Rapporterer ikke om risiko i kreftbehandling

Ingen av de regionale helseforetakene har rapportert om hva de gjør for å redusere det høye risikonivået i norsk kreftbehandling. Nå får de refs av Helsetilsynet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Vi ser med bekymring, og en viss grad av undring, på at ledernivået i foretakene ikke følger opp denne typen rapporter og utredninger, sier direktør i Statens Helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, til Dagens Medisin.
- Katastrofale følger
I 2010 fikk alle de regionale helseforetakene oversendt en risikoanalyse for kreftbehandling fra Statens Helsetilsyn, som konkluderte med at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt.
Helsetilsynet beskrev blant annet at det er svært sannsynlig at sen diagnostikk vil få katastrofale følger, som død eller svært alvorlig skade.
Foruten dette ble informasjonsflyt og komplikasjonsovervåking beskrevet som de viktigste risikofeltene av de 16 områdene tilsynet identifiserte.
20-dagersmålet
Etter at Statens Helsetilsyn advarte om risikoen, lanserte statsminister Jens Stoltenberg en ny nasjonal målsetting: At 80 prosent av pasientene skal få startet opp kreftbehandlingen senest 20 dager etter mottatt henvisning.
Til tross for stort fokus på 20-dagers-målet har helseforetakene ikke rapportert tilbake til eier, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), om hva de gjør for å bedre situasjonen.
«Bekymring - og undring»
Dette kom frem da Helsetilsynet sjekket de årlige meldingene fra foretakene for å få oversikt over oppfølgingen fra sykehusene: Ingen av de regionale helseforetakene ga tilbakemelding til HOD i de årlige meldingene for 2011.
- Vi ser med bekymring, og en viss grad av undring, på at ledernivået i de ulike helseforetakene ikke følger opp denne typen rapporter og utredninger. De er godt faglig fundamentert, og virksomhetene selv opplever at utredningene beskriver virkeligheten på en troverdig måte, sier Andresen.
- At man ikke tar dette inn over seg og sikrer at det følges opp i linja ved å fortelle hvordan det går med korrektive tiltak, ser vi altså på med bekymring og undring, sier han til Dagens Medisin.
Tilbakemeldingsarena
Andresen sier de årlige meldingene er en vesentlig tilbakemeldingsarena for oppfølging av styringssignaler fra departementet.
Uten at informasjonen er med i årlig melding, vet en ikke hva, eller om, helseforetakene har gjort noe for å bedre situasjonen innen kreftbehandlingen.
- Vi vet ikke hva de har gjort, og vi vet ikke om opplysninger har blitt gitt på annen måte i styringsdialogen opp til helseforetakene. Det kan hende, men det står i alle fall ikke noe i årlig melding, sier han.
- Det er avgjørende for muligheten til å styre at denne informasjonen er med i meldingene. I dette ligger det en redelighet i å følge opp eiers styringssignaler - og det er viktig for eier å vite hvordan det står til. Hvis de ikke får tilbakemeldinger som er troverdige, er det ikke mulig å allokere ressurser til områder man politisk har fokus på, og de får ikke faktagrunnlaget de trenger for å ta riktige beslutninger, sier Andresen.


SLIK SVARER FORETAKENE
Helse Midt-Norge
- Når det gjelder spørsmålet om årlig melding, erkjenner vi at dette forholdet burde ha vært omtalt der. Det er beklagelig og dumt at det ikke kom med, sier kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i Helse Midt-Norge.
- Men det er altså ikke slik at det ikke har skjedd noe med utgangspunkt i tilsynsrapporten. Punktene som ble identifisert av Helsetilsynet, har det blitt jobbet med konkret, og vi har utarbeidet en plan for kreftomsorgen i Midt-Norge. Denne planen er vedtatt av styret. Det er beklagelig at dette ikke er blitt adressert, og vi jobber nå videre med dette. Vårt nylig opprettede fagledernettverk har dette som fokusområde, sik at vi får et helhetlig pasientforløp i kreftbehandlingen, sier Haukås.
Helse Sør-Øst RHF
- Dessverre oppfattet verken Helse Sør-Øst RHF eller de andre regionale helseforetakene at det skulle rapporteres på arbeidet med denne rapporten i Årlig melding, sier fagdirektør Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst.
- I november 2012 ble rapporteringsspørsmålet drøftet i det nasjonale fagdirektørmøtet, hvor også HOD var til stede. Fagdirektørene deler absolutt Helsetilsynets mål om læring, men hadde ikke oppfattet dette spesifikke kravet. I oppdragsdokumentet for 2013 har HOD klargjort overordnede mål og styringsparameterne for kreftbehandlingen.
-  De helseforetakene i foretaksgruppen som har tilbud til kreftpasienter, og Helse Sør-Øst RHF, fortsatte arbeidet med å styrke kreftbehandlingen i 2011, og de har videreført dette arbeidet i 2012. Rapporten fra Statens Helsetilsyn i 2010 har vært et av flere innspill i dette arbeidet, sier Andersgaard.
Helse Vest
- Overordnet er det først og fremst viktigst at vi jobber kontinuerlig og hardt med å nå målene for utredning på kreftområdet, blant annet basert på rapporten/ analysen du nevner. Tidene for utredning er allerede kortet og målet om 20 dager er klart, sier kommunikasjonsdirektør Beate Aae i Helse Vest.
- Når det gjelder rapporteringen, mener vi at vi følger malen som Helse- og omsorgsdepartementet har lagt. Det rapporteres også på kreftområdet i oppfølgingsmøtene våre med HOD. Helse Vest har også vært opptatt av å formidle arbeidet som gjøres bredere, utover denne rapporteringen, blant annet i vår egen blogg. HF-ene på Vestlandet har rapportering på kreft og 20-dagersregelen i styringsdokumentene de er forelagt. Dette følges tett opp 
- også basert på analysen til Helsetilsynet, sier Aae.
Helse Nord
Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord, mener oppfølgingsrapporten fra Statens helsetilsyn har en betydelig svakhet.
- De har sett på rapporteringen. Dette har vært en skriveteknisk øvelse, og de har ikke spurt hva vi gjorde. Vi får hvert år tilleggsspørsmål til årlig melding, som er et oppdragsdokument på få sider og dermed ikke blir fyllestgjørende for hva vi gjør. Hadde de spurt hva vi har gjort hadde de fått et godt svar. Analysen deres er for så vidt korrekt, det er metoden jeg kritiserer. Sett i etterkant kunne vi rapportert bedre. Men vi vet at dette har vært jobbet med hos oss, og i oppdragsdokumentet for 2013 legges ytterligere trykk på slik at kreftpasienten kommer i fokus, sier Norum.
Dagens Medisin 01/2013

Powered by Labrador CMS