanter fra helsetilsyn, direktorat, Legeforeningen og distriktslegene.
- Hvordan kan vi i fellesskap beskrive rammebetingelser, allmennmedisinske oppgaver og faglig innhold - slik at nyutdannede leger aktivt vil velge en karriere som lege på bygda? Dette var hovedspørsmålet arrangørene stilte deltakerne.
- Trivsel og trygghet, var svaret fra legene i salen. Dette utdypet legene med gode arbeidsforhold, trygghet i forhold til backup når de var usikre, trygghet i forhold til skolegang og barnepass samt forståelse for at de også er privatpersoner, ikke bare «doktorn», når de møter pasienter i bygdas kanskje eneste butikk.
Gode rammebetingelser
Anne Hensrud er et godt eksempel på en allmennlege som ikke bare har holdt lenge ut i distrikt, men som også trives der hun jobber. Og trives med jobben sin. For henne har det vært viktig med gode rammebetingelser. - Først da kan man trives også som privatperson, hevder Hensrud. Ifølge allmennlegen fra Bardu innebærer dette blant annet jobbmulighet for ektefelle, en brukbar bolig og barnehageplass. Det er ikke bare å skaffe seg en god praktikant dersom man flytter til en bygd der man ikke kjenner noen fra før. Dessuten må det være forståelse for at legen må ha mulighet til å skille mellom jobb og privatliv. Legen bør også ha mulighet til å skaffe seg en meningsfull fritid. Stabilt fagmiljø
For Anne Hensrud har det også vært viktig med et godt og stabilt fagmiljø. - Det er minst like viktig å stabilisere og beholde dem som er der, som det er å rekruttere nye. Dessuten er det lettere å rekruttere nye dersom man har et stabilt miljø fra før, sier hun. Hensrud legger til at en godt organisert legevaktordning er gull verd. Hun legger heller ikke skjul på at hun synes det er betryggende med en bemannet legevakt. Tett dialog
I små kommuner er det ofte tett dialog mellom de ulike nivåene, både politisk og byråkratisk. Dette setter Anne Hensrud pris på. - Det er viktig med en god dialog med kommuneadministrasjonen og politikere; å kunne løse problemene underveis. - Det er greit med pragmatisme, å la være å ri kjepphester og finne løsninger uten at det nødvendigvis står i noe reglement eller paragrafer. Det må følge ansvar, både faglig og administrativt med myndighet, sier hun.
Betaler legestudents lønn En kommune i Nordland har valgt å subsidiere en medisinerstudent fra kommunen for å dekke legebehovet. SOMMARØY: Gunnar Skjellvik er ordfører i Gildeskål, som er nabokommune med Bodø og har vært uten faste leger siden 1995. Da sluttet begge legene, den ene for å etterutdanne seg, den andre for å arbeide et annet sted. Skjellvik har ikke problemer med å bemanne de to ledige stillingene i bygda med utenlandske vikarer, men han ønsker å ansette to leger på permanent basis. - Vi har forsøkt alt, og det vi har havnet på nå er å subsidiere én av bygdas egne studenter slik at hun forplikter seg til å komme tilbake til oss når hun er ferdig lege, sier Skjellvik. Ordføreren ønsker ikke å gå ut med hvor stor summen er, men utgiftene kan beløpe seg til et tresifret beløp når studenten er ferdig med sin utdanning. Opphav:
Anne Hensrud er et godt eksempel på en allmennlege som ikke bare har holdt lenge ut i distrikt, men som også trives der hun jobber. Og trives med jobben sin. For henne har det vært viktig med gode rammebetingelser. - Først da kan man trives også som privatperson, hevder Hensrud. Ifølge allmennlegen fra Bardu innebærer dette blant annet jobbmulighet for ektefelle, en brukbar bolig og barnehageplass. Det er ikke bare å skaffe seg en god praktikant dersom man flytter til en bygd der man ikke kjenner noen fra før. Dessuten må det være forståelse for at legen må ha mulighet til å skille mellom jobb og privatliv. Legen bør også ha mulighet til å skaffe seg en meningsfull fritid. Stabilt fagmiljø
For Anne Hensrud har det også vært viktig med et godt og stabilt fagmiljø. - Det er minst like viktig å stabilisere og beholde dem som er der, som det er å rekruttere nye. Dessuten er det lettere å rekruttere nye dersom man har et stabilt miljø fra før, sier hun. Hensrud legger til at en godt organisert legevaktordning er gull verd. Hun legger heller ikke skjul på at hun synes det er betryggende med en bemannet legevakt. Tett dialog
I små kommuner er det ofte tett dialog mellom de ulike nivåene, både politisk og byråkratisk. Dette setter Anne Hensrud pris på. - Det er viktig med en god dialog med kommuneadministrasjonen og politikere; å kunne løse problemene underveis. - Det er greit med pragmatisme, å la være å ri kjepphester og finne løsninger uten at det nødvendigvis står i noe reglement eller paragrafer. Det må følge ansvar, både faglig og administrativt med myndighet, sier hun.
Betaler legestudents lønn En kommune i Nordland har valgt å subsidiere en medisinerstudent fra kommunen for å dekke legebehovet. SOMMARØY: Gunnar Skjellvik er ordfører i Gildeskål, som er nabokommune med Bodø og har vært uten faste leger siden 1995. Da sluttet begge legene, den ene for å etterutdanne seg, den andre for å arbeide et annet sted. Skjellvik har ikke problemer med å bemanne de to ledige stillingene i bygda med utenlandske vikarer, men han ønsker å ansette to leger på permanent basis. - Vi har forsøkt alt, og det vi har havnet på nå er å subsidiere én av bygdas egne studenter slik at hun forplikter seg til å komme tilbake til oss når hun er ferdig lege, sier Skjellvik. Ordføreren ønsker ikke å gå ut med hvor stor summen er, men utgiftene kan beløpe seg til et tresifret beløp når studenten er ferdig med sin utdanning. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 06/02
Tine Dommerud
